Få land har vært så oversett, blitt så utbyttet og ydmyket de siste 500 år som den kystløse republikken midt i Latin-Amerika.
- Les:
- Les:
Bolivias president Evo Morales har mange utfordringer, ikke minst fra velstående immigranter i det oljerike lavlandet ved Brasil-grensen som vil løsrive seg fra Bolivia og lage en egen stat - i tråd med landets mange tapte kriger og avståtte landområder gjennom historien.
Bolivia er i dag drøyt 1 million kvadratkilometer, under halvparten av hva landet var ved uavhengigheten i 1809. Og ingenting symboliserer landets 200 år med nederlag bedre enn marineministeriet.
Bolivia er kystløst, men har marine selv om kyststripen gikk tapt i den såkalte Stillehavskrigen som Chile vant for 125 år siden.
Bolivia har aldri forsont seg med dette nederlaget, de diplomatiske forbindelsene med Chile er ennå ikke normalisert.
Valgkamper i Bolivia er ofte dominert av valgløfter som lover en slutt på ydmykelsen og hvert år - den 23.mars - markeres El Dia del Mar - Havets Dag.
Da legger bolivianerene sine indre konflikter til side og står sammen om kravet: De vil ha tilbake kyststripen sin!
Spanjoler og kokablader
Tiuhanaco-kulturen i Bolivia går mer enn 3500 år tilbake i historien. I vårt årtusen var høysletta rundt Titicaca-sjøen en del av det mektige Inka-imperiet, før de spanske conquistadorene fant sølv i ufattelige mengder i fjellene.
Potosi ble den største byen i den nye verden, og gruvene i Potosi forsynte det spanske hoffet med ufattelige rikdommer gjennom 250 år.
I moderne tid har det vært gull og tinn, de siste årene gass og olje. Mange er blitt rike, men de færreste av dem er fra Bolivia der flertallet av den indianske urbefolkningen fremdeles lever i bunnløs fattigdom.
De tygger sine koka-blader for å sløve seg ned, eller dempe smerten; enten det er mot sult eller frost, tynn luft eller trist liv. Kokabladene har gjort Bolivia til en versting i verden og gitt landet et dårlig omdømme.
President Evo Morales forsvarer den tusenårige tradisjonen, og vil ikke gå med på at det er Bolivias kokablader har skylden. Han mener at markedet i de vestlige land, altså kokainmisbrukerenes etterspørsel som er problemet.
Minst mot naboene
Det som i utgangspunktet ved selvstendigheten kunne blitt en regional stormakt er i dag et av den vestlige verdens fattigste land.
Bolivia har avstått landområder til både Chile og Peru, Brasil og Agentina. I 1935 fikk den argentinske utenriksministeren Carlos Saavedra Lamas Nobels fredspris for sin fredsmekling i Chaco-krigen, en vanvittig konflikt mellom Bolivia og Paraguay der 100 000 soldater mistet livet. Bolivia som var den mest aggressive part, tapte nye landområder.
En liten europeisk elite har styrt økonomien, de militære har i lange perioder kontrollert politikken.
Det har ikke vært mye å glede seg over for Bolivias inka-etterkommere og aymara-indianere de siste 400 årene.
Ikke rart at Che Guevara forlot Cuba for å føre verdensrevolusjonen videre med utgangspunkt i Bolivias eiendomsløse masser.
Men det er symptomatisk for Bolivias historie at heller ikke det ble det noe av.
Che ble drept av CIA-agenter i 1968 i et importert oppgjør mellom kapitalisme og kommunisme.
Utenlandske interesser har sjelden tatt hensyn til hva bolivianerene selv mener er best for Bolivia.
Landet er vant til å «bli tråkka på», men i de siste årene, under president Evo Morales og hans nasjonalistiske politikk, har det indianske folkeflertallet fått større selvtillit.
Kanskje dette kan forklare den sterke reaksjonen fra påtalemyndigheten i Cochabamba etter den norske kvinnens tillitsbrudd.
- Les: