Fnyser av Interpol-trusler

I går ble det kjent at en av de tre norske kvinnene som er tiltalt i Bolivia, har rømt til Norge.

• Les også: Rømte fra Bolivia med norsk nødpass

Fra Bolivia kommer det trusler om Interpol og at alle midler skal tas i bruk for at 20-åringen fra Lillesand skal arresteres og sendes tilbake.

Til disposisjon for politiet

– Det er ikke meg bekjent at min klient er etterlyst gjennom Interpol, sier 20-åringens advokat Carl Bore til NRK.no.

– Det er ikke noe vi fokuserer på nå, sier han.

– Hvorfor skulle hun etterlyses gjennom Interpol? Jeg kan ikke skjønne at det er noen grunn til det? Politiet vet jo hvor hun her, sier advokaten.

– Hun tok kontakt med norske politimyndigheter idet hun kom til landet. Politiet ser på saken, hun står til disposisjon for dem, sier han.

• Les også: Advokatkrangel etter Bolivia-flukt

Ikke kjent med planene

– Statsadvokaten i Bolivia sier hun rømte til Norge for å unnvike straffeforfølgelse, og at det beviser at hun må være skyldig. Det er ikke tilfellet. Hun vil få saken sin ferdigbehandlet her, og Norge er jo verdensmester i rettssikkerhet, sier Bore.

Han legger til at hadde 20-åringen ønsket å unnvike straffeforfølgelse, ville hun ikke kommet til Norge.

– Da burde hun heller valgt seg ut et land som av ulike grunner har liten praksis med utlevering til andre land, eller hvor det ville være lettere å «gå under jorden», sier han.

Bore sier han verken har rådet eller frarådet klienten sin i å forsøke å komme ut fra Bolivia.

– Det har aldri vært et tema. Jeg ble ikke kjent med denne hjemturen før klienten min var utenfor Bolivia, sier Bore.

Utleverer ikke

Ifølge norsk lov kan ikke norske statsborger utleveres til andre land.

– Helt uavhengig av omstendighetene utleverer ikke Norge egne borgere, sier Petter Dyhre, politiinspektør i Kripos og sjef for Interpols kontor i Oslo.

Dyhre presiserer sterkt at han kun uttaler seg generelt, og ikke spesielt om saken til lillesandsjenta.

Interpol er en internasjonal organisasjon med 188 medlemsland som har politisamarbeid og nettverk på tvers av landegrensene.

Hvis en person som er etterlyst gjennom Interpol blir pågrepet i et annet land enn Norge, kan det risikere å bli utlevert til landet som fremsatte etterlysningen.

Risikerer pågripelse

– Det som vansligvis skjer i slike saker, er at norske myndigheter vil tilby det andre landet å overføre saken til Norge, sier Dyhre til NRK.no.

Han sier en person som er etterlyst gjennom Interpol vil være registrert der helt til landet som har fremsatt etterlysningen får den strøket.

Han vil ikke si hva som kan bli gangen i denne aktuelle saken, men sier generelt at Norge har et godt forhold til flere land når det gjelder å få overført straffesaker.

– Norge har et godt forhandlingsklima med flere land. Flere saker har løst seg, det er det flere eksempler på opp igjennom årene. Men jeg vil ikke spå noe om denne saken, sier Dyhre.

– Det går sjelden raskt å løse slike saker. Man må ta tiden til hjelp. Det vanligste vil være at saken løses ved overføring. Forhandlingsklima med det aktuelle landet og omstendigheter ellers vil spiller inn på hvilken løsning som velges og hvor raskt den vil komme på plass, sier Dyhre.

Kripos er avventende

Norsk politi har bistått bolivianske myndigheter, og i den forbindelse har jenta status som siktet, også i Norge.

Kripos har ennå ikke tatt tatt noen beslutning om å straffeforfølge jenta. I en pressemelding sier Kripos at det vil avvente utspill fra Bolivia.

Det nasjonale statsadvokatembedet bestemmer i samråd med politiet hvilke nordmenn som skal straffeforfølges.

– Vi har ennå ikke fått noen dokumenter fra Bolivia. Det blir derfor prematurt å svare på hvorvidt denne personen skal straffeforfølges i Norge, sier statsadvokat ved det nasjonale statsadvokatembedet, Petter Mandt til NRK.no.

Mandt sier en helhetsvurdering vil komme til å ligge til grunn.

– Det vil avhenge hva som er påstått begått, hvor det har skjedd. Men det bærende vil være at man ikke skal kunne flykte fra en straffbar handling uten å måtte svare for det, sier Mandt, og legger til at normalt så vil det være de mer alvorlige forholdene som man vil søke pådømt i Norge.

Krigsforbrytelser, narkotikasaker av et større omfang og drapssaker kan være eksempler på det.

– Mye har vært sagt i pressen, men lite er kommet til Kripos. Jeg er trygg på at Kripos vil foreta en etterforskningsvurdering når materialet kommer, sier Mandt.