Varslene politiet fikk om Eirik Jensen

Flere ganger i løpet av 15 år skal politiet, Spesialenheten og Kripos ha mottatt tips og varsler om at Gjermund Cappelen ble beskyttet av en polititjenestemann, eller at Eirik Jensen var en «møkkete politimann».

I går ble han dømt til lovens strengeste straff, 21 år, for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj. Dommen i Oslo tingrett er ikke rettskraftig, og Eirik Jensen har avvist alle påstander.

Politimesteren i Oslo åpner for en gransking av hvordan det i det hele tatt kunne være mulig at en høyst betrodd polititjenestemann kunne aktivt bidra til innførsel av store mengder hasj i minst 10 år.

Politiet og Spesialenheten har fått tips fra kriminelle, bekymringsmeldinger fra Kripos og fra politiansatte i politidistriktene. Her er de av varslene som ble nevnt i løpet av rettssaken, og hvor de stoppet opp i systemet:

2000: Spanere i Asker og Bærum reagerte

En mann pågrepet med narkotika fortalte til politiet i Asker og Bærum at Gjermund Cappelen drev storimport av hasj.

– Eirik Jensen ba om å «ta over» ham som informant, har Rolf Meyer sagt i Oslo tingrett.

Delvis basert på opplysningene fra informanten begynte politiet i Asker og Bærum å spane på Cappelen. De fulgte med mens Cappelen hadde et møte med Eirik Jensen, og noen timer senere ringte Cappelen til politiet og spurte hvorfor de spanet på ham.

– Det var det som gjorde oss sinte, fordi vi mente det var han (Jensen) som hadde blåst oss. Etter vårt skjønn fantes det ikke andre mulige forklaringer, sa Rolf Meyer til NRK etter at han hadde vitnet.

De meldte denne mistanken videre til kriminalsjefen, som skulle ta det videre til politimesteren i Asker og Bærum.

• Verken kriminalsjefen i 2000, Ellen Arvesen, eller kriminalsjefen i 2001, Siv Hallgren, husker å ha fått et slikt varsel.
• Politimester i 2000, Arnstein Øverkil, døde i februar 2014
• Torodd Veiding var politimester fra 2002, men sier at han aldri fikk et slikt varsel.
• Tidligere politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, sier at det aldri nådde ham:

– Jeg som politimester fikk aldri høre om disse ryktene. Hvis en polititjenestemann har kjent til dette, burde det vært rapportert opp, men det ble ikke rapportert noe om dette opp til mitt nivå. Da hadde jeg selvfølgelig reagert og fått dette undersøkt, sier Gjengedal til NRK.

2003: Einar Aas varslet om «mulig møkkete politimann»

Etter at Einar Aas ble kriminalsjef i Asker og Bærum, fikk han vite om bekymringsmeldingen spanerne hadde hatt.

– Jeg er redd uttrykket «møkkete politimann» ble brukt. Det var Eirik Jensen, sa Einar Aas i retten.

Han sa at han tok dette videre med daværende politimester Torodd Veiding i Asker og Bærum.

Veiding sier til NRK at han ikke har mottatt en slik bekymringsmelding. Samtidig sier Aas til NRK at han står fast ved det han sa i retten.

2008: Jensen anmeldt

Ekskona til Eirik Jensen anmeldte Jensen for å ha for tette bånd til kriminelle. Spesifikt handlet det om at en narkotikadømt venn bodde hjemme hos Jensen en periode. Spesialenheten henla saken i 2009.

– Denne saken var en sak som oppstod på bakgrunn av at vi fikk en henvendelse fra VG, og ble forevist en rekke bilder som skulle vise at Eirik Jensen hadde kontakt med kriminelle personer. Det var også en sak som ble etterforsket, hvor det ble gjennomført flere avhør, og hvor vår vurdering den gang var at det ikke var grunnlag for straffansvar, sier Jan-Egil 
Presthus, sjef for Spesialenheten.

Fra 2009: Bekymringsmeldinger om Jensen i Oslo

Bekymringsmeldingene kom til Einar Aas også etter at han begynte som leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt i 2009.

Han hadde fortsatt med seg opplysninger om en «møkkete politimann». I tingretten sa Aas at han tok opp bekymringen rundt Jensen med tidligere orgkrim-sjef Iver Stensrud, og med politileder Bård Henriksen.

– Begge gikk god for Jensen, sa Aas i Oslo tingrett, og bekreftet at det ikke ble gjort mer med det.

NRK har forsøkt å få tak i Iver Stensrud siden mandag. I retten forklarte Stensrud at han ikke hadde mottatt det han oppfattet som bekymringsmeldinger:

– Hadde jeg hørt det, hadde jeg nok tatt det opp med kriminalsjefen etter at jeg hadde undersøkt hva dette bunnet ut i, sa Stensrud.

Einar Aas henviser igjen til det han sa i retten.

– Det kan tenkes at jeg har mer på hjertet, men det vil jeg komme tilbake til når det foreligger en rettskraftig dom, sier Aas til NRK.

2010: Kriminelle gikk til Kripos

Gunnar Evertsen og Hilmar Bertheussen ble dømt for amfetaminsmugling i den kjente «Flydroppsaken». De mistenkte at Gjermund Cappelen var informant for politiet og at han hadde tystet på dem.

I 2010 skal de ha gått til Kripos og fortalt at Cappelen var en narkotikasmugler, som ble beskyttet av en politimann. Eirik Jensens navn skal ikke ha blitt nevnt.

De gjorde skjulte opptak fra møtet, der Cappelen blir omtalt ved navn. Ifølge Kripos var ikke opplysningene så konkrete.

– Opplysningene var ikke relevante for denne saken til Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas.

2011: Kriminell: – Jensen får kroner per kilo

En tidligere narkotikadømt vestlending fortalte advokaten sin at han hadde opplysninger om at Eirik Jensen var korrupt, fra 2007.

Opplysningene handlet konkret om at Jensen fikk betalt per kilo hasj Gjermund Cappelen smuglet inn. De skulle blant annet komme fra Eirik Jensens barndomsvenn, som også er dømt for hasjsmugling.

Mannens advokat, Reidar Andersen, mente at han måtte gå til Spesialenheten med opplysningene.

– Det jeg hørte opprørte meg, sier Andresen til NRK.

I 2011 gikk han med på det, og de varslet Spesialenheten i Bergen.

Advokat Paal Henrich Berle i Spesialenheten tok imot tipset om at Cappene betalte Jensen et bestemt pr. kilo hasj. I retten forklarte Berle at han var svært skeptisk i starten, men at vestlendingen også hadde detaljerte opplysninger om nettverket rundt Cappelen.

Berle tok det med til Kripos og Ketil Haukaas, som skulle undersøke muligheten for å etterforske Jensen. I møter med Kripos 9. mai og 22. juni 2011, ble det avtalt at Kripos skulle undersøke dette videre.

Etter tilbakemeldingen fra Kripos ble saken henlagt.

Kripos-sjef Kjetil Haukaas sier de har gitt betydelig bistand til Spesialenheten.

– Hva Spesialenheten gjorde videre, vet ikke jeg. Spesialenheten er uavhengig, og hvordan de velger å etterforske og fatte avgjørelser er deres ansvar. Vi har ikke fullmakt til å henlegge saker, sier Haukaas til NRK, og legger til:

– Kripos har ingen interesse i å beskytte folk som begår straffbare handlinger selv om det skulle være politifolk.

Spesialenheten: Lett å være etterpåklok

Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus svarer dette om saken i 2011:

– Tipseren ønsket ikke å fremstå for Spesialenheten, men vi undersøkte da selve tipset og troverdigheten til tipseren, slik den ble vurdert den gangen. Det skjedde med bistand fra Kripos, hvor tilbakemeldingen fra Kripos, etter at de hadde gjennomført undersøkelser, var at de ikke hadde opplysninger som var av relevans i forhold til de straffbare forhold.

– Etter dommen i går, hva tenker du nå om at dere henla sakene?

– Det jeg tenker i forhold til det, er at en sak må avgjøres der og da, på bakgrunn av den kunnskapen man har. Så er det klart at når man kommer litt videre på veien, og får helt andre opplysninger, så vil det kunne reise spørsmål om man kunne gjort mer tidligere. Jeg synes egentlig det er et vanskelig spørsmål. Det er lett å være etterpåklok, men man må tenke på hva man faktisk hadde av kunnskap den gangen saken ble vurdert, svarer Presthus.

Justisminister Per-Willy Amunsen har nå varslet en gransking av politiet i lys av Eirik Jensen-saken.