– Vi er i stor grad i ferd med å lykkes

Bjørn Guldvog, som selv ble satt i karantene rett etter at regjeringen innførte noen av de strengeste tiltakene noen sinne, sier til NRK at det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til koronaviruset.

– Vi har valgt å slå ned epidemien så godt vi kan. Det er for å vinne mer tid, få mer kunnskap og kunne gi bedre behandling til alle, sier helsedirektøren.

Han mener dette gir helsemyndighetene rom til er analysere erfaringer fra andre land og bruke disse til å fatte enda bedre beslutninger i Norge.

– Vi er i stor grad i ferd med å lykkes med dette. Vi vet ikke hvor langt vi klarer å slå ned denne epidemien, men vi ser ganske kraftig synkende tall hvis vi sammenligner med det vi kunne hatt hvis vi ikke hadde hatt disse kraftige tiltakene, sier han.

– Når vi ser på de rapportene vi nå får hver dag både tall for nye smittede, sykehusinnleggelser og pasienter til intensivbehandlingder, er det grunn til en viss optimisme, legger han til.

• Les også: Koronatiltakene videreføres til over påsken

Målet er å få det såkalte reproduksjonstallet ned til 1.

– Jeg tror vi er i ferd med å bevege oss langt ned mot 1. Jeg tror ikke vi er der helt ennå, men dette modellerer nå våre dyktige kolleger på Folkehelseinstituttet, og de vil levere en rapport på fredag om hvordan utviklingen er, sier Guldvog.

Beregningen baserer seg på tall som ligger 1-2 uker tilbake i tid. Foreløpig ser vi en indikasjon på at tiltakene fungerer, mener Guldvog.

– Før vi har sett at det er en trend som vedvarer over tid kan vi ikke si hvor godt det virker. Men at tiltakene har effekt, er jeg ikke i tvil om i dag, sier han.

• Alt om koronaviruset
• NRK svarer: korona

Leter etter løsninger for barna

Tiltakene kan bli langvarige, men det kan bli mulig å lempe på noen av dem etter hvert.

– Det er ikke noe hemmelighet at mange ønsker å se om vi kan få bedre løsninger for barna våre. Det letes med stor iherdighet etter løsninger for å gi flere barn barnehageplass og skole. Samtidig er det en diskusjon om hvor stor andel av spredningen som skjer gjennom barna, og det får vi mer informasjon om fra dag til dag, sier Guldvog.

• Les også: Camilla Stoltenberg om krisen: Tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder

Guldvog tror vi vil finne nye måter å organisere samfunnet på, som gjør at smitterisikoen blir lavere.

– Vi kan ikke ha denne tilnærmingen hele tiden. Vi må overlevere en stafettpinne til noe som kan ta over. Da tror vi hovedsporet er at vi kan teste mange, mange flere enn i dag, sier han.

• Les også: Nedgang i antall koronainnlagte, for andre gang på fire dager

I tillegg planlegges det for å få hjelp gjennom sporingsteknologi, videreutvikle planer for å isolere syke og sette nærkontakter i karantene.

– Det vil gi oss en mekanisme som når vi får oppblussing av viruset, som en liten ulmebrann, kan vi raskt ha tiltak for å slukke dette, sier Guldvog.

Tror på sommerferie

Det er foreløpig usikkert om vi kan være trygge på en eventuell flokkimmunitet. Mens vi venter på en vaksine, håper Helsedirektoratet også på en forebyggende medisin, slik man har for malaria.

Neste uke skal regjeringen beslutte hvordan vi skal oppføre oss etter 13. april.

– Jeg tror det blir sommerferie i år. Men det henger sammen med hva vi oppnår i de tidlige fasene. Det kan bli korte ferier på en del av oss, sier han.

• Les også: Idrettspresidenten ber alle forbund lage «koronavettregler»

– Høy tillit

Fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, mener det ikke er så stor forskjell på Norges strategi og landene som har portforbud.

– Vi har høy tillit til hverandre, og de fleste følger reglene. Vi tror tiltakene kan være vel så gode som mer dramatiske tiltak i andre land. Hvis vi får smittetallet ned, er vi i en annen situasjon, sier Naktstad til NRK.

• Les også: Over 51.000 har meldt inn mulige korona-symptomer

– De aller strengeste tiltakene er det ingen som ønsker lenger enn nødvendig. Vi håper å kunne slippe opp etter hvert og erstatte det med intensiv smitteoppsporing og tiltak som grunnleggende avstand til hverandre og at vi holder oss hjemme hvis vi er syke. Hvis alle er flinke til det, er ikke behovet for de strengeste tiltakene så stort, sier han.