– Gjør uakseptabel oppførsel ham til en drapsmann?

Både Henning Hotvedt (39) og personer i hans omgangskrets har fortalt om at han utsatte sin eks-samboer for et voldtektsforsøk etter at det var blitt slutt mellom dem.

– Tiltalte har aldri lagt skjul på hendelsen med uønsket seksuell aktivitet. Det er en hendelse han skjemmes over, som bidrar til å kaste et dårlig lys over ham, og som han har hatt dårlig samvittighet for, sier forsvarer Brynjar Meling.

– Men er slike hendelser noe som gjør ham til en mulig drapsmann? Eller er det at han forklarer seg om slik uakseptabel oppførsel, noe som styrker hans troverdighet?

Henning Hotvedt (39), som er tiltalt for å ha drept Kristin Juel Johannessen (12), ser ned i bordet.

Tolvåringen ble funnet kvalt og drept 5. august 1999.

Advarer juryen mot frykt for å skuffe Kristins familie

Hotvedt er for andre gang tiltalt for drapet, etter tidligere å ha blitt først dømt og deretter frikjent for det.

Bak Hotvedt i Borgarting lagmannsrett sitter Kristins mor, far og søster. De har i 17 år kjempet for å finne svar på hvem som tok livet av deres datter og søster.

Meling advarer i sin prosedyre juryen mot å la ønsket om å gi familien svar, bli altoverskyggende.

– De etterlatte har opplevd det mest smertefulle foreldre og søsken kan oppleve. De har vært gjennom prosesser med rettsrunder tidligere, og de har selv nedlagt et stort stykke arbeid og utøvd press mot politiet for å få dem til å gjenoppta saken, sier Meling.

– Faren med det sett fra et rettsperspektiv er at man ikke må tenke at «nå skal vi ikke sende denne stakkars familien hjem uten et svar». Det er et psykologisk element i det som dere må være oppmerksomme på, sier Meling til juryen.

– Hans store problem er at han ikke har alibi

Henning Hotvedt har forklart at han var på båttur sammen med eks-samboeren og deres to felles barn i dagene før Kristin ble drept. Turen endte med at eks-samboeren tok med seg ungene og båten og stakk av fra Hotvedt etter en krangel.

Hotvedt kom seg til et vennepar, hvor han overnattet fra 4. august til 5. august, den dagen Kristin ble drept.

Han har forklart at han dro fra venneparet ved 14-tiden 5. august. Siden har han ikke vært sammen med andre personer før han ved 20.30-tiden dro til en barnebursdag hos broren sin.

Kristin syklet hjemmefra ved 18.30-tiden 5. august for å ta et kveldsbad sammen med en venninne. Klokken 21.15 ble hun meldt savnet til politiet, og da hadde familie og venner allerede satt i gang en storstilt leteaksjon.

– Hennings store problem er at han ikke har alibi mellom kl 14 og når han kommer til broren i 20.30-tiden. At man ikke har alibi, er et problem, men derifra til å si at han ut fra det må være gjerningsmannen, er det et godt stykke, sier Meling.

Han minner også om at vitner har forklart at Hotvedt oppførte seg helt normalt da han ankom brorens hus den aktuelle kvelden.

– Aktor har skildret ham som nedbrutt og ustabil, at det var i ferd med å tippe over for ham, og at han hadde behov for psykologhjelp. Hvor sannsynlig er det da at han bare timer etter et drap skal opptre så kaldt og rolig?, spør Meling.

Sa han hadde gjort noe utilgivelig

Mens aktor Alf Martin Evensen i sin prosedyre tegnet et bilde av tiltalte som en mann som slet psykisk sommeren Kristin ble drept, som var irritert fordi han hadde dårlig økonomi, og som passer med vitners beskrivelser, mener forsvarer Meling bildet ikke er like entydig.

Tiltaltes tidligere samboer har fortalt i retten at Hotvedt etter at det ble slutt mellom dem i mai 1999, forgrep seg på henne. Dette har også Hotvedt selv forklart.

– Hun fortsatte til tross for den uønskede hendelsen å være venn med Henning, sier Meling.

Både eks-samboeren og hennes venninne har fortalt at tiltalte flere ganger truet med å ta livet sitt etter samlivsbruddet.

Eks-samboerens venninne har fortalt retten at hun møtte Hotvedt kort tid etter drapet på Kristin, i midten av august 1999, og at han da truet med å ta livet sitt.

– Han hadde det ikke greit og sa at han hadde gjort noe utilgivelig. Men han sa aldri hva det var, sa hun da hun vitnet.

Meling understreker overfor retten at verken venninnen eller noen av de andre som visste om tiltaltes trusler om å skade seg eller ta livet sitt, satte det i sammenheng med drapet på Kristin.

– De mente at det hadde sammenheng med overgrepet på eks-samboeren. Det var ingen som sa at «det går en drapsmann fri her, og vi har en venn som heter Henning som sier at han har gjort noe utilgivelig».

– Kan ikke feste lit til vitners hukommelse

Meling minner juryen på at det er 17 år siden drapet, og at han mener man derfor i mindre grad kan feste lit til vitners hukommelse.

Som eksempel nevner han at ett vitne har forklart at hun mente Kristin hadde hvit sykkelhjelm, mens hjelmen i virkeligheten var mørk.

– Det beviser at man ikke kan stole på hukommelsen til et vitne etter 17 år, ikke i en så alvorlig sak, sier Meling.

– Ikke kontroll på hvem som hadde tilgang til bevisene

Dagen etter at Kristin ble funnet drept, ble hun obdusert, og neglene hennes ble sikret med tanke på om man kunne finne spor etter gjerningsmannen.

I mange år fant man bare Kristins eget DNA på neglene, men ny og bedre teknologi gjorde at rettsmedisinerne forsøkte igjen i fjor. Da kom gjennombruddet. På Kristins negler fant de DNA fra to personer: Fra Kristin selv og fra tiltalte Henning Hotvedt.

Meling har hele tiden satt spørsmål ved hvordan neglene er blitt oppbevart i alle årene som er gått etter drapet, med tanke på om tiltaltes DNA kan ha smittet over på neglene fra for eksempel beslag fra tiltalte.

– Politiet kan ikke dokumentere hvordan bevisene er blitt oppbevart sammenhengende. Neglene lå i lynlåsposer, uten annen forsegling, som gjør at en ikke vil merke det om noen har rørt bevisene. Det er heller ikke kontroll på hvem som har hatt tilgang til bevisene, sier Meling.

– Det er ikke nødvendig å spørre om eller antyde at politiet plantet bevis. Det er bare nødvendig å spørre seg om dette åpner for den grad av tvil at det må komme tiltalte til gode.