Forskeres råd til Koronakommisjonen: Mer heltid gir bedre smittevern på sykehjem

Kommunene må sørge for flere heltidsansatte på sykehjemmene for å hindre smitte. Det er anbefalingen fra en forskergruppe som har utredet sykehjemssmitten for Koronakommisjonen.

Villa Skaar Valstad sykehjem i Eidsvoll

Ved sykehjemmet Villa Skaar Valstad i Eidsvoll ble samtlige 23 beboere smittet, og 9 døde. Her er FHI på befaring på sykehjemmet i november 2020.

Foto: NADIR ALAM / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I april 2020 tok koronaviruset 85 liv på norske sykehjem. Det ble den dødeligste måneden under koronapandemien til nå.

Frem til februar i år tok viruset livet av 291 norske sykehjemsbeboere.

Det utgjør i underkant av 1 prosent av hele sykehjemspopulasjonen i Norge.

Langt flere har det siste året blitt rammet av frykt, isolasjon og strenge smitteverntiltak på norske sykehjem.

Utredet for Koronakommisjonen

På oppdrag fra Koronakommisjonen har en forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning nå gransket hvordan viruset rammet de eldste og mest sårbare i Norge.

I den såkalte underlagsrapporten som nå er levert Koronakommisjonen har forskerne også gitt flere klare anbefalinger til kommisjonen, som legger frem sin rapport i neste uke.

Forskerne anbefaler endringer i måten kommunene organiserer sykehjemmene på:

Frode Jacobsen

MER HELTID: Forskningsleder Frode F. Jacobsen ved Senter for omsorgsforskning har utredet sykehjemssmitten for Koronakommisjonen.

Foto: Senter for omsorgsforskning

– En større grad av heltidsansatte, og flere tjenester på egen kjøl. Som kjøkkendrift og ikke minst at renholdsdrift blir en del av den integrerte sykehjemstjenesten, oppsummerer forskningsleder Frode F. Jacobsen til NRK.

Han viser til at små stillingsbrøker og mange deltidsansatte med flere arbeidsgivere øker risikoen både for å få smitte inn i sykehjemmene, men også å spre smitten mellom institusjoner.

– Folk har hatt stillinger over kommunegrenser, småstillinger på flere sykehjem. Noen har kanskje jobbet både i restaurantbransjen og på sykehjem. Det har gjort sykehjemmene veldig sårbare og har vært et hyppig tema når vi har intervjuet folk, sier han.

Undersøkte fem sykehjem

Forskerne har gjort dybdeintervjuer med ansatte på fem ulike sykehjem. Samtlige sykehjem er anonymisert med fiktive navn i rapporten.

Noen av sykehjemmene som er undersøkt, ble hardt rammet av viruset, og hadde mange dødsfall. Andre hadde knapt smitte i det hele tatt.

Tall forskerne har hentet inn viser at 4 av 10 koronadødsfall på sykehjemmene skjedde på bare 10 institusjoner.

Det var altså noen få sykehjem som ble svært hardt rammet av viruset.

Koronadødsfall ved norske sykehjem

Måned

Antall

Mars 2020

12

April 2020

85

Mai 2020

14

Juni 2020

8

Juli-oktober 2020

5

November 2020

36

Desember 2020

44

Januar 2021

67

Februar 2021

20

Totalt

291

Kilde: Erfaringer med covid-19 i norske sykehjem. Senter for omsorgsforskning

– Svært kostbart

I kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS mener de forskernes konklusjoner er interessante, men sier tiltakene som foreslås vil bli kostbare.

Portrett av Helge Eide, direktør for interessepolitikk, KS

SVÆRT KOSTBART: Områdedirektør Helge Eide i KS mener det blir krevende både å finne flere sykepleiere å ansette, og å finne penger i budsjettene.

Foto: Johnny Syversen

– Hvis du skulle øke grunnbemanningen i kommunene så mye at det virkelig slo ut for antall heltidsstillinger, så ville det bli svært kostbart. Det vil måtte kreve kraftig økning i overføring til kommunene, sier områdedirektør Helge Eide i KS til NRK.

Han mener en så stor oppbemanning vil bli vanskelig, ikke bare av økonomiske årsaker.

– Her er det ikke bare pengene som vil være det krevende, men også antall personer med fagkompetanse tilgjengelig. Vi vet allerede i dag at sykepleiere er den gruppen der det er mest krevende å finne kvalifisert personell i kommunene.

Bygningsmasse har stor betydning

Forskerne fant også at bygningstekniske forhold kan ha hatt stor betydning for smittespredningen. De anbefaler derfor et mye større fokus på hvor godt egnet sykehjemsbygningene er for å opprettholde smittevern.

Aftensol

Etasjeoversikt fra sykehjemmet som er gitt det fiktive navnet Aftensol i forskernes rapport. Her ble ti beboere smittet, og fem døde.

Foto: Faksimile / Senter for omsorgsforskning

– Bygningsmessige ting er et viktig tema i rapporten vår. Det ble påpekt i flere av intervjuene vi hadde. Noen sykehjem har virkelig slitt med eldre bygningsmasse. Det å få til godt smittevern har vært en stor utfordring, sier Jacobsen.

Da Folkehelseinstituttet var på befaring ved sykehjemmet Villa Skaar i Eidsvoll i november 2020, kom FHI til samme konklusjon.

Samtlige 23 beboere ved sykehjemmet ble smittet, og 9 beboere døde. FHI mente trange korridorer og oppholdsrom medvirket til smittespredningen.

«Sykehjemmet har trange beboerrom og felleslokaler, inkludert pauserom, møterom, kontor og garderober, så beboere og ansatte er i tett kontakt med hverandre gjennom hele arbeidsdagen», konkluderte FHI i inspeksjonsrapporten.

Koronakommisjonen legger frem sin rapport 14. april.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.10.2021
2 486
Smittede siste 7 dager
99
Innlagte
884
Døde
4 191 957
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger