I april 2020 tok koronaviruset 85 liv på norske sykehjem. Det ble den dødeligste måneden under koronapandemien til nå.
Frem til februar i år tok viruset livet av 291 norske sykehjemsbeboere.
Det utgjør i underkant av 1 prosent av hele sykehjemspopulasjonen i Norge.
Langt flere har det siste året blitt rammet av frykt, isolasjon og strenge smitteverntiltak på norske sykehjem.
Utredet for Koronakommisjonen
På oppdrag fra Koronakommisjonen har en forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning nå gransket hvordan viruset rammet de eldste og mest sårbare i Norge.
I den såkalte underlagsrapporten som nå er levert Koronakommisjonen har forskerne også gitt flere klare anbefalinger til kommisjonen, som legger frem sin rapport i neste uke.
Forskerne anbefaler endringer i måten kommunene organiserer sykehjemmene på:
– En større grad av heltidsansatte, og flere tjenester på egen kjøl. Som kjøkkendrift og ikke minst at renholdsdrift blir en del av den integrerte sykehjemstjenesten, oppsummerer forskningsleder Frode F. Jacobsen til NRK.
Han viser til at små stillingsbrøker og mange deltidsansatte med flere arbeidsgivere øker risikoen både for å få smitte inn i sykehjemmene, men også å spre smitten mellom institusjoner.
– Folk har hatt stillinger over kommunegrenser, småstillinger på flere sykehjem. Noen har kanskje jobbet både i restaurantbransjen og på sykehjem. Det har gjort sykehjemmene veldig sårbare og har vært et hyppig tema når vi har intervjuet folk, sier han.
Undersøkte fem sykehjem
Forskerne har gjort dybdeintervjuer med ansatte på fem ulike sykehjem. Samtlige sykehjem er anonymisert med fiktive navn i rapporten.
Noen av sykehjemmene som er undersøkt, ble hardt rammet av viruset, og hadde mange dødsfall. Andre hadde knapt smitte i det hele tatt.
Tall forskerne har hentet inn viser at 4 av 10 koronadødsfall på sykehjemmene skjedde på bare 10 institusjoner.
Det var altså noen få sykehjem som ble svært hardt rammet av viruset.
– Svært kostbart
I kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS mener de forskernes konklusjoner er interessante, men sier tiltakene som foreslås vil bli kostbare.
– Hvis du skulle øke grunnbemanningen i kommunene så mye at det virkelig slo ut for antall heltidsstillinger, så ville det bli svært kostbart. Det vil måtte kreve kraftig økning i overføring til kommunene, sier områdedirektør Helge Eide i KS til NRK.
Han mener en så stor oppbemanning vil bli vanskelig, ikke bare av økonomiske årsaker.
– Her er det ikke bare pengene som vil være det krevende, men også antall personer med fagkompetanse tilgjengelig. Vi vet allerede i dag at sykepleiere er den gruppen der det er mest krevende å finne kvalifisert personell i kommunene.
Bygningsmasse har stor betydning
Forskerne fant også at bygningstekniske forhold kan ha hatt stor betydning for smittespredningen. De anbefaler derfor et mye større fokus på hvor godt egnet sykehjemsbygningene er for å opprettholde smittevern.
– Bygningsmessige ting er et viktig tema i rapporten vår. Det ble påpekt i flere av intervjuene vi hadde. Noen sykehjem har virkelig slitt med eldre bygningsmasse. Det å få til godt smittevern har vært en stor utfordring, sier Jacobsen.
Da Folkehelseinstituttet var på befaring ved sykehjemmet Villa Skaar i Eidsvoll i november 2020, kom FHI til samme konklusjon.
Samtlige 23 beboere ved sykehjemmet ble smittet, og 9 beboere døde. FHI mente trange korridorer og oppholdsrom medvirket til smittespredningen.
«Sykehjemmet har trange beboerrom og felleslokaler, inkludert pauserom, møterom, kontor og garderober, så beboere og ansatte er i tett kontakt med hverandre gjennom hele arbeidsdagen», konkluderte FHI i inspeksjonsrapporten.
Koronakommisjonen legger frem sin rapport 14. april.