Det pågår flere debatter om smitterisiko for både elever og ansatte i barnehager og skoler. Fortsatt er det ting vi ikke vet om smitte, omikron, pandemiens utvikling og konsekvenser, men vi har heldigvis mye og god kunnskap.
Vi er opptatt av at diskusjonen om smitte i barnehager og skoler er kunnskapsbasert og at ansatte, foreldre og elever er godt kjent med hva vi nå vet om smitte, risiko for sykdom og begrunnelser for ulike smitteverntiltak.
Her er fem grunner til at det er trygt i barnehager og skoler:
1. Det er moderat med smitte i barnehager og skoler
I de fleste tilfellene der det er smitte i barnehager og skoler er det få smittede, selv om det forekommer enkelte større utbrudd med mange smittede, og disse får mye oppmerksomhet. Tallene viser at det ikke er vesentlig høyere smitterisiko for ansatte i barnehager og skoler enn i den generelle befolkningen.
2. Barn og unge smitter i begrenset grad andre på skolen eller i barnehagen
Undersøkelser viser at barn i barnehage og skole har smittet hverandre i liten grad. Det er også forholdsvis lite smitte fra barn til voksne i barnehager og skoler. Den største smittespredningen skjer sannsynligvis i hjemmet.
I tillegg er erfaringen at det kan være større smittespredning i sosiale situasjoner.
I ukene fremover forventer vi at omikronvarianten gir betydelig økt smitte i hele samfunnet. Da må vi også være forberedt på at vi kan få noe mer smitte i barnehager og skoler.
3. Ansatte er godt beskyttet av vaksinen
92 prosent av de ansatte i barnehager og skoler har fått to vaksinedoser, og er derfor svært godt beskyttet mot alvorlig sykdom.
I løpet av uke 2 vil 65 prosent ha fått tilbud om oppfriskningsdosen, som vil øke beskyttelse også mot mild sykdom.
Svært få ansatte i barnehager og skoler har vært lagt inn på sykehus under deltabølgen. Risiko for sykehusinnleggelse er generelt lav for vaksinerte under 65 år og vaksinerte har kortere sykehusopphold enn uvaksinerte.
Foreløpige tall viser at omikron sjeldnere fører til sykehusinnleggelser enn tidligere virusvarianter.
4. Barn og unge blir sjelden alvorlig syke av covid-19
Til nå har det vært om lag 200 barn og unge innlagt på sykehus gjennom de to årene pandemien har vart.
Gjennomsnittlig varighet av sykehusopphold er 1 døgn, noe som tyder på lite alvorlig sykdom selv om de havner på sykehus.
Til sammenlikning er det i en vanlig influensasesong ca. 500 innlagte barn og unge. Foreløpige undersøkelser tyder på at omikron reduserer sannsynligheten for innleggelse ytterligere.
5. Jevnlig testing er et effektivt smitteverntiltak
Kunnskapsgrunnlaget har vist at jevnlig testing av barn og unge og ansatte i barnehager og skoler er effektivt for å redusere smitte – like effektivt som at kontakter i skole og barnehage settes i karantene.
Studier viser at jevnlig testing gir mer tilstedeværelse på skolen enn karantene av skolekontakter, og effektivt begrenser videre smitte ut i samfunnet.
De fleste høyinntektsland velger nå jevnlig testing fremfor kontaktreduserende tiltak. Med god tilgang til tester vil jevnlig testing bidra til at barn og unge får være mest mulig i barnehagen og på skolen.
Nå som de aller fleste over 18 år er godt beskyttet mot alvorlig sykdom gjennom to – og etter hvert tre – vaksinedoser, er smitteverntiltak først og fremst begrunnet i behov for å hindre overbelastning i helsevesenet.
Når mange blir smittet samtidig, vil deler av befolkningen trenge legehjelp og innleggelse på sykehus. Det er en fordel for både pasienter og helsepersonell at ikke for mange trenger hjelp samtidig.
Åpne barnehager og skoler er avgjørende for barn og elevers utvikling og læring – både sosialt og faglig. Opplæring er en grunnlovsfestet rettighet og regjeringen legger til grunn at tiltaksbyrden for barn og unge skal være så lav som mulig under pandemien.
Tiltak i barnehager og skoler skal være godt begrunnet, være effektive og nødvendige for å hindre smittespredning og samtidig ha minst mulig negative konsekvenser for barn og unge.
Vi har nå kunnskap som viser at jevnlig testing er et effektivt smitteverntiltak som er lite inngripende i barn og unges hverdag. Dette er veldig gode nyheter.
Kombinasjonen av god vaksinedekning og jevnlig testing, gjør at vi kan redusere bruken av smitteverntiltak som er mer inngripende i barn og unges liv.
Trafikklysmodellen ble utviklet for at barnehager og skoler skulle kunne holdes åpne og gi et så godt tilbud som mulig til barn og unge – selv med mye smitte og strenge tiltak ellers i samfunnet.
Modellen ble innført i en tidlig fase av pandemien før vaksinasjon og mulighet for jevnlig testing.
Trafikklysmodellen kan fortsatt være nødvendig i noen situasjoner, men jevnlig testing er å foretrekke og kan gjøre bruk av trafikklysmodellen overflødig. Dette er noe utdanningsmyndighetene og helsemyndighetene ser nærmere på.
Ansatte i barnehager og skoler har gjort en formidabel innsats så langt i pandemien.
Smitteverntiltakene i barnehager og skoler må også fremover bygge på kunnskap og innrettes slik at de er mest mulig skånsomme og treffsikre – og samtidig gi trygge arbeidsplasser og arenaer for barn og unges læring og trivsel.
