Hopp til innhold

FHI anslår 3–4 millioner smittede i vinter – anbefaler å lette på tiltak

Flere millioner nordmenn kan bli smittet av omikronvarianten de neste månedene, og 12-13.000 kan trenge sykehusbehandling. FHI anbefaler likevel at de fleste smitteverntiltakene trappes ned.

Test på Gardermoen

Norge er inne i en vinterbølge med omikronsmitte, skriver FHI i sin siste risikovurdering. Instituttet anbefaler å trappe ned de fleste koronatiltakene.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I en fersk risikovurdering skriver FHI at mellom 3 og 4 millioner mennesker kan bli smittet av omikron frem til juni.

De anbefaler likevel at de fleste tiltakene mot epidemien gradvis trappes ned.

– Vi sier at det nå er grunnlag for å lette på tiltak og gjøre det i løpet av kort tid, og at det må gjøres en avveining av hvilken risiko man vil ta for hvor stor belastningen kan bli på sykehus, kommunehelsetjeneste og samfunnet forøvrig, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK.

Stoltenberg: – Mye peker i gal retning

INGEN VEI UTENOM: FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener vi ikke kan skyve epidemien foran oss.

Instituttet ser nå for seg at smittetoppen i Norge først vil bli nådd i siste halvdel av februar og begynnelsen av mars.

På det meste kan mellom 40.000 og 125.000 bli smittet per dag.

Til sammen vil mellom 3 og 4 millioner trolig bli smittet innen juni.

Sykehusene bør forberede seg på mellom 25 og 300 nye innleggelser per dag og mellom 300 og 1000 samtidig inneliggende pasienter.

– Helsetjenesten og andre viktige funksjoner i samfunnet må ha planer for å håndtere flere pasienter og større sykefravær, sier Stoltenberg.

Trolig vil det ikke være mer enn 175 pasienter som har behov for respiratorbehandling.

– Det som er annerledes er at risikoen nå er på nivå med det vi vanligvis lever med, og da setter man ikke tiltak inn som rammer hele befolkningen, sier Stoltenberg.

– Noen grupper tilbys for eksempel en fjerde dose nå.

– Bedre å bli smittet nå enn senere

FHI peker på at omikronvarianten sprer seg så raskt at det vil kreve svært sterke tiltak over tid å bremse smittebølgen.

Fordi vaksinasjonsprogrammet er så godt som fullført og mange har en fersk oppfriskningsdose, kan det være bedre å bli smittet nå enn senere, skriver instituttet.'

– Vi kjenner ikke til noe nært forestående teknologisk gjennombrudd som kan endre epidemihåndteringen fullstendig, og som derfor kan begrunne å holde epidemien under sterk kontroll fram til dette gjennombruddet, skriver FHI.

Camilla Stoltenberg peker på at mange nå har ferske oppfriskningsdoser.

– Det som er situasjonen i Norge er at vi har en befolkning som nylig har fått tredje dose og har god beskyttelse mot sykdom og innleggelse. Det er bedre å bli smittet når man er i den situasjonen enn etterhvert som vaksineeffekten går noe ned, sier Stoltenberg.

Hun understreker at hun ikke mener at folk dermed bør gå inn for å bli smittet:

– Jeg vil ikke anbefale folk å oppsøke smitten, både fordi det også er en risiko for å bli alvorlig syk, og det er veldig mange som blir smittet nå uansett. Så man trenger strengt tatt ikke å oppsøke den, den kommer til å oppsøke oss før eller senere, sier Stoltenberg.

Tiltak vil ikke gi færre smittede

FHI har gjort beregninger av hva som kan skje dersom regjeringen slipper opp tiltakene helt eller delvis på ulike datoer fremover:

  • En full gjenåpning 1. februar kan føre til en betydelig bølge av innleggelser som topper seg med 250–350 daglige innleggelser i siste halvdel av februar og begynnelsen av mars.
  • En moderat gjenåpning 1. februar (60 %) reduserer bølgens størrelse og toppunkt.
  • Dersom full gjenåpning skjer 15. februar vil de daglige innleggelsene toppe ut mellom 100–300.

Forskjellen mellom de ulike gjenåpningstidspunktene er ifølge FHI i hovedsak varigheten av epidemien.

Instituttet skriver at nytten av tiltak nå er å redusere bølgetoppen, mens smitteverntiltak bare i liten grad vil redusere antall smittede til sammen.

– Det kan komme nye varianter, og det er en fase nå der det blir mange innleggelser og mye smittespredning, og det vil også være dødsfall, sier Stoltenberg.

Danmark fjerner restriksjoner

Korona vil ikke lenger regnes som en samfunnskritisk sykdom i Danmark.

– Fra 1. februar er Danmark igjen åpent. Helt åpent, sier statsminister Mette Frederiksen onsdag ettermiddag.

Danmarks statsminister Mette Fredriksen.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen

Foto: Philip Davali

For danskene betyr det slutt på munnbind og koronapass. De kan igjen fylle stadioner for konserter og fotballkamper.

Men innreisereglene vil vare noen uker til.

Smitten i Danmark er på rekordnivåer med over 45.000 daglige smittetilfeller, men smitten gjenspeiles i liten grad i innleggelsestallene på danske sykehus.

I Sverige skal koronarestriksjonene fortsette i to uker, til 9. februar, på grunn av den ekstremt store smittespredningen, varsler sosialminister Lena Hallengren.

– Restriksjonene fortsetter i 14 dager. Hvis vi da har stabilisering og mer vaksinering, kan vi deretter ta ned restriksjonene, sa Hallengren på et pressetreff i formiddag.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger