Forbruket øker i Norge: – Må legge til rette for et godt liv med færre nye ting

Kanskje kjenner du deg igjen i følgende fakta:

I fjor høst kjøpte vi mer klær og sko enn noen gang. Vi brukte 22,4 milliarder kroner på dette i fjerde kvartal, viser tall fra SSB. Det er 4,4 milliarder mer i samme kvartal i 2019.

Klær og sko er de to varegruppene der det norske forbruket øker mest over tid. Forklaringen akkurat nå er delvis et oppdemmet behov under pandemien.

Det samlede vareforbruket til norske husstander har økt under pandemien med nesten 13 prosent.

Likevel vil ikke Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) klandre noen for å kjøpe og bruke for mye.

– Jeg har liten lyst til å si til folk hvor mye de skal kjøpe av en vare, men vi må legge til rette for at det er mulig å leve et godt liv med færre nye ting, sier han.

Eide legger til at regjeringen er opptatt av å stimulere til mer deling, mer resirkulering, mer gjenbruk, og flere reparasjoner av ting som er slitte eller har gått i stykker.

Ressursene «brukt opp» i april

Hvert år beregnes en dato for når alle nasjoners forbruk overstiger jordas kapasitet til å reprodusere dette, den såkalte Earth Overshoot Day.

Denne datoen har kommet i slutten av juli måned de siste åra, men ser man på Norges forbruk alene kommer den allerede 18. april.

Det vil si at hvis alle forbrukte like mye som oss per innbygger, ville vi trengt 3,4 kloder for at jorda skulle hente seg inn igjen.

Flere mener vi har personlig ansvar

På Oslo City har Fredrik Vatne akkurat kjøpt seg en ny genser.

– Jeg legger vekt på at den skal vare lenge, sitte bra og holde formen, så jeg slipper å bytte ut hver sesong. Det er viktig for meg.

Men han føler også på et kjøpepress og at det er krevende å endre vaner.

– Det går i faser i løpet av året når jeg handler mer enn ellers, og da føler jeg på det; at jeg må sette på bremsene.

En fersk spørreundersøkelse viser at nordmenn flest føler på et personlig ansvar for å redusere forbruket. Men tallet har gått litt ned de to siste åra. Det samme gjelder troen på at teknologien skal redde oss ut av klimakrisen.

Undersøkelsen er gjort av Kantar for Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslo Met.

Forbruksforsker Torvald Tangeland sier at dette mest er et uttrykk for folks holdninger, mer enn det som kommer til å skje i praksis.

– Det kan være krevende å redusere forbruket, fordi våre handlinger ofte krever å bruke ting. For eksempel en bilreise, vi har ikke nødvendigvis lyst til å kjøre, men trenger det. Vi står ofte i et press mellom det som er riktig å gjøre og det som er gjennomførbart, sier han.

Når det gjelder en litt synkende teknologioptimisme, tror han det kan skyldes økt kunnskap, for eksempel om elbiler.

– Elbilen har vært en fin løsning på et ubehagelig problem med utslipp. Men det har blitt mer fokus på at elbilen ikke er problemfri, med tanke på produksjon av batteriene og resirkulering når det skal skiftes ut.

Han peker også på at det er lite diskusjon rundt det som virkelig kunne hjelpe, nemlig å forbruke mindre og skaffe oss færre ting.

Norge nesten på toppen av pallen

I europeisk sammenheng tar nordmenn sølv i forbruk, og ligger 26 prosent over snittet for EU. Luxembourg topper med 45 prosent over, mens sveitserne og tyskerne ligger på en delt tredjeplass med 24 prosent større forbruk enn EU samlet.

Lavest forbruk per innbygger har Albania. Der forbrukes under 40 prosent av EU-snittet.

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, har disse tipsene til hvordan vi kan gå i retning av et mer bærekraftig forbruk.

– Regjeringen må lage ny plan for sirkulær økonomi som er mer ambisiøs. Det bør vurderes å kutte moms på reparasjoner, og sette krav til næringslivet om å redusere tilbud og gjøre det lettere med resirkulering, sier hun.

Andaur mener det er viktig at vi som forbrukere har et bevisst forhold til vårt eget forbruk, men at overforbruket bare kan kuttes gjennom et samspill mellom myndigheter, næringsliv og oss som privatpersoner.

Det hun ikke har sans for, er når næringslivet og myndigheter skyver forbrukerne foran seg.

– Det kan for eksempel være når en forretning tilbyr «3 for 2» og viser til at kundene liker det. Sånn kan vi ikke ha det, sier hun.