Hopp til innhold

FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut

Klimakrisen blir stadig vanskeligere å håndtere, fordi flere endringer har begynt å skje samtidig. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende for om vi lykkes, advarer FNs klimapanel.

Bahamas sett fra Den internasjonale romstasjonen 2. mai 2021.

Bilder av jordkloden tatt fra Den internasjonale romstasjonen 2. mai 2021.

Foto: THOMAS PESQUET / ESA/NASA

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Det er noen av hovedpunktene fra den rykende ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Den slår fast at klimaendringene truer mennesker og planeten vi bor på, og at det haster å gjøre seg klar for et endret klima.

– Jeg har sett mange vitenskapelige rapporter i min tid, men ingenting som dette. Dagens IPCC-rapport er et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken, sier FNs generalsektretær Antonio Guterres under fremleggelsen av rapporten.

– Faktaene er unektelige. Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sier han.

– Atmosfæren er på steroider, dopet på fossil energi, sier Petteri Taalas i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har nettopp lest rapporten.

– Dette vil treffe oss alle. Også oss i Norge. Det vil endre hvordan vi lager mat, bor og produserer og reiser. Og vi er nødt til nå å tenke klimatilpasning i alt vi gjør, sier han til NRK.

– De endringene vi fryktet ville komme, de kommer fortere og mer alvorlig enn vi trodde før, oppsummerer Barth Eide.

Brann i Marokko

En person ser på brannen som spredde seg i Chefchaouen-regionen i Marokko sommeren 2021.

Foto: FADEL SENNA / AFP

Ser sterkere endringer enn før

I høst slo klimapanelet fast at det ikke lenger er tvil om at mennesker endrer klimaet, i en rapport som ble omtalt som «kode rød for planeten». Rapporten klimapanelet legger frem i dag, tar for seg konsekvensene klimaendringene har for mennesker og natur. Det er dyster lesning.

– Dersom den globale innsatsen forsinkes ytterligere, mister vi den lille muligheten vi fortsatt har til å sikre oss alle en levelig framtid. Tiden vi har, blir stadig kortere, sier Hans-Otto Pörtner, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen «Larry» sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

Foto: THOMAS PESQUET / ESA/NASA

Les også: FNs generalsekretær mener fossil energi gjør oss sårbare for kriser 

uAxXaMKsJiY
uAxXaMKsJiY

Du har kanskje hørt det før. Vi ser allerede mer ekstremvær, utfordringer med matproduksjon og mer fysisk og psykisk sykdom som følge av at kloden er varmet opp én grad.

Nå slår forskerne fast at sammenhengen mellom disse konsekvensene og klimaendringene, er enda tydeligere enn før. Og kanskje vel så skremmende: Det skal mindre oppvarming til for å øke faren for at de inntreffer.

NRK forklarer

Hvilke konsekvenser ser vi allerede i dag?

Helsa til personer blir direkte påvirka

Over hele verden har den fysiske pg psykiske helsa til mennesker blitt påvirka negativt.

Det skjer blant annet fordi sykdommmer sprer seg, og ved at personer og infrastruktur blir ramma av ekstremvær.

Fortapte arter og vann

Ekstremvarme har ført til hundrevis av tilfeller der arter har forsvunnet helt fra et område. Noe av det er fortapt.

Økosystemer i havet har blitt forandra or godt. Tilgangen til ferskvann har også blitt borte noen steder.

Humanitære kriser er forverra

Humanitære kriser blir forverra av klimaendringene i områder som er sårbare fra før.

Ekstremvær og ekstremklima driver flere på flukt i hele verden.

Problemer knyttet til byliv

Hetebølger blir varmere i byene. Klimaendringene påvirker også luftforurensing og langsiktige problemer knyttet til vann, sanitet og energitilførsel.

Vanskeligere å lage mat

Det har blitt vanskeligere å produsere mat. Dette gjelder både jordbruksproduksjon og fiskeriproduksjon.

Mer ekstremvær

Hyppigere og mer intensivt vær har et utbredt og omfattende inngripen på økosystemer og infrastruktur.

Arter vandrer

Rundt halvparten av de undersøkte artene har flyttet på seg. Artene har vandret mot polene i havet og høyere på land.

Konsekvensene som nå blir fastslått er en del av FNs klimapanel sin siste rapport. Den tar for seg hvordan mennesker og natur blir påvirket av klimaendringene.

Klimaendringene blir samtidig stadig vanskeligere å håndtere, fordi forskjellige konsekvenser skjer samtidig og forsteker hverandre:

  • Økt havnivå, kraftigere nedbør og stormer bidrar samlet til større flomfare
  • Hetebølger og tørke vil sammen få konsekvenser for blant annet matproduksjon og helse

Det betyr dyrere matvarer, lavere inntekt, fare for feilernæring og klimarelaterte dødsfall i deler av verden, ifølge rapporten.

– Dette er en skrekkelig advarsel om konsekvensene av vår manglende handling, sier klimapanelets leder Hoesung Lee.

Food Assistance for Assets (FFA) The Lake Chad Basin

Tsjad i Sentral-Afrika er ett av landene i verden med mest sult. Rundt 87 prosent lever under fattigdomsgrensen.

Foto: Photo: WFP/Giulio d'Adamo

Rammer skjevt

Et gjennomgangstema i rapporten er hvor skjevt klimaendringer rammer. Fattige mennesker i det globale sør bærer, og vil fortsette å bære, den største byrden. Mens rike land har stått for mesteparten av utslippene gjennom historien.

  • Mens jordbruket vil bli rammet negativt i Afrika, Sentral- og Sør-Amerika og på små øyer, kan man vente en blanding av positive og negative konsekvenser i Asia, Europa og Nord-Amerika
  • Også tilgangen på vann vil bli rammet hardest i Afrika, øystatene og middelhavsregionen
  • På andre områder som spredningen av smittsomme sykdommer, varme og feilernæring, forflytning, skade på infrastruktur og flom er konsekvensene negative stort sett over hele verden
Somalsk kvinne drikker vann fra dunk

En kvinne drikker vann fra en dunk i Baidoa i Somalia. Ekstrem tørke som følge av lite nedbør siden 2020 har ført til stor vannmangel.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

«På tvers av sektorer og regioner er det de mest sårbare menneskene og systemene som blir uforholdsmessig berørt» heter det i rapporten.

Verden har satt seg som mål å begrense oppvarmingen til 1,5 grader fra førindustriell tid. Selv om det fortsatt vil føre med seg uunngåelige konsekvenser, vil vi da unngå de verste skadene. Det er fortsatt mulig å nå dette målet, ifølge rapporten.

Men tiden løper fra oss. Særlig hvis vi skal få til en rettferdig omstilling for å begrense klimaendringene:

«Valg vi tar som samfunn og hva vi gjør det neste tiåret, vil avgjøre i hvilken grad man på middels og lang sikt kan klare mye eller lite klimarobust utvikling», står det i rapporten.

– Hver lille økning i oppvarming vil resultere i økt risiko for naturen og for mennesker i alle regioner i verden, sier Hans-Otto Pörtner under fremleggelsen av rapporten.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar. Branner oppstår stadig mer utenfor de tidligere normale brannsesongene, heter det i rapporten.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar.

Foto: Ringo H.W. Chiu / AP

Tilpasser oss ikke fremtidens klima

Over tre milliarder mennesker – nesten halvparten av jordens befolkning – bor i områder som er svært sårbare for klimaendringer, ifølge rapporten.

Greier vi ikke kutte utslipp og tilpasse oss et varmere klima godt nok, advarer klimapanelet om flere og mer alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr og natur.

Klimapanelet understreker at både samfunn og natur kan tilpasse seg et endret klima, og det virker. Det meste av klimatilpasning i dag er knyttet til vann. For eksempel har liv allerede blitt reddet fra flom og oversvømmelse, ved hjelp av voller og systemer for farevarsler.

Fire and Rescue NSW team give water to a koala as they rescue it from fire in Jacky Bulbin Flat

Kolalaer, pungrotter og kenguruer får vann, mat og pleie etter å ha blitt reddet ut av brannområder i Australia. Bildet er fra 2020.

Foto: Paul Sudmals / Reuters

Men tilpasningen som skjer i dag, er langt fra nok, konkluderer rapporten. Klimatilpasning er også ofte kortsiktige svar på kriser når de oppstår, heller enn store, systematiske endringer i god tid.

Slike kortsiktige løsninger kan i verste fall gjøre situasjonen verre, for eksempel ved å svekke naturens evne til å tilpasse seg klimaendringene, advarer forskerne.

For flere økosystemer er grensen allerede nådd for hvor mye naturen klarer å tilpasse seg. Jo varmere jorda blir, jo flere mennesker og mer natur vil bli presset forbi sin evne til å tilpasse seg, heter det i rapporten.

– Nå haster det virkelig. Vi må for det første begrense oppvarmingen av kloden. Men vi må også bli mye flinkere å planlegge for en villere, våtere og varmere verden, og konstruere livene våre slik at det fortsatt blir mulig å bo på kloden i en varmere tilværelse, sier Espen Barth Eide til NRK.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Nairobi

NRK møter klimaminister Espen Barth Eide i Nairobi, hvor han tar del i FNs miljøforsamling (UNEA).

Foto: Eivind Molde / NRK
Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

SISTE NYTT

Siste nytt