For første gang kaster oljefondet ut selskaper på grunn av klima

Norges Bank har besluttet å utelukke fire selskaper fra Statens pensjonsfond utland (oljefondet) på grunn av klimagassutslipp. Alle driver med utvinning av olje fra oljesand.

Det kunngjorde Norges Bank Investment Management (NBIM) i en pressemelding tirsdag.

Selskapene er Canadian Natural Resources Limited, Cenovus Energy Inc, Suncor Energy Inc, og Imperial Oil Limited.

Avgjørelsen kommer nesten fire år etter at Stortinget vedtok at selskaper med uakseptable utslipp bør ut av oljefondet.

• Les også: Skulle kaste ut «klimaverstinger» av Oljefondet: Ingen ute etter fem år

– Sent men godt

Nyheten blir tatt imot med lettelse hos en samlet miljøbevegelse. Blant dem er WWF Verdens naturfond, som har lobbet iherdig med å få klimaverstingene ut av oljefondet.

Else Hendel har tidligere jobbet i oljefondet. Nå er hun fungerende miljøpolitisk leder i WWF:

– Det har vært utrolig mye fram og tilbake rundt klimakriteriet og hvordan det skal tolkes. Korrespondansen mellom oljefondets etikkråd, styret i Norges Bank og Finansdepartementet har vært massiv. Blant annet var det diskusjoner om selskaper som opererer innenfor kvotesystemet kan utelukkes, forklarer Hendel.

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen bekrefter i en e-post til NRK at det har foregått mye drøfting for å sikre en presisering av kriteriet, slik at det var mulig å fatte en beslutning på riktig grunnlag.

Hendel har en viss forståelse for at slike vurderinger kan ta tid.

– Men vi tenker likevel at dette har tatt for langt tid. Klimakriteriet har dessverre blitt en ball som kastes frem og tilbake altfor lenge.

– Kan disse sakene sette presedens og gjøre det lettere å kaste ut selskaper på grunn klima neste gang?

– Ja, det vil jeg tro. Det er klart det er en propp ut av systemet nå når de endelig har kommet i gang.

WWF ønsker å se nærmere på Etikkrådets tolkning av klimakriteriet, for å finne ut om de leverer på Stortingets intensjon.

– Ullent klimakrav

– På papiret har oljefondet sofistikerte retningslinjer for bærekraft. Problemet er bare det at svært lite av retorikken lar seg oversette til handling.

Det sier finansanalytiker Sony Kapoor. Han er daglig leder for den internasjonale tenketanken Re-Define. Briten er bosatt i Norge, og har fartstid som rådgiver for både EU, FNs miljøprogram og den norske regjeringen.

Kapoor kaller klimakriteriet for ullent. Og han kritiserer at det ikke får noen konsekvenser om man ikke følger det.

Han viser til det største svenske pensjonsfondet AP7, som har trukket seg ut av alle firmaer som de mener bryter med Parisavtalen, eller som lobber mot klimatiltak.

Flere av disse selskapene har det norske oljefondet fortsatt store investeringer i. Som oljegiganten ExxonMobil, som AP7 trakk seg ut av allerede i 2017.

Oljefondet skal ikke bidra til ødeleggelse

Leder i etikkrådet i Oljefondet, Johan H. Andresen, sier at selskapene som nå har blitt utelukket tidligere har fått varsler, men at de nå, fordi de ikke har fulgt påleggene, har blitt utelukket.

– Er det et tydelig tegn på at Oljefondet beveger seg mot en mer miljøvennlig retning?

– Ikke fondet konkret sett, det skal jo ikke være et politisk virkemiddel. Vi forholder oss til retningslinjene våre, og i den grad de sier noe om miljø, så effektuerer vi det. Selv om terskelen for å bli utelukket er høy, sier Andresen til NRK.

Noen ganger fører blant annet selskapers utbygging til at mennesker får livsgrunnlaget sitt, og sin kultur ødelagt. Det mener Andresen er viktig at kommer fram.

– Vi skal si at her er det en uakseptabel risiko for at fondet bidrar til ødeleggelse av et helt unikt verdensarvmiljø, sier han.

Kastes ut på grunn av kull

I tillegg til de fire selskapene som kastes på grunn av høye utslipp, kunngjorde NBIM tirsdag at fem selskaper er utelukket og fire selskaper satt til observasjon på grunn av kull.

Det er første gang de to nyeste tilleggene i kullkriteriet benyttes. De sier at selskaper som utvinner mer enn 20 millioner tonn kull, eller lager mer enn 10.000 MW kraft fra kull årlig skal utelukkes.

Dette er endringer som miljøbevegelsen har jobbet hardt for. Og nå feirer de at kullselskaper som RWE og Glencore ikke lenger trenger å legge byrde til nordmenns klimasamvittighet.

Endringene trådte i kraft 1. september 2019.

• Les også: Oljefondet finansierer kullkraften Norge prøver å bekjempe