Hopp til innhold

Skulle kaste ut «klimaverstinger» av Oljefondet: Ingen ute etter fem år

Til tross for at Oljefondet fikk egne klimaregler, er fortsatt ikke selskapene med «uakseptable utslipp» kastet ut.

Norcem Brevik utslipp av klimagasser

Så langt har ingen selskap blitt kastet ut av fondet med klimautslipp som begrunnelse, til tross for at det såkalte klimakriteriet har vært en del av Oljefondets etiske retningslinjer siden 1. januar 2016.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

I 2019 var det samlede klimaavtrykket fra investeringene i Oljefondets aksjeportefølje tilsvarende 108 millioner tonn CO₂, ifølge fondets årsrapport som ble lagt fram torsdag.

Dette er litt mer enn dobbelt så mye som de årlige samlede klimagassutslippene fra Norge. Utslippene fra Oljefondet har dermed steget i takt med flere investeringer.

Tilbake i 2015 bestemte Stortinget at Oljefondet skulle ekskludere selskaper som står for «uakseptable utslipp» av klimagasser, og senere også å trekke seg ut av kullindustrien.

Så langt har ingen selskap blitt kastet ut av fondet med klimautslipp som begrunnelse, til tross for at det såkalte klimakriteriet har vært en del av Oljefondets etiske retningslinjer siden 1. januar 2016.

Tirsdag Oljefondet frem en rapport om ansvarlig forvaltning.

– Komplisert

Det var Etikkrådet for Oljefondet som fikk i oppgave å definere hva «uakseptable utslipp» var i praksis.

De sier til NRK at Oljefondet har utelukket flere selskaper under kullkriteriet, men ingen selskap under klimakriteriet – til tross for at det har gått flere år.

– Stusser Etikkrådet over Oljefondets tidsbruk?

– Klimakriteriet er komplisert å anvende, så det er forståelig at det tar noe tid. Etikkrådet imøteser imidlertid en avgjørelse fra Norges Bank på våre tilrådninger, det vil gjøre vårt arbeid med klimakriteriet framover enklere, sier Erik Forberg, fagsjef i Etikkrådet til NRK.

30. mai 2017 sendte Etikkrådet sine første anbefalinger til Norges Bank (som har ansvaret for Oljefondet) om hvilke selskap som skulle kastes ut, eventuelt settes til observasjon.

Hvilke selskaper det er snakk om er unntatt offentlighet fram til Norges Bank har bestemt seg for om rådene skal følges eller ikke.

Snakker med klimaverstingene

3nchZGbyFq8

Sjef i Statens pensjonsfond Yngve Slyngstad.

Foto: Heiko Junge / NTB sc

Oljefondet skriver i sin årsrapport at de det siste året har begynt å stille strengere krav til selskapene sine om rapportering om klima.

– Stemmer det at Oljefondet ikke har utelukket noen selskaper på grunn av store klimagassutslipp? spør NRK oljefondsdirektøren.

– Ja og nei. Det var et første klimakriterie som kom, og det er blitt presisert senere, og med den presisjonen har vi fått en lengre liste på selskaper vi skal selge oss ut av, og det er vi i ferd med å gjennomføre nå, sier oljefondssjef Yngve Slyngstad til NRK.

– Hvor lenge får selskapene lov til å tenke seg om før dere kaster dem ut?

– Vi har jo sett at disse bedriftene har endret særlig måten de rapporterer på, og vi ser en betydelig forbedring i de tallene vi får, så vi på vår side kan vurdere våre investeringer og underliggende risiko med hensyn til klimaendringer, svarer Slyngstad.

Oljefondet presiserer overfor NRK at nedsalg av selskaper vil annonseres på Norges Banks hjemmesider når de er gjennomført. Utover det har de ingen kommentarer.

Oljefondet har i 2019 «innledet nye dialoger» om klimagassutslipp, avskoging og plastavfall i selskaper i en rekke næringer. De gjennomførte også 1500 vurderinger av selskapers rapportering om klimaendringene.

– Går for tregt

Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise, Fremtiden i våre hender.

Foto: Renate Madsen / Framtiden i våre hender

Leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise hadde håpet tiden var inne for å se at klimagassutslippene fra Oljefondets investeringer var på vei ned.

Hun forventer at finansministeren sender tydelige signaler til Norges Bank om at fondet må investeres i tråd med Parisavtalen.

– Fem år etter Stortingets vedtak har ingen selskaper blitt ekskludert på bakgrunn av dette, og fondet er fortsatt inne i noen av verdens største kullselskaper. Disse investeringene har i tillegg økt i 2019, sier Bakken Riise.

Til tross for at Oljefondet har utelukket selskaper under kullkriteriet, er fondet fortsatt investert i flere selskaper med store investeringer i kull, ifølge miljøorganisasjonen Zero.

– Og de er investert i selskaper som bidrar til å bygge nye kullkraftverk. Det må Stortinget nå sette en stopper for, sier Per Kristian Sbertoli i miljøorganisasjonen Zero.

– Ser en betydelig endring i bedriftene

«Vi arbeider med selskaper for å sikre at de er godt rustet for overgangen til et samfunn med lavere utslipp. Vi investerer særskilt i klimaløsninger, tilpasser porteføljen gjennom nedsalg og ser på klimarisiko i investeringsbeslutninger.» står det i årsrapporten som ble offentliggjort torsdag denne uken.

I 2018 var aksjeporteføljens samlede karbonutslipp på 107 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter, ett tonn mindre enn i år. Oljefondets aksjeportefølje medførte klimagassutslipp på 100,9 millioner i 2017.

– Vi har vurdert, sett på og tenkt igjennom klimaproblematikken i hele ti år. Og det er ti år siden vi kom med vårt forventningsdokument om hva vi forventer våre bedrifter gjør med klima. Vi har sett en betydelig endring i hvordan bedriftene vi investerer i tenker om dette, sier Slyngstad i Oljefondet.

– Flere bedrifter tar inn over seg at dette er en økonomisk risiko som kan ha betydning for deres inntjening og måten de må innrette sin forretningsvirksomhet og strategi på fremover, sier Slyngstad.

– Hva er status for nedsalg av oppstrøms oljeselskaper?

– Vi er midt inne i den prosessen og vi bruker god tid på sånne typer strategiske endringer i våre investeringer. Det er typisk å bruke så lang tid som opp til to år, sier Slyngstad.

AKTUELT NÅ