Oljefondet finansierer kullkraften Norge prøver å bekjempe

I flere omganger har regjeringen skjerpet kravene til hvor mye kullindustri Oljefondet får investere i.

Men selv om svært mye kullkraft nå kastes ut av Oljefondet, så er ikke de nye reglene nok til å hindre at norske pensjonssparepenger bidrar til å finansierer splitter nye kullkraftverk.

Samtidig mottar flere av landene som får ny kullkraft norske bistandsmidler, nettopp for å bli kvitt kullkraft.

Dette viser tall som Greenpeace, Urgewald og Fremtiden i våre hender har hentet ut.

• Les også: Storebrand går for null kull – eksperter ber Oljefondet herme

Paradokset

Oljefondet investerer altså i kull i de samme landene regjeringen har sagt de ønsker å bidra til å bekjempe kullkraft.

14 milliarder norske oljefondskroner er investert i selskaper som planlegger 39 nye kullkraftverk rundt om i verden.

Samtidig har det statlige investeringsselskapet Norfund ca. 10 milliarder kroner investert i fornybar energi, mens én milliard fra årets bistandsbudsjett går til det samme; å fase ut kull.

Nye land får kullkraft

Oljefondet har investert over 74 milliarder kroner i 19 selskaper som planlegger å bidra i utbygging av ny kullkraft i 18 land.

Flere av landene, som for eksempel Egypt, har ingen kullkraft i dag.

– Den nye kullkrafta som planlegges er mer enn Tysklands samlede kullkraft. Dette viser behovet for strammere kullkriterier, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

En samlet miljøbevegelse vil at Oljefondet skal kaste ut alle selskaper som bygger ny kullkraft.

– Store selskaper som Storebrand har gjort det. Det er ingen tekniske eller administrative utfordringer som kan hindre Oljefondet i å gjøre det samme, sier fagansvarlig for finans i Zero, Per Kristian Sbertoli.

Fremtiden i våre hender mener det ikke bare er klimaet som står på spill her.

– Når land etter land følger Parisavtalen og tar avstand fra kull, vil investorene bak kullprosjektene tape. Stortinget bør sørge for at Oljefondet ikke blir en av taperne, sier Riise.

Avventende

Men det var aldri meningen å bruke Oljefondet som middel til å få en slutt på kullkrafta i verden, skal vi tro regjeringen.

Finansdepartementet vil ikke svare på om regjeringen har vurdert å utelukke selskaper som bygger ny kullkraft, men sier dette i en e-post:

«Formålet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Fondet er ikke et virkemiddel verken i klimapolitikken, utenrikspolitikken eller på andre politikkområder. Norske myndigheter har andre virkemidler som er bedre egnet og mer målrettet enn å legge føringer på fondets investeringsstrategi.»

På Stortinget forsvarer Høyre kullkriteriene slik de er:

– 94 prosent av kullutvinningen vil bli utelukket fra Oljefondet med de nye reglene. Samtidig vil vi følge opp hvordan de fungerer og vurdere om de skal strammes inn ytterligere.

Det sier Mudassar Kapur (H), som også vil minne om at det er bred politisk enighet om at Oljefondet ikke skal være et virkemiddel i klima- eller utenrikspolitikken.

Hos regjeringspartiet Venstre er det derimot ingenting å vente på:

– En takk til de som gjør oss oppmerksomme på dette forholdet, for det står ikke på vond vilje verken hos oss i Venstre eller hos regjeringen, sier stortingspolitiker Abid Raja (V).

Raja sier han vil ta kontakt med regjeringen og be den sørge for at de kommer i mål med gjennomføringen av Regjeringsplattformen.

Den lover å «bidra til utfasing av kull», samtidig som utviklingsministeren (KrF) har sagt han vil ha klima som topprioritet, og regjeringspartiet Høyre nylig vedtok å satse på kampen mot kullkraft.

NRK skrev først at Oljefondet investerer i 39 nye kullkraftverk. Dette er nå nyansert til at «Oljefondet investerer i selskaper som bidrar til utbyggingen av 39 nye kullkraftverk», etter at vi ble gjort oppmerksomme på at investeringene også gjelder leverandører til ny kullkraft.