Folkeopplysningen fikk kritikk av Kringkastingsrådet

Eksternredaktør i NRK Jan Egil Ådland og programskaperne fra produksjonsselskapet Teddy TV innledet rådets behandling med å forklare bakgrunnen for prosjektet og utdypet hva slags metoder som ble brukt i eksperimentet.

– Målet var aldri å hjernevaske de unge elevene, men å vise hva slags virkemidler som var tilgjengelig og kunne brukes i praksis, sier Ådland.

Overveldende positive elever

Det vakte oppsikt da det en knapp uke før valget ble kjent at NRK-programmet Folkeopplysningen hadde forsøkt å manipulere utfallet av skolevalget ved Lillestrøm videregående skole.

Ved hjelp av falske nyheter og målrettede kampanjer i sosiale medier, forsøkte programskaperne å overbevise flest mulig av elevene om å stemme Senterpartiet.

Kringkastingsrådet hadde mottatt 18 klager på programmet før dagens møte.

Dagen derpå ble eksperimentet avslørt for elevene. Mange av dem så på manipulasjonsforsøket som nyttig læring.

Ådland viser til en spørreundersøkelse som elevrådet utførte ved skolen hvor 94,6 prosent av elevene stiller seg positive til NRK-eksperimentet.

– Ikke troverdig journalistikk

Samtlige rådsmedlemmer var enige i at Folkeopplysningen løfter en viktig problemstilling når de tar for seg valgmanipulasjon og falske nyheter.

– Det er forbilledlig at de setter fokus på fake news og påvirkning utenfra. Spesielt for unge mennesker. Vi bør alle advare mot farlige forsøk på manipulasjon og falsk informasjon, sier Trude Drevland før hun kommer med flengende kritikk av programskapernes metoder.

– Stemmerett og demokrati må ikke bli utsatt for bevisst juks, og spesielt ikke fra statskanalen. Det man her har gjort er ikke troverdig journalistikk og ikke riktig etiske vurderinger av NRK. Hvordan kan man tro at dette ikke får reelle politiske konsekvenser?
Dette handler i bunn og grunn også om tilliten til media, og den trodde jeg ikke vi hadde råd til å skusle med.

Kathrine Kleveland deler kritikken fra Drevland.

– Valget er demokratiets viktigste test, og det synes jeg ikke det er riktig å eksperimentere med. Jeg skulle ønske dette kunne skjedd i en annen sammenheng i en annen type valg, sier Kleveland.

– Debatten styrker programmets verdi

Eiri Elvestad viste til at eksperimentet ikke gir svar på om elevene ble manipulert eller ikke.

– Da har det ikke gitt oss noen ny kunnskap om hvordan manipulering fungerer. Da har det null verdi, sier Elvestad.

Rådets nestleder Torgeir Uberg Nærland sier han håper at dette eksperimentet var et enkeltstående forsøk fra NRK.

– At det skjer på en videregående skole, gir mening. Det er der unge voksne lærer å bli samfunnsborgere. Men det å tulle med skolevalg, oppnår man kanskje effekten at man umyndiggjør unge voksne, sier Nærland.

– Jeg mener debatten i etterkant har vært med på å styrke verdien av programmet. Jeg ser verdien av dette som et engangs-stunt hvor man får vist fram fenomenet, sier Nærland.

Politisk innblanding

Selv om elevene selv har vært positive til prosjektet, har det kommet kraftig kritikk fra flere hold. Både statsminister Erna Solberg og valgminister Monica Mæland mente eksperimentet var uakseptabelt.

Rådsmedlem Vebjørn Selbekk reagerer på det han kaller «et massivt politisk angrep på NRK».

– Erna Solberg og Monica Mæland har uttalt offentlig at dette ikke er NRKs jobb. NRK har blitt utsatt for et kraftig politisk press. Mindre tøffe redaktører enn kringkastingssjefen kunne lett ha følt seg pressa, sier Selbekk som mener at politikere som har direkte kontroll med medienes økonomi bør avstå fra å blande seg inn på denne måten.

Selbekk mener programskaperne har gjort en grundig og viktig jobb med eksperimentet.

– Den sårbarhetsanalysen av samfunnet vårt befinner seg helt i kjernen av pressens samfunnsoppdrag. Jeg ønsker ikke et mer forsiktig NRK. Et så stort prosjekt som dette har ikke alle muskler og ressurser til å gjennomføre.

– Skal man først undersøke denne typen sårbarheter, må jo et skolevalg være et opplagt sted å gjøre det, sier Selbekk.

Bushra Ishaq sa at de politiske reaksjonene som har kommet i etterkant, gjør henne bekymret for NRKs uavhengighet.

– Dette programmet er helt sentralt for NRKs samfunnsoppdrag. Pressen og NRK har et særdeles større rom til å sette det på dagsorden enn det man kan gjøre gjennom pensum. Hensikten er helt klart genuin, og dette bør være en del av det NRK skal gjøre, sier Ishaq.

Kan ikke lære av et program som ikke er sendt

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier Erna Solberg står fritt til å mene hva hun vil om NRKs programmer.

– Men når man går fra å kritisere programmet til å understreke at vi er offentlig finansiert og offentlig eid, så ville jeg sagt som statsministeren «jeg ville ikke ha valgt de ordene».

På spørsmål om han har lært noe av reaksjonene i etterkant, er kringkastingssjefen avventende.

– Jeg må minne om at vi altså ikke har sett det ferdige programmet. Debatten i kjølvannet av det, er det vi må lære av, sier Eriksen.

Han legger til at han burde ha vært informert om metodene som ble brukt.

– Skal være en pioner i metodebruk

Leder av Kringkastingsrådet Julie Brodtkorb bemerket at programmet også skapte debatt i rådet, da behandlingen var vel en halvtime på overtid.

– Jeg leser det dithen at flertallet i rådet er kritisk til at denne metoden ble brukt akkurat i en situasjon hvor vi hadde med det helligste å gjøre - nemlig demokratiet og valget vårt. Samtidig hører jeg at rådet er opptatt av at NRK skal være en pioner også i metodebruk. Da vet vi at man vil gjøre ting som vil bli diskutert etterpå. Ellers ville man ikke vært en pioner, konkluderte Brodtkorb.