Hopp til innhold

Flyktningregningen: Her kutter regjeringen

Flyktningene som kommer til Norge kan koste over 70 milliarder kroner de neste seks årene. Neste år tas 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet.

erna solberg, siv jensen

KOMMER MED TILLEGG: Erna Solberg og Siv Jensen før den siste budsjettkonferansen tidligere i år.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Fredag legger regjeringen fram tilleggsnummeret til budsjettet, som tar for seg kostnadene med alle flyktningene som nå kommer til landet. Tidligere har regjeringen snakket om et kostand mellom 40 og 50 milliarder kroner. Nå er det oppjustert til mellom 70 og 85 milliarder.

I 2015 beregner regjeringen at flyktningregningen vil komme på 9,5 milliarder kroner, som etter det NRK erfarer vil føre til kutt i samtlige departement.

  • Regjeringen henter 1,8 milliarder ved å justere sitt eget skatteopplegg.
  • Bruker 1,2 milliarder flere oljekroner
  • 4,2 milliarder tas fra bistandsbudsjettet.
  • 2,3 milliarder kuttes på ulike områder i de forskjellige departementene. Ingen departementer blir spart, heller ikke departementer regjeringen ønsker å satse på, som samferdsel, helse og forsvar.

Spesielt kuttet i bistandsbudsjettet kan bli tungt å svelge for støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, selv om regjeringen kunne brukt 5,4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet og fortsatt fulgt det internasjonale regelverket for bistandsrapportering

– Veldig dramatisk

KrF gikk hardt ut torsdag da det først ble kjent at kuttet i bistandsbudsjettet kan komme på over fire milliarder.

– Et slikt tall er veldig dramatisk, om det skal være kutt på 4 milliarder. Det er et så stort tall at jeg har vanskelig for å tro at det kan stemme, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i Politisk kvarter.

Venstres Sveinung Rotevatn sa seg enig i at et kutt i bistandsbudsjettet på fire milliarder virker veldig høyt.

– Kapasitetsutfordring

Utlendingsdirektoratet melder om store forsinkelser i saksbehandlingen og bosettingen av asylsøkere. I dag må asylsøkere vente i flere måneder før de i det hele tatt blir kalt inn til intervju. Den lange ventetiden vil igjen føre til høyere kostnader.

– Regjeringen har til en viss grad tatt forbehold om økt ventetid ved å se virkningen fem år fram i tid, som er så lang tid integreringsprogrammet skal ta. Det er en vesentlig kapasitetsutfordring, så vel som en økonomisk utfordring, sier Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger