Her står slaget om asylmilliardene

Flyktningkrisen i Europa vil prege høstens budsjettforhandlinger.

Tidligere har forhandlingene handlet om i hvor stor grad Venstre og KrF kan dra budsjettet mot sentrum og få gjennomslag for sine hjertesaker.

Nå må de i tillegg bli enige om hvordan asylkostnadene, som er ventet å bli 9,5 milliarder kroner, skal dekkes inn. Statsminister Erna Solberg har sagt at ingen kan gå inn i forhandlingene med kjepphester. Spørsmålet blir likevel hvilke kjepphester som må forlates:

Skal pensjonsløftet utsettes?

• Regjeringen sier nei, sentrum sier ja

For Frp har det lenge vært en kampsak at gifte og samboende pensjonister skal beholde mer av pensjonen selv. I budsjettforslaget innfris løftet, som også er en del av samarbeidsavtalen KrF og Venstre har forpliktet seg til. Endringen koster 900 millioner kroner i 2016, mens årseffekten er 2,7 milliarder.

Venstre mener dagens økonomiske situasjon gjør at løftet må utsettes. KrF, på sin side, foreslår en mellomløsning der ordningen innfris over to år i stedet for ett.

Skal mer bistandspenger brukes hjemme?

• Sitter langt inne for KrF

Etter det NRK erfarer skal rundt fire milliarder av de ekstra asylutgiftene dekkes inn ved å ta fra bistandsbudsjettet på 33,6 milliarder.

Allerede i dag er enkelte utgifter knyttet til mottak av flyktninger klassifisert som offisiell utviklingshjelp. Neste år er det beløpet 1,9 milliarder kroner, som er 5,7 prosent av bistandsbudsjettet.

Ifølge KrF blir det helt feil å bruke enda mer. De argumenterer med at Norge dermed sender regningen til verdens fattige, og at mindre bistand kan føre til flere flyktninger på sikt. Regjeringspartiene og Venstre, på sin side, viser til at land som Sverige og Danmark bruker opp mot 20 prosent av bistandsbudsjettet på å ta imot flyktninger.

Skal oljefondet tappes?

• KrF og Venstre forberedt på tap

Regjeringen vil bruke 194 milliarder oljekroner neste år, og støttepartiene KrF og Venstre har allerede advart om at det er for mye. Etter alle solemerker vil regjeringen tappe enda mer av fondet for å dekke inn deler av asylregningen.

Utgangspunktet til KrF og Venstre er at asylveksten skal finansieres uten ekstra oljepenger. Samtidig er begge partiene innforstått med at det blir tøft å komme til enighet uten at det skjer.

– Jeg kan ikke si at ikke en eneste krone skal brukes, men vi må være påholdne, sier KrFs Hans Olav Syversen til NRK torsdag kveld.

Skal asylpolitikken strammes inn?

• Ser til Danmark

Regjeringen, og særlig Frp, har lenge tatt til orde for at den enorme veksten i antall asylsøkere gjør at Norge må innføre en strengere asylpolitikk.

Som NRK tidligere har fortalt, er nabolandet Danmark en inspirasjonskilde. Selv om landet ligger mellom «asylfavorittene» Sverige og Tyskland, går antall asylsøkere til Danmark ned. Én mulig årsak er at landets regjeringen har kuttet i ytelsene asylsøkerne får, og strammet inn regler for familiegjenforening og oppholdstillatelse.

Venstre har sagt blankt nei til å gå med på at norsk asylpolitikk skal bli enda strengere. KrF er mindre kategoriske. KrF er blant annet villige til å se på hvilke ytelser som kan kuttes. TV2 melder torsdag kveld at regjeringen vil gå inn for å redusere asylsøkernes «lommepenger» med 20 prosent.

Skal skattekuttene kuttes?

• Uenighet om formuesskatten

I sitt alternative forslag til statsbudsjett dropper KrF regjeringens kutt i formuesskatten på 1,1 milliarder kroner.

Nettopp formuesskattekutt har lenge vært en kjepphest for regjeringen, men torsdag kveld erfarer TV2 at de legger opp til mindre kutt enn planlagt for å finansiere asylveksten. Ifølge kanalen blir også kuttet i personskatten mindre.

Selskapsskatten derimot, som etter planen skal senkes fra 27 til 25 prosent, står trolig urørt.