Flest kvinner rammes: May-Elins liv er satt på vent av smerter

– Livet har tatt en annen vending enn det jeg trodde. For ti år siden hadde jeg ikke trodd at det var her jeg skulle være i dag.

34 år gamle May-Elin Imset bor på gården der hun vokste opp, på Løten i Hedmark. For to år siden fikk hun diagnosen fibromyalgi som er en kronisk smertetilstand. I tillegg har hun kronisk migrene. Før det levde hun et aktivt liv.

– Jeg trivdes best når jeg kunne sjonglere med mange ting på en gang. Jeg blomstret og hadde stålkontroll. Jo mer hektisk, jo bedre.

I løpet av de siste årene har livet endret seg og smertene har gradvis tatt kontroll over livet hennes. Nå søker hun om uføretrygd på grunn av sykdommen.

– Jeg sitter og venter på å bli ufør fordi det er det kroppen min trenger. Den klarer ikke å fungere vanlig.

Flest kvinner rammes

– Kvinner har hyppigere smerter og de har smerter av mer intensitet enn menn, sier Tone Rustøe, sykepleier, forsker og professor ved Oslo universitetssykehus.

Sammen med professor og smerteoverlege Audun Stubhaug har hun skrevet rapporten «Langvarig smerte er et kvinnehelseproblem» som er omtalt av Sykepleien. Der blir det slått fast at mange smertetilstander som rammer kvinner spesielt, får lite oppmerksomhet fra helsevesenet.

Ifølge rapporten er lidelsene May-Elin er rammet av, langt vanligere for kvinner enn for menn. Opptil ni av ti som er rammet av fibromyalgi og tretthetstilstander er kvinner, og migrene er to til tre ganger vanligere for kvinner enn menn.

– Hva er årsaken til at kvinner oftere har langvarig smerte enn menn?

– Smerter er ofte sammensatt, og hele 58 prosent oppgir at de ikke vet årsaken til smertene sine, sier Rustøen.

– Hva tenker du om det?

– Det er mye vi ikke vet, og det er klart det er vanskeligere å få behandling når du ikke vet årsaken til smertene dine.

Men årsaken kan også være knyttet til ulikheter i kvinnelige og mannlige hormoner. Kvinner har en stor påvirkning av hormonet østrogen, mens menn har høyere testosteronnivå. Forskerne mener dette trolig gir kvinner lavere smerteterskel og høyere risiko for noen langvarige smertetilstander.

Sykdom som ikke synes

Smertelidelser er ofte sykdom som omgivelsene ikke kan se.

– Mange kvinner har følt seg avvist med at dette er vanlige kvinneplager som alle har. Men for noen kan disse smertetilstandene ha dramatisk innvirkning på hele livet deres, sier Stubhaug.

Mange som lever med smerte har et sammensatt sykdomsbilde.

– Vi må ikke bare fokusere på smerter, for mange av dem som har levd med smerter i mange år, har også andre symptomer. Det kan være tretthet eller søvnproblemer. Man kan bli deprimert eller være redd fordi smerten ikke går over, sier Rustøen.

Hun mener det er viktig å kunne se mer helhetlig på behandlingen og også hjelpe pasientene med andre symptomer.

Fantaserer om å rive ut sin egen kjeve

May-Elin Imset vet godt hvordan livet kan domineres av smerte. Hun blir fort sliten og må hvile ofte. Hun har også problemer med å holde på konsentrasjonen over litt tid.

Smertene er også intense.

– Det hender jeg har lyst til å rive ut overkjeven – for det må være deiligere å slippe å ha overkjeve, sier hun.

Hun forteller at smerten ofte river i kjeven hennes, fra det ene øret til det andre.

– Det er en av de smertene som er mest slitsomme.

Hun lager lister og planer for å klare å gjennomføre enkle oppgaver. Arbeidet med å vaske en maskin med klær, sprer hun over flere dager.

Smerter er ofte årsak til sykmeldinger og uførhet

Rundt tre av ti voksne oppgir at de har langvarig smerte, og smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det er mange ulike typer smerter.

– Den vanligste typen smerte er muskel og skjelettsmerter. Nakke- og ryggsmerter er den vanligste smerten som gir uførhet eller sykefravær både blant menn og kvinner, forteller smertelege og professor Audun Stubhaug.

Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettsykdommer hoveddiagnose ved 35 – 45 prosent av legemeldt sykefravær i Norge og er registrert diagnose i 29 prosent av uføretrygd-tilfellene.

– Hvor viktig er det at de som rammes får hjelp?

– Det er veldig viktig. Det kan være forskjellen på et vanskelig og vondt liv i ensomhet eller å ha et ganske godt liv som man er tilfreds med, sier Stubhaug.

– Kvinners helse må tas på alvor

Man må øke kvinnehelsens status og sørge for at kunnskap om kvinners helse når ut til helsetjenestene. Dette var blant forslagene i Kvinnehelseutvalgets rapport som ble lagt fram 2. mars.

– Vi kan ikke ha det slik i 2023 at halve befolkningens helse ikke tas på alvor, sa utvalgsleder Christine Meyer i forbindelse med fremleggelsen.

Utvalget foreslo at det blir satt av en kvinnehelsemilliard til arbeidet med kvinners helse og kjønns betydning for helse.

Å leve med smertene

– Jeg hadde hatt lyst til å bruke hodet og jobbe, være del av et fellesskap, føle at jeg bidrar med et eller annet.

May-Elin forteller om en tristhet bak fasaden.

– Jeg hadde jo ikke planlagt at livet skulle være sånn. Det føles litt urettferdig at man vil så mye, men ikke kan.

Nå forsøker hun å tilpasse seg det nye livet.

– Du kan søke og søke i helsevesenet og gå på en evig jakt etter en eller annen mirakelkur, men antakelig finnes den ikke. Da er spørsmålet, hva gjør du med livet ditt, sier Imset.

Behov for mer kunnskap

– Det kan være skamfullt å gå og ha smerter over lang tid hvis man ikke helt vet årsaken til det, sier Rustøen.

Smertelidelser må tas mer alvorlig, mener forskerne. De er enige om at det er behov for mer kunnskap og mer forskning for å kunne gi bedre behandling til folk som lever med langvarige og ofte invalidiserende smerter.

• Les også: Kvinnesykdommen Endometriose : Kampen mot kroppen