Camilla kjøpte frisørsaks for å klippe håret selv

Som student fikk Camilla Werner interesse for å få kontroll over økonomien.

– Det ble mer trendy med sparing, forteller hun.

– Jeg syntes det var kult. Flere begynte å snakke om penger på en måte jeg ikke hadde tenkt på før.

Inspirasjonen kom fra ulike kontoer i sosiale medier. Både sparekontoer med mange tusen følgere, men også mindre bidragsytere. Fellesnevneren var at tipsene i hovedsak kom fra privatpersoner, ikke økonomiske rådgivere.

– Det er lettere å relatere til når det er noen fra samme livssituasjon med likere inntekt, mener Camilla.

Da hun var ferdig med studiene og gikk ut i fulltidsjobb i fjor sommer, hadde hun som mål å spare mer heller enn å bruke mer.

Prisveksten blir ikke like skummel med et slikt sikkerhetsnett. Camilla føler seg heldig som har fått det til.

– Mange har ikke mulighet til å spare. Flere av de trendy sparetipsene er ting som mange allerede gjør for å det til å gå rundt. Det er et privilegium å kunne spare.

26-åringen sier at hun ikke har gjort noen store endringer i livet. Bare blitt mer bevisst.

Hun setter over penger til sparekonto med én gang hun får lønn. Hun planlegger mathandel. Hun venter noen dager før hun kjøper ting hun har lyst på, for å tenke over om det er noe hun egentlig trenger.

Blant de siste innkjøpene er en frisørsaks. Den var på tilbud og kostet 195 kroner. Vanligvis har Camilla brukt 750–800 kroner på en klipp hos frisør to til tre ganger i året.

– Håret mitt vokser fort. Hvis jeg føler for det, kan jeg nå selv ta tuppene, i stedet for å betale flere hundre kroner hos frisøren. Det blir kanskje ikke like jevnt, men greit nok, ler hun.

Influenseren

– Vi er blitt bevisste på at økonomien er noe man kan få mer ut av.

Det sier Lise Vermelid Kristoffersen. Som influenseren bak «Pengesnakk» når hun ut til mange med sine tips og triks om sparing.

Det hele startet med en blogg i 2015. I dag har hun blant annet en ukentlig podkast, over 54.000 følgere på Instagram, og lever av å snakke og dele innhold om penger og økonomi.

Hun har merket at interessen for personlig økonomi har økt. Ikke nødvendigvis på grunn av prisveksten, men gjennom de siste årene.

– Jeg ser veldig mye mer i media om økonomi nå, men på sosiale medier, i diskusjonsforum og lyttertall så har det egentlig vært litt trøkk hele tiden.

Kristoffersen tror deletrenden kan ta litt av æren for at det i dag snakkes mer om personlig økonomi.

– Også har man kanskje blitt lei av at alt på Instagram handler om hva man kan kjøpe. At dette er en motvekt mot det overforbrukssamfunnet, sier hun, og spør:

– Hva mer kan jeg bruke pengene mine på? Kan jeg bruke de bedre? Kan jeg spare til noe? Hva er det som egentlig er viktig for meg, min fremtid og min familie?

Spareminimalisten

Økonomi-influensere som Lise har inspirert flere til å få kontroll over egen økonomi.

Det ser man i sosiale medier. På Instagram dukker det opp stadig nye kontoer fra personer som har lyst til å dele sine sparereiser.

26 år gamle Mina Løvgren slang seg på sparetrenden for noen år siden.

– Med strøm og alt som går opp i pris nå, så gjør det egentlig ikke så mye for samboeren og meg, for vi er flinke med penger. Det blir ikke en usikkerhet i hverdagen. Det handler om økonomisk trygghet.

I januar i år startet hun opp kontoen «Spareminimalisten». Der deler hun sine budsjett og sparemål måned for måned, med påfølgende oppsummeringer av hvordan det gikk.

– Om folk vet hva jeg tjener eller hva jeg har spart opp eller har på konto, det betyr ikke så veldig mye for meg. For det har ikke så mye å si om hvem jeg er. Det er bare tall.

– Alle bør være skeptisk

Hos Forbrukerrådet merker de at det nå er flere som ønsker råd om privatøkonomi. Ved renteendringer, som på torsdag, dobles for eksempel trafikken på deres prisoversikter knyttet til boliglån. Det forteller fagdirektør Jorge B. Jensen. Han sier at det er mange på sosiale medier som er gode på å gi anbefalinger, men minner om at det er viktig å være kritisk til innholdet.

– Alle bør være skeptisk til sosiale medier som læringsarena for personlig økonomi. Mange influensere og finfluensere er ikke åpne med å fortelle at det de driver er betalt reklame.

Jensen mener man bør være spesielt forsiktig med råd fra såkalte finfluensere. Dette er personer som påvirker andre ved å dele tips og råd om finans.

– Unge er, etter min erfaring, godt trente til å avsløre kommersielle budskap, men på sosiale medier senkes guarden når det ikke er tydelig hva som er reklame og hva som ikke er reklame.