Her bestemmes strømprisen

Strømprisene i Norge påvirkes av prisene i andre land fordi vi er del av et internasjonalt kraftmarked.

Men hvordan fungerer egentlig dette markedet? Det som bestemmer prisen du betaler for å lage mat eller ta en dusj.

Den fysiske reisen

For at kraften skal komme fram til stedet den skal brukes, må den gjennom flere prosesser.

En ting handler om hvordan energien fraktes. Det gjøres gjennom strømnettet.

Nettselskapene leverer strømmen dit den skal, men det er strømselskapene som kjøper strømmen på dine vegne.

Hvem bestemmer prisen?

Den andre prosessen handler om hvordan strømmen blir kjøpt og solgt, og hvordan prisen blir bestemt. Det er her kraftbørsen Nord Pool kommer inn i bildet.

Kraftprodusentene selger nemlig ikke direkte til strømselskapene. Hver dag foregår handelen på en markedsplass.

– Det er en auksjon hvor Nord Pool beregner prisen, hver dag, for de neste 24 timene, forklarer Nord Pool-sjef Tom Darell.

Produsentene melder inn tilgjengelig kraft til børsen for det kommende døgnet, og til hvilken pris de er villige til å selge for.

Samtidig melder strømselskaper og industribedrifter inn hvor mye kraft de ønsker å kjøpe, og til hvilken pris.

Deretter gjennomfører Nord Pool en kalkulering for å finne ut hva neste dags priser vil bli.

– Prisen skal signalisere balansen mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Høy pris signaliserer en ressursknapphet og/eller høyt forbruk. På samme måte som lav pris signaliserer overskudd av kraft og/eller lavt forbruk, forklarer Ida Buhr Ødegård.

Et internasjonalt marked

Nord Pool omtales gjerne som den nordiske kraftbørsen. Men her kan produsenter, strømselskaper og industribedrifter fra andre steder i Europa også være med og handle.

Børsen opererer i dag i 16 markeder. Til sammen har de rundt 400 selskap som medlemmer. Privatkunder har ikke tilgang.

– Du må handle et visst volum for at det skal være økonomisk fornuftig å være medlem. Derfor har du strømselskapene som lager en portefølje på vegne av x antall tusen husholdninger, forklarer Atle Sebjørnsen.

– For hjemme hos meg bruker vi kilowattimer, mens hos oss handler vi i megawatt.

Slik settes prisen, time for time

• 10.00: Statnett og tilsvarende TSOer i andre land melder inn til Nord Pool hvilken kapasitet de har i sitt strømnett. Altså hvor mye energi som kan flyte fra A til B hver time det kommende døgnet. Dette kan variere, av ulike årsaker som for eksempel vedlikeholdsarbeid.
• 12.00: Frist for kraftleverandører og kraftkunder å melde inn til Nord Pool hvor mye de ønsker å kjøpe og selge hver time i det kommende døgnet, og til hvilken pris.
• 12.00-12.45: Nord Pool summerer budene i en algoritme, som kalkulerer prisene. 17 minutter er satt av for at algoritmen skal få jobbe.
• 12.45: Nord Pool sender ut det som vil bli morgendagens priser i alle områder hvor Nord Pool opererer. Deretter må kraftflyten godkjennes av Statnett og de andre TSOene.

Oversikt over prisene og hvor mye strøm som kan gå i nettet blir gjort tilgjengelig for alle gjennom Nord Pool sine nettsider.

– Her er det veldig mye informasjon som er tilgjengelig for allmennheten. Alle som bor i Norge kan vite hva min strøm, som jeg betaler for, egentlig er kjøpt og solgt for. Altså råvareprisen, forteller Ida Buhr Ødegård.

Uforutsigbart fremover

Om lag 97 prosent av forbruket av strøm omsettes i denne prosessen. Deretter kan aktørene gjøre noen justeringer i det som kalles intradagsmarkedet. Det er et kontinuerlig marked.

Med det grønne skiftet kan dette bli et langt viktigere marked for å balansere produksjon og forbruk.

– Fordi vi får mer produksjon fra fornybare kilder som sol, vann og vind, som er mer uforutsigbart. Da vil behovet for å handle seg i balanse bli enda viktigere enn det det er i dag, sier Ødegård.

Den dyreste strømmen setter prisen

I kraftutvekslingen skal strømmen gå fra områder med lav pris til områder med høy pris. Slik skal markedet balanseres, og prisene jevnes ut.

Når våre naboland har høy produksjon og lave priser, kan vi i Norge importere kraft og spare på vannet i kraftmagasinene. Det er meningen at det skal kunne hjelpe oss i tørrår med lite nedbør og smeltevann.

Når behovet for kraft er større i utlandet, kan norske produsenter eksportere til høye priser.

– Hvor mye som produseres for salg bestemmer kraftprodusentene. Har de kraft tilgjengelig, skal de by det inn i markedet. Men de bestemmer selv til hvilken pris. Er det lite vann, blir det lurt å spare slik at de har vann tilgjengelig til produksjon i periodene hvor prisen forventes å være høy, forklarer Ingvild Vestre Sem i NVE.

Det er den dyreste strømmen som blir solgt som setter prisen i markedet.

Når det ikke er nok kraft fra fornybare kilder til å dekke energiforbruket i Europa, må behovet dekkes opp av kull- og gasskraft. Derfor har den høye prisen på gass fått påvirke prisen på for eksempel norsk vannkraft.

Prisforskjeller

Kraftbørsen kommer altså frem til neste dags priser for de forskjellige prisområdene.

Hadde det vært fri fly mellom ulike prisområder, ville områdene fått like priser. Men på grunn av begrensninger i hvor mye strøm som kan overføres mellom dem, blir det prisforskjeller.

I Norge har vi fem prisområder.

– I det siste har vi sett at det ofte er like priser i NO3 og 4, fordi kapasiteten i nettet ofte er tilstrekkelig til å dekke behovet for kraftutveksling mellom områdene. Det samme gjelder NO1 og 5, hvor det er god kapasitet mellom områdene, forklarer rådgiver i NVE Ingvild Vestre Sem.

Tidligere kunne man se like priser for de tre sørligste prisområdene. Men når kapasiteten utnyttes for fullt, fra NO1 og 5 inn til 2, ser en at det oppstår prisforskjeller.

– Kraftprisen i NO2 påvirkes i større grad av prisene på kontinentet, ettersom det er her utenlandsforbindelsene kommer inn. Påvirkningen på NO1 og 5 begrenses derimot av kapasiteten i det norske strømnettet.

– Markedet i seg selv fungerer godt

Dette forklarer de enorme prisforskjellene vi har sett mellom nord og sør i Norge i sommer.

Tom Darell i Nord Pool sier at han bruker mye tid på å forklare hvordan strømbørsen og prissettingen fungerer, og hva som er årsaken til dagens priser.

– Vi tenker at markedet i seg selv fungerer godt og som det skal, med tanke på at man produserer et prissignal når man skal. Men det kan godt være at man ikke liker det prissignalet.

– Da er det over i en annen diskusjon, som går på hvorfor du har de ekstreme utslagene på pris, og den prisdannelsen du har nå som varierer så mye mellom prisområdene, eller fra dag til dag.

Mer uforutsigbarhet i vente

Poenget med strømmarkedet har siden 90-tallet vært to ting, forklarer Darell. Forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av ressursene.

Det som har vippet balansen er ifølge ham det grønne skiftet. Stabile energikilder som kull og atomkraft har blitt faset ut i mange av våre europeiske naboland, mens man forsøker å komme over på renere kilder.

– Du tar ut mange forutsigbare kilder, som kan produsere stabilt fra dag til dag, og du vet akkurat hva du får i mengde. Så skal du erstatte dette med sol og andre fornybare ressurser, som i tillegg er uforutsigbare.

Det skaper store svingninger i hvor mye som blir produsert, og dermed også i pris.

I tillegg har Europa gjort seg avhengig av gass fra Russland. Med krigen i Ukraina og stopp av gasseksport til Europa, skyter gassprisene i været. Det signaliserer energimangel i markedet, sier Atle Sebjørnsen.

– På kort sikt er det to måter å redusere prisene på. Det er å redusere forbruket, eller å øke tilgangen på kraft.