EU-kjenner mener trygdeskandalen kan skyldes politisk press fra Norge

Dokumenter sendt mellom ESA og Norge avslører at det har foregått en intens dialog om tolkningen av EØS-reglene i mange år. EU-kjenner Paal Frisvold mener Norge gjennom en årrekke bevisst har utsatt ESA for politisk press.

Paal Frisvold

UAKSEPTABELT: EU-kjenner Paal Frisvold raser mot både departementet og Esa i kjølvannet av Trygdeskandalen.

Foto: Roar Strøm / NRK

– Norge har brukt alle triksene i boken for å trenere ESA, og ESA har latt seg presse. De har bare gjort halvparten av jobben. Dette er dypt kritikkverdig, sier redaktør av nettstedet Europeisk politikk Paal Frisvold til NRK.

Frisvold har tidligere jobbet i Efta-sekretariatet, er tidligere leder i Europabevegelsen og har jobbet som lobbyist for Brussel-kontoret AS – et kommunikasjonsbyrå som driver rådgivning og bistår norske interesser overfor EU.

Fredag ble det kjent gjennom Dagbladet at ESA undersøker om Navs feiltolkning av EØS-reglene kan gjelde fra før 2012. Frisvold er lite imponert over at ESA nå tar tak.

– Dette er helt uakseptabelt – velkommen etter. Det som er riktig å stille spørsmål ved er hvor de har vært frem til nå, sier han.

– Norge burde vært sendt til domstolene for lenge siden

I dokumenter NRK har fått innsyn i kommer det frem at både ESA og Arbeids- og sosialdepartementet i flere år har hatt en intens korrespondanse frem og tilbake om at Norge har utøvd EØS-praksisen feil.

NRK skrev mandag om hvordan EØS-tilsynet i september 2015 sendte ESA et brev til Arbeids- og sosialdepartementet hvor de gjorde norske myndigheter oppmerksom på en klage der en person hadde blitt nektet å ta med avklaringspenger til Sverige av Nav.

Tidligere ESA-president Sven Erik Svedman sier til Adresseavisen at han husker klagen fra 2015, men at det da var vanskelig å forstå omfanget av problemstillingen.

Frisvold mener ESA burde ha startet en prosess rundt dette og sendt Norge til EFTA-domstolen for lenge siden.

– Tar vi utgangspunkt i denne saken, så skulle den vært forelagt der i 2018. Dette har ikke skjedd, sier han.

Frisvold mener dette føyer seg inn i en rekke av flere saker hvor ESA har stanset behandlingen av det han beskriver som kritikkverdige saker mot Norge.

Han viser til at overvåkingsorganet ikke er avhengig av en klage for å gripe inn.

– Den norske regjeringen har gjennomgående lyktes i å trenere disse sakene, og ESA har vært unnlatende, sier Frisvold.

Han drar også frem ESA-president Bente Angell-Hansens uttalelser om at de nå skal sjekke hvor langt bak i tid praksisen faktisk går.

– De snakker fortsatt bare om henstillinger. ESA blander seg, med full rett, inn i saker om at for eksempel kommersielle idrettshaller ikke kan drive treningssentre. Men de viktigste sakene, som her, som gjelder folks liv, det griper de ikke tak i, sier Frisvold.

Han mener at ESA har latt seg presse fordi dette kan undergrave EØS-avtalens omdømme i Norge.

– Her har nok norske politikere gått inn og sagt at det kan skape grobunn for en konflikt mellom Norge og Brussel. De ønsker ikke å sette fyr på en politisk debatt rundt avtalen som kan sette den på spill, sier han.

Går hardt ut mot Hauglie

Torsdag deltok arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på NRKs Debatten, og uttalte at departementet ikke kjente til forholdene før i 2018. Men allerede i 2015 ba EØS-tilsynet ESA departementet om å forklare praksisen.

Det får Frisvold til å reagere. Han mener arbeids- og sosialminister har vært klar over dette i flere år.

– Bør Hauglie vurdere stillingen sin?

– Det får det politiske miljøet ta seg av. Men skal regjeringen komme ut av dette med løftet hode må de ta grep og vise at EU-arbeid ikke er venstrehåndsarbeid. De må vise at de tar EØS-avtalen alvorlig, og ikke behandler det som en liten bilateral avtale som nå, sier han.

Han stiller også spørsmål ved hvorfor alle ESA-presidenter har vært norske gjennom de siste 25 årene.

– EØS er en skjør avtale, og Norge har hele tiden passet på å sende norske ambassadører til ESA som lynavledere i systemet. Hvorfor går ikke presidentrollen i ESA på rundgang som i andre organisasjoner? spør Frisvold.

– Hva tror du konsekvensene kan bli nå?

– Konsekvensene er at folk kommer til å miste tillit til ESAs rolle og hvordan det fungerer. ESA vil også miste integritet overfor andre EU-land og institusjoner, sier han.

NRK forela opplysningene til Sosial- og arbeidsdepartementet før helgen, om at ESA allerede i 2015 stilte spørsmål ved norsk praksis rundt arbeidsavklaringspenger.

– Arbeids- og sosialdepartementet har lagt til grunn at forordningen gjelder foran norsk rett. Den varslede granskingen vil forhåpentlig vise hvorfor feil praksis ikke ble avdekket før så mange år hadde gått. Det at etaten har praktisert dette feil for korte opphold, fikk departementet, så langt vi nå kjenner til, først vite før jul 2018, sier statssekretær Vegard Einan i departementet til NRK.

Avviser kritikken

ESA avviser at norske myndigheter har lagt press på dem.

I dag ble det kjent at ESA-president Bente Angell-Hansen har skrevet et brev hvor hun stiller elleve spørsmål til norske myndigheter om trygdeskandalen.

Hun sier at informasjonen de fikk i 2015 reflekteres over i brevet, og at de ikke har noen grunn til å se nærmere på det.

Bente Angell-Hansen

President Bente Angell-Hansen og ESA avviser kritikken fra Paal Frisvold

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Vi var overhodet ikke klar over dette før mediene rapporterte om dette i forrige uke, at her var det faktisk en omfattende feiltolkning av grunnleggende sider ved EØS-avtalen og folks rettigheter under dem, sier hun til NRK.

Blant spørsmålene som ESA vil ha svar på, er hva Norge har gjort for å sikre at EØS-regelverket framover blir fulgt.

– Jeg blir som alle som holder på med dette berørt når man leser om enkelthistorier. Nå er vi i dialog med Norge. Det aller viktigste for oss nå er at ting kommer på rett kjøl, og at dette ikke gjentar seg, sier Angell-Hansen.

Kommentator i NRK, Magnus Takvam, kommenterer trygdesaken.

Kommentator i NRK, Magnus Takvam, kommenterer trygdesaken.

SISTE NYTT

Siste meldinger