Minst 48 trygdemottakere kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil.
– Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch i en pressekonferanse mandag.
Sakene som de siste dagene er blitt omtalt som «trygdeskandalen», er blitt karakterisert som en rettspolitisk skandale.
Nå viser en brevutveksling mellom Nav og Arbeids- og sosialdepartementet hvordan Nav 24. januar i år prøvde å unngå å ende opp i EFTA-domstolen, og beholde det nasjonale «handlingsrommet».
Bransjenettsiden Rett24 omtalte saken først.
- Dette er trygdeskandalen:
Prøvde å unngå EFTA-domstolen
I en tidslinje regjeringen publiserte onsdag, fremkommer det hvordan Nav – etter at Trygderetten varslet om å melde trygdesaken til EFTA-domstolen – prøvde å unngå den europeiske domstolen ved å justere praksisen litt.
I flere saker gjennom 2017 og 2018 slo Trygderetten fast at norsk praksis var i strid med EØS-lovverket, uten at det endret praksisen i Nav.
Men da Trygderetten til slutt sa at den vurderte å gå til EFTA-domstolen 19. november i fjor, ble det fart på sakene:
- 27. november ble departementet orientert om Trygderettens varsel om å gå til EFTA-domstolen.
- 18. januar ble det innkalt til et møte mellom Nav og departementet for å diskutere saken.
- En uke etter møtet sendte Nav et brev til departementet om deres videre strategi.
I brevet datert 24. januar, står det blant annet.
«(...) det antas at en endring som bringer NAVs praksis nærmere Trygderettens syn, minsker sannsynligheten for at retten kommer til å anmode EFTA-domstolen om en uttalelse. Direktoratet ønsker derfor å tilpasse fremtidig praksis slik at forordningene i artikkel 21 ikke bare anvendes på stønadsmottakere som er bosatt i andre EØS-land, men også vurderes i saker der mottakeren bor og arbeider i Norge.»
Nav skriver videre at det «etter direktoratets syn vil være å foretrekke at man endrer norsk praksis i stedet for å få en avgjørelse i EFTA-domstolen.»
Nav begrunner det med at de tror at norske myndigheter ved å endre praksisen litt nærmere Trygderettens syn, vil ha større muligheter til å ha et selvstendig handlingsrom, enn om «vi får en uttalelse fra EFTA-domstolen om betydningen av forordningen i artikkel 21.»
I brevet står det:
« (...) norske myndigheters mulighet til selv å vurdere grensene for handlingsrommet er større dersom man på eget initiativ ved i større grad å anvende forordningens artikkel 21, endrer praksis slik at den kommer mer i samsvar med Trygderetten syn.»
«Vil kunne føre til at Norge må utbetale ytelsene i utlandet»
Nav avslutter brevet til departementet ved å presisere at en eventuell EFTA-dom vil kunne føre til at Norge må betale mer av trygdeytelsene:
«(...) Dersom saken forelegges EFTA-domstolen vil vi kunne få en avgjørelse som definerer handlingsrommet snevrere. Dette vil kunne føre til at Norge må utbetale de aktuelle ytelsene i utlandet i større grad enn om norske myndigheter selv fastlegger rammene for disse utbetalingene.»
5. mars sier departementet ja til forslaget om å endre praksis, og praksisen blir ifølge tidslinjen justert av Nav 21. juni 2019.
30. august 2019 går det imidlertid opp for Nav at endringen kan få betydning bakover i tid.
«Ettersom vi ser at spørsmålet vil kunne få betydning for et større antall saker og konsekvenser er større enn vi i første omgang forutså ønsker vi et møte med departementet så snart som mulig», skriver Nav.
Det blir deretter, ifølge tidslinjen, holdt møter mellom departementet og Nav 13. september, 18. oktober og 22. oktober, uten at det er lagt ved referater fra møtene.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har sagt at han ble orientert om saken 16. oktober. Mandag 28. oktober kalte han inn til pressekonferanse og gjorde saken kjent for offentligheten.
– Oppsiktsvekkende
– Det at Nav prøver å holde saken unna domstolen på denne måten, er oppsiktsvekkende, sier Marius Dietrichson, leder av forsvarsgruppen i Advokatforeningen.
Han mener regjeringens tidslinje viser at Nav ved å endre praksisen litt, håper på å ikke bli oppdaget for en praksis man nå har funnet lovstridig.
OPPSIKTSVEKKENDE: Marius Dietrichson, leder av forsvarsgruppen i Advokatforeningen, mener at det at Nav har prøvd å holde praksisen unna domstolen er oppsiktsvekkende.
Foto: Caroline Drefvelin / NRK– Her står det svart på hvitt at Nav frykter at hvis saken forelegges EFTA-domstolen, så vil de tape. Brevene viser at Nav til en viss grad ønsker å fortsette praksisen som de frykter domstolen skal finne lovstridig.
Dietrichson mener trygdeskandalen er et resultat av et holdningsspørsmål.
– Det er et problem at mange i staten, og særlig i byråkratiet, mener at Norges lover uten videre er i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser. Jeg tror mange tenker at andre land har regler som strider med internasjonale lover, men ikke vi. Det er ikke riktig, og hindrer en sunn tilnærming til det internasjonale rettsbildet.
