ESA-presidenten vil ha svar om trygdeskandalen

Dette brevet er sendt til arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Blant spørsmålene som ESA vil ha svar på, er hva Norge har gjort for å sikre at EØS-regelverket framover blir fulgt.

– Kan norsk praksis være feil?

I tillegg vil tilsynsorganet ESA vite hvordan norske myndigheter arbeider for å finne fram til dem som er blitt rammet av skandalen og hvordan disse menneskene skal følges opp.

Det blir også reist spørsmål ved om den norske praksisen kan ha vært feil når det gjelder andre ytelser enn sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger.

Brevet ble publisert i ESAs offentlige dokumentregister i dag og er signert ESAs indre marked-direktør Gunnar Thor Pétursson.

ESA ber departementet svare på brevet innen 4. desember.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Vegard Einan (H) bekrefter at de har mottatt brevet:

– Vi har mottatt brev fra ESA, og dette vil bli besvart innen fristen, sier han til NRK.

Skal redegjøre i Stortinget

Det var mandag for en uke siden nyheten sprakk om at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel. Årsaken er at Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skal redegjøre for trygdeskandalen i Stortinget tirsdag.

Regjeringen ved arbeidsministeren opplyste lørdag at de vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak.

Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.

Kan ha feilbehandlet siden 1994

De som kan være rammet er personer som har vært bosatt i Norge men oppholdt seg i et EU- eller EØS-land og som har hatt krav på arbeidsavklaringspenger, pleiepenger eller sykepenger etter 2012.

Nav har lagt til grunn at man må oppholde seg i Norge for å få ytelsene, men dette har vist seg å være feil.

ESA er tilsynsorganet som kontrollerer at EFTA-landene overholder EØS-avtalen. De har også bedt om informasjon om Norges praksis før 2012.

Det finnes en mulighet for at Norges feilbehandling i trygdesaker kan gå helt tilbake til 1994.

Her er de 11 spørsmålene fra ESA:

ESA ber norske myndigheter svare på spørsmålene. De skriver at de vil ha svar innen 4. desember, og forbeholder seg samtidig retten til å stille flere spørsmål underveis.

1. Forklar hva som nå blir gjort fra Norges side for å forsikre oss om at forordning 883/2004 praktiseres korrekt i fremtiden og i pågående saker.

2. Forklar hvordan Norge planlegger å identifisere personene som har blitt rammet av norske myndigheters feilaktige praktisering av forordningen.

3. Forklar hvordan Norge vil forsikre at de gir nødvendig oppreisning til de som har blitt skadelidende av den feilaktige praktiseringen av EØS-regelverket når det kommer til eksport av trygdeytelser.

4. Bekreft om praktiseringen av nasjonal lovgivning som bryter med EØS-forordningen kun gjelder følgende trygdeytelser: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger.

5. Ifølge minister Hauglie, startet feil praksis i juni 2012, da forordning 883/2004 trådte i kraft i EØS-landene. Norges regjering må forklare om de vurderer prinsippet om eksport av trygdeordninger i den forrige versjonen av forordningen, er fundamentalt forskjellig fra den nåværende lovsituasjonen. Hvis det er tilfelle, må departementet forklare hvorfor.

6. I forbindelse med en klage til ESA fra en norsk statsborger som ville flytte til Sverige med arbeidsavklaringspenger, fikk myndighetene forsikringer om at det var en potensiell konflikt mellom EØS-forordningen og Norsk lov i et tilfelle i 2017.

(Eksempelet forklart i vedlegg, der det spørres om hvilke lover som gjelder i dette tilfellet, EØS-forordningen trumfer norsk lov)

7. I lys av denne ovenfornevnte informasjonen, forklar hvorfor problemstillinger rundt nasjonale lover der EØS-forordningen skal ha forrang, ikke ble tatt opp i lys av sakene som ble diskutert på pressekonferansen?

8. ESA ber Norge komme med detaljer og spesifikke referanser til nasjonal lovgivning, inkludert folketrygdloven eller andre tilknyttede lover eller rundskriv, som er i konflikt med artikkel 21 i EØS-forordninger som er inkorporert i norsk lov.

9. Beskriv og forklar restriksjonene på eksport av pengeytelser i den relevante norske logvivningen. Og da særlig der den norske regjeringen er invitert til utdype:

a) Innholdet i kriteriet som er linket til å oppholde seg i Norge, og i hvilken grad det legger begrensninger på opphold eller bosted i andre EØS-land. Forklar forskjellen, om det er noen, på midlertidige opphold og en bosituasjon i et annet EØS-land.

b) Om det er en forhåndsgodkjenning på plass for slike typer opphold i andre EØS-land i henhold til den gjeldende nasjonale lovgivningen eller en relevant administrativ praksis.

c) Om det er en forhåndsgodkjenning på plass for de som bor i andre EØS-land i henhold til nasjonal lovgivning eller en relevant administrativ praksis.

10. Kan Norge forklare systemet for straff ved brudd på lov om trygdeytelser, særlig de som gjelder artikkel 21 i EØS-forordningen. Kan Norge bekrefte om straff blir idømt folk som overholder et proporsjonalitetsprinsipp.

11. Den norske regjering inviteres til å utdype og bekrefte om EØS-borgere, inkludert EØS-borgere med permanent opphold og deres familiemedlemmer, kan ha blitt utvist etter å ikke ha fulgt ovennevnte straffebestemmelser i folketrygdloven og/eller påfølgende straffeforfølgelse av dem i disse sakene.

LES OGSÅ: Dette er trygdeskandalen