ESA ba norske myndigheter forklare trygdepraksisen allerede i 2015

I et brev til departementet i 2015 skriver EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at arbeidsavklaringspenger er en ytelse som kan tas med til andre land. Norge skal ha forsikret at de ville følge EØS-reglene, og nå vil ESA vite hva som skjedde.

Så langt har Sosial- og arbeidsdepartementet uttalt at de helt til 2018 var uvitende om at Norges tolkning av regelverket kunne være feil.

I september 2015 sendte EØS-tilsynet ESA et brev til Arbeids- og sosialdepartementet hvor de gjorde norske myndigheter oppmerksomme på en klage der en person hadde blitt nektet å ta med avklaringspenger til Sverige av Nav.

Få måneder etter overtok Anniken Hauglie som statsråd i departementet. Etter det NRK får opplyst, førte henvendelsen til en rekke brev og møter mellom ESA og norske myndigheter.

– Brevet er så tydelig det kan få blitt. Brevet forteller oss at departementet fikk beskjed i 2015 om at AAP (arbeidsavklaringspenger) er en eksportbar ytelse til andre land. Det står så klart det kan formuleres.

Det sier Olav Lægreid, advokat i Advisio Advokat AS, som er ekspert på trygderett.

• ESA-presidenten vil ha svar om trygdeskandalen

Kobler enkeltsaken til trygdeskandalen

Mandag ettermiddag kommer det fram i et nytt brev fra ESA, at norske myndigheter skal ha forsikret kontrollorganet for EØS-reglene om at de ville respektere disse reglene i enkeltsaken fra 2015.

I brevet sendt i dag er det sitert fra et møtereferat mellom ESA og norske myndigheter i 2017 som organet mener var en lovnad om å følge reglene:

«Representantene for norske myndigheter forklarte at norske regelverk dekker begge situasjonene (journ.anm.: henvisning til både korte og lengre utenlandsopphold) etter trygdeforordningen (883/2004) selv om folketrygdloven ikke dekker alle aspekter av den. Når norsk lovgivning er i konflikt med trygdeforordningen vil EØS-reglene ta forrang, siden det er parallelle lovregler som implementerer forordningen i Norge.»

ESA vil nå etter at skandalen er et faktum ha svar på hva som har skjedd i alle de sakene som nå skal ha blitt feiltolket, slik det ble presentert på pressekonferansen i forrige uke.

– I lys av dette, vennligst forklar hvorfor ikke EØS-reglene ble fulgt i de sakene dere omtalte på pressekonferansen, skriver ESA i brevet som ble sendt til Sosial- og arbeidsdepartementet i dag mandag 4. november.

– Må ha visst

ESA er overvåkingsorganet som kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØS-avtalen i Island, Liechtenstein og Norge.

I brevet om enkeltsaken allerede fra 2015 ber ESA om en redegjørelse av norske myndigheters tolkning av EØS-forordningen med tanke på avklaringspenger, og ber om en begrunnelse for hvorfor norske myndigheter begrenser utbetalinger av avklaringspenger til innbyggere som bor og oppholder seg i et annet EØS-land.

Også professor i EØS-rett ved Universitetet i Bergen, Halvard Haukeland Fredriksen, mener brevet viser at norske myndigheter kjente til forutsetningene for EØS-forordningen allerede i 2015.

– Ja, ESA forklarer EØS-jussen veldig greit her: Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som man i utgangspunktet kan ta med seg til en annen EØS-stat. Unntak er mulig, typisk knyttet til aktiviteter som bidrar til å få mottaker tilbake i jobb, men et generelt «eksportforbud» er ikke lovlig, sier han.

– Hvordan kan man forklare at offentligheten ikke har fått innsyn i problematikken?

– Det ser ut til at det er flere internt i Nav som har stilt spørsmål ved om praksis har vært i tråd med EØS-retten, men uten at verken påtalemyndigheten, domstolene eller offentligheten har fått vite om dette. Det er et tankekors, sier Fredriksen.

Feiltolkning

Han mener det er umulig at ikke departementet har vært informert om problematikken.

– ESAs motpart er departementet, så departementet må ha vært godt kjent med de spørsmål som ESA har stilt til Navs praksis.

I forrige uke ble det klart at 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet.

Grunnen er at Nav har lagt til grunn en hovedregel om at en trygdemottaker må oppholde seg i Norge for å få utbetalt kontantytelser som arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

EUs trygdeordning slår imidlertid fast at medlemmer av folketrygden som oppholder seg i EU- eller EØS-land har krav på disse ytelsene.

Formelt er det Nav som har ansvaret for tolkningen av regelverket.

Jusprofessor: – Dypt bekymringsverdig

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo Ingunn Ikdahl mener saken er dypt bekymringsverdig.

– Saken føyer seg inn i et bilde av at departementet også tidligere har hatt oppfordringer til å ta en grundig gjennomgang av norsk praksis når den møter EØS-retten. Det er svært bekymringsverdig dersom dette ikke har vært gjort, sier Ikdahl.

– Hva tenker du om at departementet sa at de ikke kjente til tolkningsfeilen av EØS-forordningen før i 2018?

– Det er nå umulig å se for seg at departementet ikke kjente det grunnleggende prinsippet: at det å krysse landegrenser ikke i seg selv er nok til å stanse ytelser. Dersom de ikke har kjent til at Nav likevel la vekt på dette, tyder det vel på dårlig kommunikasjon mellom departementet, direktoratet og Nav.

Videre vil Ikdahl ikke kommentere hva konsekvensene kan bli, etter som dette i stor grad ser ut til å bli en politisk vurdering, forklarer hun.

ESA ber om svar fra Norge

I en e-post bekreftet ESA til NRK før helgen at de behandlet en konkret klage i 2015.

Postjournalene viser at saken flere ganger var tema i møter mellom ESA og norske myndigheter.

– Generelt så er det altså Norge som har tolket EØS-reglene slik vi har sett. Saken gjaldt altså spesifikke kriterier som ikke kan vurderes av ESA, men av norske myndigheter. Vi forventer at EØS-Efta-landene følger opp EØS-reglene korrekt.

Det skrev kommunikasjonssjef Øystein Solvang i ESA til NRK.

I dag, mandag, spør så ESA formelt norske myndigheter om akkurat denne saken, og hvorfor ikke Norge har fulgt sine lovnader om å la EØS-reglene få forrang i saker om eksport av ytelser.

ESA stiller også en rekke spørsmål med tilknytning til hvordan norske regler skal tolkes, og om det kan være flere tvilsområder.

Departementet: Det var en enkeltsak

NRK forela opplysningene til Sosial- og arbeidsdepartementet før helgen, om at ESA allerede i 2015 stilte spørsmål ved norsk praksis rundt arbeidsavklaringspenger.

Departementet svarte da at brevene fra 2015 til 2017 utelukkende handlet om én person som ville flytte og bosette seg i et annet land, og hvorvidt det ville være i strid med muligheten til å oppfylle aktivitetsplanen.

Departementet mente at enkeltsaken ikke omhandlet Navs praktisering av midlertidige opphold, som det nå handler om i trygdeskandalen.

– Arbeids- og sosialdepartementet har lagt til grunn at forordningen gjelder foran norsk rett. Den varslede granskingen vil forhåpentlig vise hvorfor feil praksis ikke ble avdekket før så mange år hadde gått. Det at etaten har praktisert dette feil for korte opphold, fikk departementet, så langt vi nå kjenner til, først vite før jul 2018, sier statssekretær Vegard Einan i departementet til NRK.

Departementet opplyser at de først i august i år fikk kjennskap til at dette også gjaldt andre, lengre opphold.