Hva har skjedd?
Nav har praktisert reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land feil for trygdemottakere som er bosatt i Norge. Feilen har skjedd fra 2012, kanskje tidligere.
Nav har lagt til grunn at hovedregelen er at en trygdemottaker må oppholde seg i Norge for å få utbetalt kontantytelser som arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.
EUs trygdeforordning i 2012 slår imidlertid fast at medlemmer av folketrygden som oppholder seg i EU eller EØS har krav på slike kontantytelser, men Nav endret ikke praksis.
Kommentator i NRK, Magnus Takvam, kommenterer trygdesaken 28. oktober.
Hvem er rammet?
De som er rammet er personer som har vært bosatt i Norge men oppholdt seg i et EU- eller EØS-land og som har hatt krav på arbeidsavklaringspenger, pleiepenger eller sykepenger.
Nav har lagt til grunn at man må oppholde seg i Norge for å få ytelsene, men dette har vist seg å være feil.
Ifølge Nav-direktør Sigrun Vågeng kan dette gjelde personer med både kort- og langtidsopphold utenfor Norge.
Hvor mange er rammet?
Den første gjennomgangen fra Nav 28. oktober viste at rundt 2400 personer kan ha blitt rammet av Navs gale praktisering av regelverket og har fått uriktige tilbakebetalingskrav.
Feilpraktiseringen har også ført til at flere personer er dømt til fengsel eller har fått andre straffereaksjoner.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch opplyste da skandalen ble kjent at det har vært minst 48 feilaktige dommer på grunn av feiltolkingen. 36 av disse dommene har endt med fengselsstraff.
8. november kom det fram at landets tingretter hadde leitet fram flere dommer som kan være feil.
I alt er det funnet 80 dommer som trolig baserer seg på feil forståelse av EØS-regelverket.
Hvordan ble det oppdaget?
I 2017, fem år etter at forordningen fra EU trådte i kraft, fikk Nav en kjennelse fra Trygderetten som sa at regelverket kunne være tolket feil. Trygderetten sendte tilbake hele ni saker på grunn av manglende eller feilaktig vurdering av forfordningen fra EU. Nav la likevel ikke om praksisen.
I november 2018 opplyste trygderetten til Nav at de vurderte å få den norske regelbruken vurdert av EFTA-domstolen. Etter dette tok Nav kontakt med departementet om saken.
Først i september 2019 gikk det ut beskjed til politiet fra Nav om at de skulle stoppe etterforskingen av Nav-klienter som var anmeldt for å ha oppholdt seg i utlandet.
Hva skjer i de tilfeller som er behandlet feil?
Nav har satt ned en innsatsgruppe som går gjennom alle saker tilbake til 2012. De som har krav på ytelser eller kompensasjon, skal få beskjed. Nav oppfordrer samtidig personer som mener de er berørt av saken til å ta kontakt.
Hvordan blir det ryddet opp?
Navs innsatsgruppe går gjennom saker tilbake til 2012.
Et offentlig granskingsutvalg ledet av jusprofessor Finn Arnesen har fått i oppdrag å undersøke hvordan trygdeskandalen kunne skje. De skal gå gjennom hvordan Nav, regjeringen, Stortinget, påtalemakten og domstolene har håndtert saken.
Kontroll- og konsitusjonskomiteen på Stortinget undersøker også regjeringens håndtering av saken og kommer til å arrangere en høring der statsråd Anniken Hauglie må svare for seg.
Hvilke regler gjelder nå?
Nav skriver på sine hjemmesider at mottakere av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger ikke lenger må søke Nav om å reise til et annet EU- eller EØS-land ved midlertidig opphold. Opphold i slike land likestilles nå med opphold i Norge.
Dersom du mottar sykepenger, er borger av EØS eller EU, og skal reise til et land innenfor EU eller EØS trenger du ikke søke Nav om å få beholde ytelsen din før reisen. Du må imidlertid sjekke om reisen er forenlig med pliktene dine som sykemeldt.
Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger trenger du ikke lenger søke Nav om å reise til et annet EU- eller EØS-land ved midlertidig opphold. Det er viktig å merke seg at du må følge de regler som gjelder mottak av arbeidsavklaringspenger i Norge, for eksempel knyttet til aktivitetsplan og -plikt.
Dersom du mottar pleiepenger og du er borger av et EU- eller EØS-land trenger du ikke søke om å beholde pleiepenger i et annet EU- eller EØS-land.
Saken er endret med oppdaterte opplysninger 15. november .
