Enighet om krisepakke – økes med 4,4 milliarder kroner

Forhandlingene om den nye krisepakken til næringslivet strakte seg over helgen, og først sent mandag klarte partiene å forhandle seg frem til en løsning.

– Dette er en betydelig forbedring for bedrifter, luftfarten, og vi er godt fornøyd med resultatet som er oppnådd i denne krisepakken, sa Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug da hun kom ut av møtet med de andre partiene like før klokken 18.00.

Partiene bekrefter på en pressekonferanse klokken 19.00 at rammen for pakken økes fra 17,7 milliarder til 22,1 milliarder kroner.

Kompensasjonen til bedrifter som har fått stor omsetningssvik økes til 70 prosent i september og oktober og 85 prosent i november og desember. I Januar og februar blir konpensasjonen på 80 prosent.

Lavmomsen blir halvert frem til 1. juli og fritaket for flypassasjeravgiften videreføres ut hele 2021. Også ordningen med utsatt skatt for bedrifter som sliter blir forlenget.

Partiene er også enige om å sette av til sammen 400 millioner kroner for å bekjempe ensomhet blant eldre.

– Nok en gang har Fremskrittspartiet forbedret og styrket en krisepakke i Stortinget. Det har vært helt nødvendig av hensyn til folks arbeidsplasser og norske bedrifter og vil sikre at flere har en jobb å komme tilbake til etter krisen, sier Frp-leder Siv Jensen på pressekonferansen der partiene presenterte avtalen.

• Les også: Norwegian permitterer ytterligere 1600 ansatte: – En utrolig tøff dag

Lange forhandlinger

Mye tid er gått med i forhandlingene om et revidert statsbudsjett den siste uka. Regjeringens forslag til budsjett ble lagt frem i begynnelsen av oktober, og Frp varslet at de ville være knallharde i forhandlingene.

Regjeringen er nemlig avhengig av å ha Frp på laget, skal de få flertall om sitt budsjett i Stortinget.

Men det er krisepakken som regjeringen la frem forrige tirsdag som var viet mest plass i budsjettforhandlingene så langt.

– Det har vært viktig for Høyre, Venstre og KrF å lande denne enigheten raskt, slik at alle norske jobber og bedrifter som sliter nå, får vite hva de kan forholde seg til. Vi ønsker å gi mest mulig forutsigbarhet i en usikker tid, sier finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) mandag etter at avtalen er på plass.

Forrige tirsdag la regjeringen frem en krisepakke på totalt 17,7 milliarder kroner for å hjelpe kommunene og næringslivet takle de strengere koronatiltakene som ble innført denne høsten.

– Vi ønsker både og få noe mer penger på bordet, og vi ønsker innretning og få noen justeringer på det. Men vi har kommet langt, og nå håper jeg vi skal komme i mål, sa Listhaug tidligere mandag.

For krisepakken regjeringen la frem var ikke god nok ifølge Frp, som uttalte at regjeringens forslag på 60 prosent kompensasjon i september og oktober og 70 prosent i november og desember, er for lavt.

Frp har også krevd at taket på 50 millioner per bedrift må heves, blant annet av hensyn til bedrifter som er organisert som konserner.

– Jeg er glad for at Frp har vært konstruktive, vist kriseforståelse og stort engasjement for å enes om løsninger som vil sørge for at flere fortsatt vil ha en jobb å gå til, sier Kapur mandag.

• Les også: Listhaug krever mer oljepenger til koronakrisen: – Viktig at regjeringen legger mer på bordet

Venstre og KrF fornøyd

Også Venstres sjefsforhandler Ola Elvestuen er fornøyd og mener det viktig at bedriftene kompenseres for tapene de har

– Det er bra for både små og store bedrifter at vi så raskt har kommet til enighet om denne pakken. For Venstre har det vært spesielt viktig å sørge for at ordningen for freelancere og selvstendig næringsdrivende videreføres ut februar 2021, sier han.

Finanspolitisk talsperson Tore Storehaug i KrF sier landet er i en akutt situasjon.

– Derfor er jeg glad vi på så kort tid kom frem til enighet på denne viktige delavtalen. Regjeringen har lagt opp til grep for å trygge folks arbeidsplasser. Nå har vi forhandlet med FrP og fått til en styrking på viktige områder, blant annet for ensomme eldre, sier Storehaug.

SV: – Finger i øyet på folk flest

Opposisjonspartier på Stortinget er derimot lite fonøyd med enigheten Frp og regjeringspartiene har kommet frem til.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes savner krav om at penger fra koronakrisepakka ikke skal gå til bonuser eller utbytte.

– Over 21 milliarder ut av fellesskapskassa uten å stille et eneste krav om at penger ikke skal gå til bonuser, utbytte eller oppsigelser. Ingen krav mot at penger går til berikelse, ingen krav som sikrer vanlige arbeidsfolk i en vanskelig situasjon. Dette er en finger i øyet til folk flest, sier Fylkesnes.

For Rødt er krisepakken «hårreisende usosial». Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Frps slagord «for folk flest» er en markedsføringsbløff.

– Frp har verken tatt til orde for eller fått gjennomslag for et eneste tiltak som virkelig bøter på situasjonen for de arbeidsledige, sier Moxnes.

– Nå har høyresiden brukt over dobbelt så lang tid på forhandlingene om denne krisepakka som det Stortinget brukte i mars da vi sikret krisetiltak for arbeidsledige. Mange som har mistet jobben, vil føle seg snytt, med god grunn, legger han til.

Arbeiderpartiet mener krisepakken er for kortsiktig. Partiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland sier Frp og regjeringen «mangler en klar og tydelig plan» som gir forutsigbarhet, holder folk i jobb og stiller krav til sosial rettferdighet for å hindre at forskjellene øker.

– Bedriftene som trenger penger nå, må fortsatt vente til langt ut i neste år. Tusenvis av arbeidsfolk skal miste dagpengene sine nå, samtidig som Norge lukkes ned igjen, sier han.

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener Frp svikter både luftfarten og andre kriserammede bedrifter gjennom krisepakken de har forhandlet fram med regjeringen.

– Da jeg hørte Frps retorikk i forrige uke, trodde jeg at de hadde tatt inn over seg det store alvoret som arbeidsfolk og bedrifter i Norge står i nå. Når jeg ser det som kommer i dag, så er ikke det i nærheten av å svare på det, sier Gjelsvik til NTB.

Han mener både at kompensasjonsordningen burde dekket flere kostnader, og at den burde vart helt fram til sommeren, slik at kriserammende bedrifter hadde fått mer forutsigbarhet.