Slik vil regjeringa bruke koronamilliardene

Bedrifter som har tapt mer enn 30 prosent av inntektene skal få hjelp, ifølge regjeringa. Koronapakka vil koste skattebetalerne 17,7 milliarder kroner, om Stortinget godkjenner den.

Jan Tore Sanner

NY KRISEPAKKE: Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringa ønsker å bruke de pengene som trengs for å holde Norge i gang.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

  • Kostnaden for å kompensere for omsetningssvikt er beregnet til 5 milliarder kroner. Den gjelder for perioden september til og med februar neste år. Med noen få unntak gjelder ordninga for alle typer bedrifter over hele landet. Ordninga omfatter bedrifter som har hatt mer enn 30 prosents omsetningssvikt i forhold til i fjor.
  • For september og oktober vil bedrifter kunne få dekket inntil 60 prosent av sine faste, uunngåelige kostnader. For november og desember støttes inntil 70 prosent.
  • Ordninga blir søkbar over nyttår. Den skal administreres av Brønnøysundregistrene. Kontroll utføres i forkant, og revisor og regnskapsfører skal bekrefte en søknad før den sendes inn.
  • Utbetalinger er begrenset oppad til 50 millioner kroner. For utbetalinger over 30 millioner blir det en avkorting.
  • Bedrifter skal få dekket utgifter til smittevern
  • En milliard skal brukes til innkjøp av flyreiser

Forlenger omsorgsdager

De nye ordninga bryter med regjeringas linje om å målrette nye krisetiltak mot enkeltbransjer. Isteden ønsker regjeringa å gjøre den mer generell.

Dermed omfattes flere bedrifter.

Kompensasjonsordninga er bare en del av krisepakka som legges fram tirsdag. Totalt kommer regjeringa til å bruke rundt 17–18 milliarder kroner for å finansiere tiltakene.

Regjeringa forlenger de midlertidige ordningene for dagpenger, sykepenger og omsorgsdager.

– Vi vil at foreldre skal ha rett til omsorgspenger i tilfelle karantene eller nedstengning, sa familieminister Kjell-Ingolf Ropstad (KrF).

Reglene for omsorgspenger blir doblet til minst 40 dager for en familie også neste år.

I tillegg vil både reglene om sykepenger ved smitte eller smittemistanke og den midlertidig forhøyede dagpengesatsen forlenges ut mars.

Skal kompensere avlyste arrangementer

Ifølge finansminister Jan Tore Sanner (H) er regjeringa innstilt på å bruke de pengene som trengs, så lenge smittevern gjør det nødvendig med restriksjoner.

Næringsminister Iselin Nybø (V) appellerte til nordmenn om å følge opp smitteverntiltakene.

– Nå handler det om å unngå lockdown. Vi har ikke så mye å gå på. Da er det langt ned, sa Nybø.

Blant tiltakene som regjeringa nå foreslår er støtte til publikumsåpne arrangementer.

Ifølge kulturminister Abid Raja utvider regjeringa kompensasjonsordninga til å gjelde arrangementer som avlyses på grunn av alle offentlige pålegg, ikke bare statlige. Ordninga skal gjelde ut året.

Regjeringa foreslår også å bruke rundt 1 milliard kroner til helsesektoren, til blant annet et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.

I tillegg foreslår de å gi kommunene 7,3 milliarder kroner for til utgifter knyttet til pandemien.

Pengene skal forhindre at kommunene må redusere tjenestetilbudet til sårbare grupper, i barnehage, i skole eller i eldreomsorg.

158 millioner kroner skal brukes til å avhjelpe psykisk og sosial belastning på grunn av pandemien.

Etterlyser fokus på arbeiderne

Nå skal krisepakka behandles i Stortinget. Terje Lien Aasland fra Arbeiderpartiet er opptatt av at permitterte også skal få feriepenger neste sommer.

– Det er viktig å skape trygghet for arbeidsfolk og bedrifter. De må ha en jobb å gå tilbake til etter at pandemien er over. Med denne krisepakka er det dessverre sånn at det fortsatt er utrygghet for mange, sier Aasland.

Rødt mener regjeringa svikter arbeidsfolk.

– Jeg får flashback til den første krisepakka regjeringa la fram i mars. Nok en gang prioriteres milliarder til bedriftene, mens arbeidsfolk som mister jobben sitter igjen med en stadig større regning, sier partileder Bjørnar Moxnes i en e-post.

Rødt ønsker å utvide, forbedre og forlenge ordningene for de arbeidsledige og sikre inntekt til de med løsere tilknytning til arbeidslivet.

Ifølge Kari Elisabeth Kaski i SV er det behov for å plusse på krisepakka for at forskjellene i befolkninga ikke skal øke.

– Det her er jo en svakere variant av det Stortinget og SV fikk forhandlet på plass i vår. Det til tross for at vi er midt i den andre bølgen, sier Kaski.

Ifølge Miljøpartiet de Grønne burde ordninga også kompensere for lønnskostnader, slik at permittering ikke blir eneste løsning:

«Kompensasjon på 50-70 prosent er også altfor lavt for bedrifter som nå har fått påbud om å stenge,» skriver MDG i en epost.

Urolig for at pakka ikke treffer bredt nok

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener krisepakka fra regjeringa er tafatt, og mangler langsiktighet.

– Fortsatt ligger det inne forslag om å doble reiselivsmomsen fra januar og gjeninnføre flypassasjeravgifta. Dette er særdeles uklokt for næringene som er hardt rammet av krisa, sier Gjelsvik.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen sier det bra at det kommer en bred og generell kompensasjonsordning til bedriftene.

– Vi er urolige for at krisepakka ikke treffer godt nok. Derfor skal vi lytte til det næringsorganisasjonene og bedriftene gir av tilbakemeldinger. Deretter skal vi gjøre en rask jobb med å forbedre det som må forbedres, sier Jensen.

Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke ber Stortinget få på plass en ordning for rask permittering, lønnstilskudd og utsettelse av innbetaling av moms og arbeidsgiveravgift for hardt rammede virksomheter.

I tillegg ønsker Virke at ordninga varer så lenge pandemien varer. Han mener Stortinget må bruke «storkanonen».

− Mange virksomheter har brukt opp pengene de hadde på konto i mars. De trenger derfor å få dekket mer enn 70 prosent av sine faste uunngåelige kostnader, og de trenger pengene på konto nå, ikke neste år, sier Horneland Kristensen.

RETTELSE: I en tidligere versjon stod det at: «Ordninga omfatter bedrifter som har hatt mer enn 30 prosents omsetningsøkning i forhold til i fjor.» Det korrekte er naturligvis en nedgang.

Status Norge

Sist oppdatert: 27.11.2020
2 500
Siste uke
121
Innlagt
328
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger