Kripos: – Antall drap i Norge går nedover

Drapsstatistikken for 2018 har så langt klare fellestrekk med den øvrige drapsstatistikken for de siste ti årene:

• Gjerningspersonene er som regel menn
• Som regel kjenner gjerningspersonen offeret
• Drapene har som regel skjedd i private hjem

Statistikk fra Kripos viser at hele 72 prosent av drapene fra 2008 til 2017 ble begått i offerets, gjerningspersonens eller deres felles hjem.

De 14 sakene som så langt i år etterforskes som drap, bekrefter dette bildet.

I kun et fåtall av drapssakene har det vært tilfeldige ofre, eller drapene vært utført av en person som tidligere er domfelt for drap.

• Les også: Drapsforsker: – Svært sjeldent at en tenåring blir drept

Nedgang i antall drap

I 2017 ble det registrert 25 drapssaker. Det nest laveste antallet i løpet av ett år på de ti siste årene, ifølge statistikk fra Kripos.

– Drap generelt er nedadgående, og det er positivt. 1. august i fjor hadde vi 18 registrerte drapssaker, i år på samme tid har vi 13-14, sier leder for Voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Schei Syversen.

– Hva kan være årsaken til nedgangen i antall drapssaker?

– Jeg tror det er mange ting som spiller inn. Det kan for eksempel være våpenamnesti, eller at sykehusene gjør en bedre jobb. I tillegg har vi jobbet mer aktivt med forebygging.

Schei Syversen peker også på at det begås få drap i Norge sammenlignet med andre land. I dag er drapsraten på 0,4 per 100.000 innbygger.

– Et hvert drap er et drap for mye, men Norge er et trygt land å bo i.

300 drap på ti år

Det er imidlertid én type drap som holder seg stabilt, nemlig partnerdrap.

– Det er kanskje der vi må jobbe enda mer med forebyggende. Og drapsstatistikken gir oss nødvendig kunnskap til å gjøre nettopp det.

Statistikken til Kripos viser at antall årlige drap varierer.

Stort sett ligger antallet på mellom 25 og 28 drap i året. I 2013 ble hele 42 drapssaker registrert, mens 2015 hadde det laveste antallet med 22.

I perioden 2008 til 2017 ble det registrert totalt 296 drapssaker med 311 ofre og 347 gjerningspersoner.

Da er ikke terrorangrepene 22. juli 2011, hvor 77 personer mistet livet, tatt med i beregningen.

31 uoppklarte drapssaker

En stor overvekt av gjerningspersonene er menn med norsk statsborgerskap. I de oppklarte drapssakene utgjorde kvinner kun 13 prosent av gjerningspersonene.

– Det er med drap som i kriminalstatistikken for øvrig, at gjerningspersonene er menn. Som i 2017, da menn stod bak 90 prosent av de registrerte drapene, sier Schei Syversen.

Det gjenstår fremdeles 31 uoppklarte drapssaker i Norge.

– Har den teknologiske utviklingen gjort det enklere å oppklare drap?

– Datamengden er større og det er mye mer å behandle. Sånn sett kan det på mange måter være komplekst, men samtidig har man større muligheter ved hjelp av digitale spor.

Kniv vanligste drapsvåpen

I perioden 2008 til 2017 viser Kripos' statistikk blant annet:

• Aldersspennet er stort, fra under 14 år til godt over 60 år.
• Majoriteten var mellom 21 og 30 år.
• Kun to gjerningspersoner var under den kriminelle lavalder, som i Norge er 15 år, på gjerningstidspunktet.
• Drapsvåpenet i de fleste sakene var kniv og andre stikkvåpen.
• Litt under halvparten av alle drap begås i ruspåvirket tilstand.
• 52 prosent av gjerningspersonene var tidligere domfelt.
• Kun tre personer var tidligere dømt for drap eller drapsforsøk.
• Flesteparten ble begått i Oslo

– Det vi ikke har full oversikt over, er årsakene. Hvorfor skjer ulike drap og hvilke faktorer spiller inn, sa Håkon Johannessen, politioverbetjent og spesialist i etterforskning ved Oslo politidistrikt, til NRK august i fjor.

Til tross for omfattende statistikk, er det et behov for mer kunnskapsutvikling om drap i Norge. Siden 1960-tallet har Kripos gitt ut rapporter om drap i Norge, og siden januar 1990 har de ført oversikt over antallet.

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) tok initiativ til arbeidet med å opprette et register som skal forhindre drap.

Sverige opplever en økning i antall drapssaker

I motsetning til Norge, opplevde Sverige i fjor det høyeste antallet drapssaker siden Brottsförebyggande begynte registreringen i 2002. Landet med sine 10 millioner innbyggere, hadde 116 drapssaker i 2017, inkludert terrorangrepet i Stockholm hvor fem mennesker mistet livet. Til sammenligning ble det registrert 98 saker i 2002.

Skyteepisodene i Malmö-området har fått mye oppmerksomhet, og rapporten viser at Sverige har flere drapssaker i året nå enn tidligere.

Statistikken for 2011 til 2017 viser blant annet:

• Antall drap begått med skytevåpen har økt fra 17 til 40.
• Flesteparten ble begått i de tre storbyregionene Stockholm, Vest og Syd.
• Andelen kvinnelige ofre har minsket fra 31 til 24 prosent.
• Mannlige ofre har økt fra 68 til 76 prosent.

• Les: Ny studie: Unge menn skytes langt oftere i Sverige enn i resten av Europa