Vil opprette register som skal forhindre drap

Få timer etter at en kvinne ble funnet drept i Eidsvold kommune tirsdag, tok politiet seg inn i den siktede mannens leilighet i Oslo, på jakt etter opplysninger.

Når politiet tar seg inn slik, er det ofte for sent: En kvinne er allerede funnet drept. Siktede har innrømmet den dødelige handlingen, men kanskje er det noe mer en kan lære av dette. Puttes dette inn i et nytt drapsregister, mener en at det kan forhindre drap i fremtiden.

– Det vi ikke har full oversikt over er årsaksforhold. Hvorfor skjer ulike drap og hvilke faktorer spiller inn, sier Håkon Johannessen, politioverbetjent og spesialist i etterforskning ved Oslo politidistrikt.

Mange ulike registre

– Jeg er glad hvis dette kommer. I beste fall kan det forhindre drap, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen.

«Det finnes i dag ingen kontinuerlig, helhetlig og organisert innsamling av opplysninger om drap og vold med dødelig utgang i Norge», heter det i høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I dag har vi et dødsårsaksregister som styres av Folkehelseinstituttet, en nasjonal drapsoversikt som styres av Kripos, kriminalitetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, og politiets straffesaksregister (STRASAK).

Kripos registrering gjelder for eksempel kun forsettlig og overlagt drap. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at det nye drapsregisteret også skal gjelde andre paragrafer i straffeloven, som for eksempel forsettlig brann med dødsfølge og legemsbeskadigelse med døden til følge.

Drapsforsker Ottesen sier hun har opplevd stor motstand mot å få informasjon om drap som skulle vært brukt til å forstå hvorfor blant annet partnerdrap skjer.

– Jeg har jobbet med drapsforskning i Norge i ti år og har opplevd mye motstand. For eksempel har politidirektoratet nektet Kripos å utlevere data, sier kriminologen.

Politidirektoratet sier de avslo søknaden fra Ottesen fordi det ville kreve en betydelig ressursbruk på grunn av anonymisering av store mengder sensitive opplysninger.

– Bekjempe drap

I Norge har i overkant av 30 personer blitt drept hvert år i snitt de siste ti årene. Ministerens mål med registeret er hårete:

– Vi ønsker å få et register over drap og dødsfall på bakgrunn av vold. Det vil gi oss bedre kunnskap, forutsetning og samle info som kan forebygge. Målet må være å bekjempe denne alvorlige typen kriminalitet som drap er, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Uaktsomt drap skal ikke innlemmes i registeret. Departementet legger til grunn at uaktsomme drap typisk omfatter dødsfall som skjer i ulykker, og derfor ikke angår drapsregisterets formål.

Vil hindre stigma om psykiske lidelser

Departementet mener mer kunnskap om omstendigheter ved drap og vold med dødelig utgang er viktig bidrag for å motvirke feilaktige oppfatninger og meninger om befolkningsgrupper, stigma om psykiske lidelser. Det kan også forhindre frykt og uro i befolkningen som ikke er begrunnet i faktiske kunnskaper.

En arbeidsgruppe i Folkehelseinstituttet jobbet allerede i 2011 med «en permanent forskningsbasert gjennomgang av alle drapssaker i Norge». Amundsen mener tidligere regjeringer har skylden for at seks år er gått.