Dette vil bli den store norske debatten om overvåking i 2017

Akkurat det blir et spørsmål politikerne i Regjeringen, og eventuelt på Stortinget, må vurdere om Norge skal innføre et såkalt Digitalt grenseforsvar.

Debatten om Datalagringsdirektivet som raste for fem-seks år siden kan bli småtterier sammenlignet med debatten som trolig vil starte over nyttår.

6. januar er fristen Forsvarsdepartementet har satt for å si sin mening om utvalget, som i høst anbefalte en løsning hvor all nordmenns kontakt med utlandet via telefon og internett blir overvåket.

Det gjelder ikke bare hvem du har kontakt med, men også innholdet. Og det vil gjelde alle nordmenns kontakt, ikke bare dem som er mistenkt for terror eller annen kriminalitet. Det vil også gjelde informasjon nordmenn har på mobilen, om de tar backup av den via en nettsky.

Årsaken til at utvalget går inn for at E-tjenesten skal få tilgang til dette, er for å avverge cyberangrep og terrorisme, og at de ikke ser hvilke andre metoder som kan brukes for å få samme effekt.

• I England har de dratt den veldig langt: Lokale myndigheter i Storbritannia har med loven i hånd overvåket personer som mater duer og lufter hundene.

Særlig siden angrepet 11. september 2001 mot USA, har overvåkings- og antiterrorlovene blitt utvidet i den vestlige verden, også i Norge. Her til lands har norsk politi de siste 10–15 årene fått stadig flere muligheter. I 2005 ble forbudet mot romavlytting opphevet, PST fikk samme år lavere terskel for å sette i gang skjult overvåking og i år fikk norsk politi lov til å hacke seg inn i mistenktes PC-er for å etterforske alvorlig kriminalitet.

Her kan du lese hele rapporten fra utvalget

Skal aldri brukes som bevis, men?

Utvalget har satt ned klare begrensninger. En av dem er at informasjon som kommer, aldri skal brukes som bevis i straffesaker.

Men begrepet formålsglidning er sentralt, og akkurat her kommer vi til kjernen av det som garantert vil bli en debatt om E-tjenesten får tilgang på nordmenn nett- og telebruk.

Hvordan skal politikerne kunne forsvare at informasjon som kan ligge lagret hos den norske etterretningstjenesten, ikke skal kunne brukes i svært alvorlige kriminalsaker, og hvor informasjonen kan avsløre en gjerningsperson? Den politikeren som sier nei til det, skal være passe prinsippfast.

Ikke lenger etter utvalgets anbefaling i høst, begynte stemmene for at flere skal ha tilgang å komme. Blant annet Bjarte Malmedal fra Norsis tok til orde for at også næringslivet bør få tilgang til informasjon slik at «den enkelte bedre settes i stand til å beskytte seg selv».

• NRKbeta: Slik sikrer du deg mot overvåkning som sjefene for FBI og Facebook

Paradokset med åpenhet og demokrati

Et annet paradoks er at åpenheten og en demokratisk prosess før dette eventuelt blir innført, faktisk kan virke i retning av enda mer overvåking enn om det hadde blitt gjort i skjul.

Amerikanerne og britene har hatt slik overvåking av verdens tele- og nettbrukere i mange år. Mye av dette ble avslørt av Edward Snowden i 2013. Svenskene var de første i 2008 som innførte overvåking av et lands kommunikasjon med utlandet gjennom en åpen og demokratisk prosess.

Det at folk flest, politikere og media vet at slik overvåking skjer, vil trolig føre til et større press på å utvide rammene for når dataene kan brukes.

I Sverige var det bare meningen at det var den svenske E-tjenesten som skulle drive med det de kaller signalspaning. Men ikke lenge etter kom det krav om at også svenske PST og Kripos måtte få bruke dataene. Og den debatten fortsetter i nabolandet vårt.

• NRKbeta: Så enkelt overvåker vi deg og mobilen din

Sperrehjuleffekten

Et annet ord norske politikere bør lære seg før denne debatten tiltar er «sperrehjuleffekten», eller ratchet effect på engelsk.

I personvernvennlige Tyskland har debatten om videoovervåking økt etter terroraksjonen det siste året. Det er fordi sammenlignet med andre land i Europa, er det få videokameraer på offentlige steder i landet.

Men tenk deg den debatten sammenlignet med en debatt om at at det tidligere hadde vært videoovervåking der angrepet mot julemarkedet i Berlin skjedde. Å være den politikeren som er ansvarlig for at noe slikt ble fjernet, er mye mer belastende enn den er for dem som aldri har innført noe.

Den logikken kan brukes om veldig mange former for overvåking. Om noe som et digitalt grenseforsvaret innføres, det veldig liten grunn til å tro at det kan fjernes igjen i fremtiden. For hvem vil ha på seg at de fjernet noe som kunne avslørt veldig alvorlig kriminalitet?

PS! En fersk joker som vil spille inn i debatten om digitalt grenseforsvar, er EU-dommen som slår fast at det langt fra er fritt fram å lagre innbyggernes kommunikasjonsdata.

• Sak fra 2015: Den forrige e-sjefen Kjell Grandhagen ba da om «digital grensekontroll»
• Britane: Har sagt ja til omfattande overvakingslov
• Stortingskomite: Meiner Regjeringa må laga ny etterretnings-lov
• Les også: Da spionasjen reddet Norge