NRK Meny
Normal

SV: – Dette stiller H og Ap i skammekroken

EU-domstolen erklærer datalagringsdirektivet for ugyldig og sier det innebærer svært omfattende inngrep i privatlivet.

Audun Lysbakken

Partileder Audun Lysbakken og SV tok dissens mot Datalagringsdirektivet i regjering.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

«Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, mener domstolen og viser til at dette inngrepet ikke er begrenset til det strengt nødvendige».

Dette setter Arbeiderpartiet og Høyre, som stemte gjennom Datalagringsdirektivet, i skammekroken

Audun Lysbakken / Leder i Sosialistisk Venstreparti

Da Datalagringsdirektivet ble lansert for å harmonisere lagring av opplysninger for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme i hele EØS-området.

Det ble bråk fra første stund.

Både i Norge og resten av Europa. Likevel ble direktivet drevet gjennom med Arbeiderpartiets og nesten hele Høyres stemmer.

Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Venstre og fem representanter fra Høyre var mot.

Til ingen nytte. Voteringen stoppet på 80 stemmer mot og 89 for.

I dag fikk motstanderne revansje.

To av tre regjeringspartier tok dissens

Janne Sjelmo Nordås

Janne Sjelmo Nordås og Senterpartiet tok dissens i regjeringen mot Datalagringsdirektivet sammen med SV.

Foto: Frank Nygård

– Vi advarte mot akkurat dette da saken ble behandlet på Stortinget. Vi ba om at saken måtte vurderes juridisk i forhold til EU-domstolen, men det ble ikke lyttet på. Isteden ble det kjørt gjennom Stortinget av Høyre og Arbeiderpartiet, sier Janne Sjelmo Nordås i Senterpartiet.

Partiet hennes satt i regjering sammen med Arbeiderpartiet og SV da saken ble behandlet, men både Senterpartiet og SV varslet på forhånd at de ville ta dissens i regjering.

Nå slipper de jubelen løs også i SV.

– Dette er en fantastisk seier for alle som har jobbet for personvern og mot Datalagringsdirektivet, og det er et veldig sterkt signal til Arbeiderpartiet og Høyre om hva de faktisk stemte gjennom i Stortinget. Dette setter de to partiene som stemte dette gjennom i Stortinget i skammekroken. Mitt krav til regjeringen er at de umiddelbart stopper arbeidet med å implementere dette direktivet, sier partileder Audun Lysbakken i SV.

Stortinget vedtar i dag et klart brudd med norske frihetsprinsipper (...) kanskje er bruddet (...) så alvorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.

Anders Anundsen / Stortingsreferat

Også Sp mener at man nå må legge bort hele direktivet.

– Det var godt få den bekreftelsen fra EU-domstolen i dag at det er en massiv overvåking og i strid med menneskerettighetene. Nå håper jeg regjeringen tar ansvar og legger bort hele direktivet, sier Nordås.

Hun får støtte av Venstreleder Trine Skei Grande som mener hele direktivet må skrotes.

KrFs Hans Fredrik Grøvan sier regjeringen nå må legge frem en ny sak om direktivet for Stortinget.

– Jeg blir overrasket om dette er et vedtak som i det hele tatt kan innføres i Norge slik situasjonen er nå, sier Grøvan.

Justis-Anundsen: – Vanlige folk blir skadelidende

Klokken 18.15.57 samme kveld som direktivet ble vedtatt tok daværende stortingsrepresentant og nåværende justisminister Anders Anundsen (Frp) ordet.

Ifølge Stortingets referat sa han blant annet:

«Jeg mener at datalagringsdirektivet egentlig handler om hva vi oppfatter at frihet er. Vi skryter av å være en nasjon hvor individet er fritt og rettssikkerheten godt ivaretatt. Etter min oppfatning er frihet fra overvåking en helt grunnleggende del av frihetsbegrepet. Utgangspunktet er at landets borgere skal være fri fra overvåking med mindre de mistenkes for noe kriminelt. (...) Det er naturligvis bare de mest naive som tror at dette vil bidra til økt oppklaring av alvorlig kriminalitet. Kriminelle planlegger sin lovstridige aktivitet. De vet at trafikken deres lagres. De er de nærmeste til å finne nye måter å kommunisere på. De trenger ikke å ta hensyn til dette på noen spesiell måte. De som blir igjen, de som lider under dette, vil være vanlige folk som egentlig ikke har noe å skjule»

Så fortsatte han:

«Frihet fra overvåking er en grunnleggende verdi i enhver rettsstat. Stortinget vedtar i dag et klart brudd med norske frihetsprinsipper, og kanskje er bruddet også så alvorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.»

Tajik (Ap): – Unaturlig å gi juridisk vurdering nå

Hadia Tajik

Hadia Tajik (Ap) synes ikke det er naturlig å redegjøre for hvorfor hun stemte for Datalagringsdirektivet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

De to partiene som fikk vedtatt saken i Stortinget, Høyre og Arbeiderpartiet, sier de vil vurdere hva som egentlig står i EU-domstolens kjennelse.

– Det er behov for å regulere datalagring. Det opplever jeg at er det bred enighet om. Nå har EU-domstolen gitt noen signaler det er naturlig å se nøye på og vurdere hvilke konsekvenser det kan få for norske forhold. Vi kommer også til å avvente regjeringens juridiske vurdering og ta det derfra, sier leder i Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap).

Hun var én av de 89 representantene som sikret flertall for Datalagringsdirektivet 15. mars i 2011.

– Du har en mastergrad i menneskerettigheter og en i rettsvitenskap, men stemte likevel for et forslag som i følge EU-domstolen strider mot borgeres grunnleggende rettigheter. Hvilke vurderinger gjorde du i forkant av voteringen?

Det er ikke naturlig å gi en inngående juridisk vurdering av denne saken nå. Juristene i departementene vurderte det dit hen at dette var et direktiv som kunne gjennomføres med de endringene vi hadde fra norsk side.

– Likevel, og med din bakgrunn, hvordan vurderte du dette den gangen?

– Det har jeg svart på.

– Hvordan vurderte de det i stortingsgruppen til Arbeiderpartiet?

– Jeg må vise til mitt foregående svar, sier Tajik.

Helleland (H): – Dommen er harde ord

Trond Helleland

Trond Helleland og Høyre vurderte at Datalagringsdirektivet var viktig for bekjempelse av blant annet terrorisme.

Foto: Hina Aslam

Parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, sier han konstaterer at EU-dommstolen har kommet med en kjennelse.

– Vi må vurdere hva dette betyr for Norge, men det er harde ord og fra vår side har vi ikke noe ønske om å bryte med fundamentale rettigheter, sier Helleland.

Samtidig peker han på at direktivet ikke skulle implementeres før i 2015 nettopp for å avvente hva EU-domstolen ville si.

– Vår vurdering var at det var viktig med en felles europeisk lovgivning for å stoppe mulige terroraksjoner og andre ting. Det er heller ingen tvil om at politiet ønsket dette, men proporsjonaliteten i dette er jo at det kan gå for langt, sier Helleland.

Han sier at samferdselsdepartementet går gjennom dommen for å se hvordan man skal håndtere saken.

Direktivet er opprinnelig klaget inn for retten i Irland og Østerrike, og saken er vist videre til EU-domstolen for avgjørelse.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger