Hva handler streiken om?
Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF), som representerer lokførerne, krever å få en nasjonal standard for lokførerutdanningen inn i tariffavtalen. NLF mener dette er nødvendig av hensyn til sikkerheten.
Det går ikke NSB og NSB-eide Cargonet med på. De er enige i at det bør være en nasjonal standard med kompetansekrav, men mener det er myndighetene som må bestemme kravene.
Det ble brudd i meklingen 28. september, og lørdag 8. oktober ble streiken trappet opp.
Hvor mange er ute i streik?
Etter den siste opptrappingen er 118 lokførere i streik, fordelt på følgende steder:
- Moss: 33
- Ski: 29
- Lillestrøm: 28
- Oslo: 19
- Bergen: 7
- Trondheim: 1
- Kristiansand: 1
Ti av de streikende lokførerne kjører godstog til vanlig, mens resten jobber i NSB Persontog.
NLF varslet tirsdag at de vil vurdere en ny opptrapping mot slutten av uka.
- Les også:
- Les også:
Hvor mange er rammet?
Etter den siste opptrappingen valgte NSB å innstille alle lokaltog fra Østfold mot Oslo, selv om ikke alle lokførerne er tatt ut i streik.
Det rammer rundt 20.000 daglige passasjerer på Østfoldbanen.
I tillegg innstilles flere lokaltog fra Bergen og enkelte nattog mellom Oslo og Bergen.
- Les også:
- Les også:
Hvor lenge kan streiken vare?
I begynnelsen av uka har det fortsatt ikke vært noen formell kontakt mellom LO Stat og Spekter, som representerer NLF og NSB.
NLF har sagt flere ganger at streikeviljen er stor blant lokførerne, og at det er uaktuelt å droppe kravet.
Forbundet mener samtidig at streiken rammer passasjerene hardere enn nødvendig, og at NSB forsøker å spisse konflikten for å presse frem tvungen lønnsnemnd, noe NSB avviser.
Streiken kan vare til partene blir enige.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ber partene om å samle seg rundt prosessen til Jernbanetilsynet, som har ansvaret for å utarbeide en nasjonal veileder for sikkerheten på norsk jernbane.
– Myndighetene er allerede i gang med å løse utfordringene Norsk Lokomotivmannsforbund har påpekt. Nå bør alle bruke energien sin på denne prosessen i stedet for å være sinte på hverandre i media, sier han.
- Les også:
Kan man tvinge frem en løsning?
Siste alternativ er tvungen lønnsnemnd. Da blir det vedtatt en egen lov som forbyr partene å streike i akkurat denne konflikten, og Rikslønnsnemnda bestemmer en ny tariffavtale.
Tvungen lønnsnemnd er en politisk beslutning som tas av regjeringen og må godkjennes av Stortinget.
For at dette skal være aktuelt, bør det være fare for helse og sikkerhet som følge av streiken, sier advokat Sigurd-Øyvind Kambestad til NRK.
Sigurd-Øyvind Kambestad.
Foto: NRK– I realiteten har den norske staten grepet inn med tvungen lønnsnemnd i mange tilfeller hvor det etter ILOs standarder ikke har vært riktig å gjøre det, og fått kritikk. Men det er ikke noen mulighet til å overprøve beslutningen som er gjort. Så hvis de bestemmer seg for å gjøre det, må partene innrette seg etter det.
Får kundene erstatning?
Det anses som streikebryteri å sette inn alternativ transport, og det blir ikke refundert utgifter til andre reisemåter.
NSB kan refundere billetter som er kjøpt og ikke kan brukes på grunn av streiken, men har bedt kunder med månedskort om å vente til streiken er over.
Etter det NRK kjenner til er det nå 4-6 ukers ventetid på svar ved slike henvendelser.
- Les også:
