Striden står om sykehuslegenes arbeidstid, som var bakgrunnen for den fem uker lange streiken på sensommeren i fjor.
Legene krevde at såkalt rullerende arbeidsplaner skulle inn i tariffavtalen, noe Spekter ikke ville gå med på. Etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd, endte saken i Rikslønnsnemnda.
Tapte i nemnda
I nemnda fikk ikke legene medhold, og Akademikerne helse og Legeforeningen valgte derfor å stevne arbeidsgiverforeningen Spekter for arbeidsretten. Saken starter mandag, og det er satt av fire dager til å behandle spørsmålet. Sju dommere skal avgjøre striden, hvorav fire er oppnevnt av organisasjonene, skriver Dagens Medisin.
Nylig leverte partene sine sluttinnlegg, der de oppsummerer sine påstander.
Akademikerne hevder Rikslønnsnemnda gikk utover sin kompetanse når tariffavtalen ble videreført med unntak fra arbeidsmiljøloven. Ifølge avtalen kan legene pålegges å jobbe utover det som er vanlig arbeidstid, uten samtykke fra Legeforeningen.
Ifølge fagforeningen er dette snakk om en «inngripende beslutning» som det ikke finnes lovhjemmel for. De mener også at Rikslønnsnemda «ikke besitter kunnskap og kompetanse til å overprøve Legeforeningens forsvarlighetsvurdering», skriver nettstedet.
– Hadde kompetanse
Spekter mener derimot at nemnda har kompetanse til å fastsette unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Dersom Arbeidsretten skulle komme til noe annet, vil det «sette en vesentlig begrensning på meklingsinstituttets mulighet til å fungere etter sin hensikt», skriver Spekters advokat Tarjei Thorkildsen.
Spekter mener også at hele avtalen må kjennes ugyldig dersom legene vinner fram i retten.