Dette hamstret vi da korona kom til Norge

Én av fem nordmenn sier de hamstret eller kjøpte inn ekstra mat og dagligvarer i forbindelse med koronaviruset, viser en ny undersøkelse.

Kjedene advarer sammen mot hamstring

LANGE KØER: Flere dagligvarebutikker i Norge gikk midlertidig tomme for basisvarer da regjeringa satte inn tiltak mot koronapandemien.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er tørrvarer som knekkebrød, kjeks og mel, som nordmenn handlet mest av, ifølge undersøkelsen fra forbruksforskningsinstituttet Sifo, OsloMet.

Harald Throne-Holst Oslo Met

Forbrukerforsker Harald Throne-Holst sier det er lett å tenke at man trenger mer dopapir når andre fyller handlevognene med de ettertraktede rullene.

Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei / Oslo Met

Hele 84 prosent oppgir å ha kjøpt inn tørrvarer i forbindelse med koronakrisa.

I tillegg fylte vi handlevognene opp med ekstra hermetikk og frysevarer, viser den ferske undersøkelsen.

– Så er det 40 prosent som kjøper dopapir. Dette med dopapir er det mange som spekulerer på hvorfor har blitt en vare man vil ha ekstra av, sier Harald Throne-Holst til NRK.

Dopapirmangel i hylla på Rema 1000

SLUNKENT: Det gikk hardt utover stablene med dopapir da folk satt inn handlestøtet i midten av mars.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Vann eller avispapir en god nummer to?

Selv mener Sifo-forskeren at dopapirhamstring kan ha mange forklaringer, men at én kan være at det synes veldig godt om noen har en handlekurv full av dopapir på butikken, og dermed minner andre på hva som er nødvendig her i livet.

– Det er jo kjempedumt å gå tom for dopapir. Det er jo en nødvendighetsvare, men man kunne jo ha tenkt seg at man kunne ha brukt vann eller dusjen, eller avispapir om det skulle virkelig knipe, humrer Throne-Holst.

Samtidig svarte 86 prosent av dem som ble spurt i undersøkelsen at de ikke ønsket å bidra til panikk, og at de derfor har unngått hamstring.

Ser på butikkansatte som helter

Mens én av fem nordmenn innrømmet at de fylte opp ekstra i handlekurven, svarte fire av fem at de ikke hamstret.

Da forskerne spurte om hva som skulle til for at denne gruppa også skulle kjøpe inn ekstra, var svaret: «Hvis myndighetene anbefaler det».

– Det norske folk står på myndighetenes side, og stoler på informasjonen fra dem, forklarer Throne-Holst.

Hele 85 prosent av oss sier at vi stoler på råd fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset.

Forbrukerforskeren peker også på et annet interessant funn i undersøkelsen: Folk har høy tillit til dagligvarebransjen.

– Det tror jeg rett og slett handler om at du og jeg egentlig synes at de som sitter i kassa og fyller på varer på Rema, Kiwi og Coop, er helter. De sitter der med fare for å bli smittet, og passer på at vi andre får varer, sier Throne-Holst.

Flere handlet litt ekstra i butikken i dag på grunn av koronaviruset.

Flere handlet litt ekstra i butikken 12. mars på grunn av koronaviruset.

Høyere tillit i krisetid

At nordmenn har høy tillit til myndighetene i krisetid, er noe som støttes av tidligere forskning, sier Kari Steen-Johnsen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

– Noe av grunnen tror vi er at folk har behov for å stå sammen, og en følelse av frykt. Da trenger man lederne sine, sier Steen-Johnsen.

Kari Steen-Johnsen

Nordmenn har som regel høyere tillit til lederne sine når kriser rammer, sier Kari Steen-Johnsen, som er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

Både etter terrorangrepet mot USA, 22. juli og angrepet på Charlie Hebdo, økte tilliten til myndighetene.

– Men tilliten er ikke uavhengig av hva de politiske myndighetene velger å gjøre. Det avhenger av at man tror myndighetene har gode intensjoner, og at de har evne til å gjøre noe med situasjonen.

– Det virker ikke som om nordmenn har tillit til myndighetene når man leser kommentarfelt?

– Vi har sett i undersøkelser over tid at det ikke nødvendigvis er samsvar i det vi finner i brede befolkningsundersøker og inntrykket man får i sosiale medier. Det kan hende at dynamikken i sosiale medier gir et skjevt inntrykk av hva folk flest faktisk mener, sier Kari Steen-Johnsen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger