Tre partiledere
To statsministerkandidater
Ingen felles plan
Men noe er de enige om
Landet skal få en ny regjering
Maktspillet
Maktspillet
Får de makta, vil de endre Norge. Men dette krangler de om.
Striden står om klimatiltak, skatt og familiepolitikk. Om abort, ruspolitikk og rovdyr. Og EØS, internasjonalt samarbeid og olje og gass.
Men én ting garanterer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: Hvis de vinner valget 13. september, er Erna Solberg (H) ferdig som statsminister. Landet skal få en ny kurs. Reformer og politiske grep skal gjøres om på.
I jakten på hva som forener og hva som skiller, har NRK gått gjennom partienes alternative budsjetter og ferske valgprogrammer.
Hvem skal med?
Hvis de fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre mister sitt flertall i Stortinget, får landet en ny regjering.
Men hvordan den vil se ut, er uklart.
Arbeiderpartiet vil danne regjering med Senterpartiet og SV, men Senterpartiet vil ha en «Sp-/Ap-basert» regjering uten SV. SV vil ha et bredest mulig samarbeid på rødgrønn side.
I tillegg kan både Rødt og MDG komme over sperregrensen og få innflytelse etter valget.
Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på bedriftsbesøk på Braskereidfoss tidligere i år.
Hvem blir statsminister?
I flere år har han nektet å svare, men på landsmøtet i juni kom avklaringen: Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum vil bli statsminister.
Den ambisjonen har også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Dermed er det to statsministerkandidater på rødgrønn side.
Senterpartiets landsmøte 6. juni. Partifellene klapper fram Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat
SV har pekt på Støre. Også MDG har sagt at partiet ønsker å gi Støre sjansen.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes har sagt at det er det samme for ham hvem av de to som blir regjeringssjef.
Da NRK i februar møtte Vedum og Støre til et første felles intervju i valgkampen, svarte de slik:
I et fellesintervju med NRK i februar sa Ap-leder Støre at han er statsministerkandidat i valget 2021. Sp-leder Vedum ville da ikke svare på spørsmålet, men avklarte på partiets landsmøte i juni at han er kandidat.
Men mye er annerledes i dag enn for 16 år siden. I 2005 gikk Ap, Sp og SV sammen i regjering for første gang. Men den gang var Arbeiderpartiet dobbelt så stort som SV og Sp til sammen.
Nå ligger Ap bare et hestehode foran Sp – som er dobbelt så stort som SV.
Styrkeforholdet mellom Ap, Sp og SV var et helt annet i 2005 enn i dag.
Når et nytt flertall eventuelt skal meisle ut politikk etter valget, vil styrkeforholdet være helt avgjørende. Men en juniorpartner kan vinne fram med enkelte hjertesaker.
De siste årene har Venstre fått gjennomslag for å avvikle pelsdyrnæringen og KrF for å øke barnetrygden med milliardbeløp. Det til tross for at det ikke var reelt flertall for noen av disse sakene.
Meningsmåling juni 2021 for Nasjonal
Hvordan en ny rødgrønn plattform vil se ut, vil derfor avhenge av hvor høyt en sak blir prioritert av det enkelte parti.
Før landet får en ny statsminister er det en rekke spørsmål som må avklares på rødgrønn side. Vi har sett på et utvalg av saker som synliggjør enigheter og uenigheter.
Skattelette for «vanlige folk»
I åtte år har de rødgrønne partiene refset det de kaller usosiale kutt fra Erna Solberg og anklaget henne for å øke forskjellene. Med en ny regjering er det enighet om at skatte- og avgiftsnivået samlet sett skal opp, men at «vanlige folk» får skattekutt. De rødgrønne er enige om i større grad å bruke skattesystemet til å omfordele.
Det kan være vanskelig å måle om ulikheten mellom folk blir større eller mindre. Men å få til mindre ulikheter gjennom bedre omfordeling vil være avgjørede viktig for særlig SV, men også Ap og Sp.
Dette er de uenige om:
- Sp vil ha et samlet skatte- og avgiftsnivå om lag på dagens nivå. Ap vil øke formuesskatten med 7,2 milliarder, mens SV har varslet et totalt skatte- og avgiftshopp på rundt 18 milliarder.
- Arbeiderpartiet sier at dersom en avgift skal økes, så skal en annen avgift reduseres. SV har ikke samme tilnærming når partiet for eksempel vil øke avgiftene av klimahensyn.
- Sp og Ap setter grensen på 750.000 kroner i inntekt. De som tjener mer enn dette, må regne med økt skatt, mens de som ligger under, får mindre. SV setter grensen på 600.000.
- SV vil «øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom», og får følge av Rødt. Også Sp og Ap vil skjerpe denne skatten for de største formuene, men samtidig øke terskelen for å måtte betale formuesskatt. I tillegg vil Sp ha en ny modell som gjør at maskiner, utstyr og andre såkalte driftsmidler unntas.
En pris på utslipp
Et nytt flertall vil slutte opp om målene i Paris-avtalen om helst å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. De er også enige om å ta større sosiale og geografiske hensyn i klimapolitikken.
Ap, Sp og SV er enige om å redusere elbilfordelene gradvis. Partiene vil at staten bare gir moms-fritak for kostnader opp til 600.000 kroner per nyinnkjøpt elbil. Over dette beløpet betales full moms.
Samtidig profilerer partiene seg helt ulikt i klimapolitikken. Det er på dette området noen av de hardeste slagene vil stå på bakrommet etter en eventuell rødgrønn valgseier.
SV har lagt fram en egen rødgrønn plan for «en ny grønn giv» og lar klimapolitikken gjennomsyre all politikk. Partiet anklager Sp for å være mest opptatt av billig bensin og diesel. I både Sp og Ap er det interne spenninger i klimapolitikken.
Dette er de uenige om
By og land
Hovedgrunnlaget for et eventuelt nytt flertall er Sps kraftige vekst. Partiet ser ut til å hente velgere særlig fra Høyre og Frp. De tre partiene sier de skal rulle tilbake sentraliseringen og flytte mer penger til kommuner og fylker.
Ap, Sp og SV er enige om å «lytte til lokalbefolkningen» i tvangssammenslåtte fylker og se på reformen på nytt. Troms og Finnmark kan dermed bli oppløst, det samme kan Viken. Sp vil også i tvangssammenslåtte kommuner la folket si sin mening.
Regjeringens politireform har fått hard medfart. Sp har i en årrekke trukket fram nettopp denne reformen som selve symbolet på alt som er galt med dagens regjering.
Både Ap, Sp og SV lover mer satsing på å sikre nærpoliti og flere politistasjoner i hele landet.
Alle de tre partiene vil øke overføringene til landbruket, Sp mest.
På samferdsel vil de rødgrønne i stor grad styre på den nasjonale transportplanen som nylig ble lagt fram, med en ramme på 1.200 milliarder kroner fram til 2033.
Dette er de uenige om:
- Sp er alene om å ville legge ned Politidirektoratet, Ap vil gjennomgå direktoratets rolle.
- Strid om sykehus: Ap vil at staten fortsatt skal eie sykehusene og vil ikke legge ned helseforetakene. Sp og SV vil avvikle helseforetakene og ha en annen modell for styringen av sykehusene. De to partiene garanterer også at ingen fødeavdelinger skal legges ned.
- Både Sp og SV går mot nedleggelse av Ullevål sykehus. De får støtte fra Oslo Ap, som foreløpig ikke har vunnet fram med sitt syn i partiet sentralt.
- På samferdsel vil Ap og Sp bli møtt med krav fra SV, og eventuelt MDG, om mer til byvekstpakker og kollektiv. Sp vil ha egne bygdevekst-avtaler.
- Også veiprosjektet Hordfast, jernbane i Nord-Norge og Intercity på Østlandet må landes.
- Senterpartiet har i en egen plan for de to nordligste fylkene lovet halvering av flypriser, og gratis ferge og hurtigbåt til steder uten fastlandsforbindelse. Arbeiderpartiet har følgende formulering: Redusere fergeprisene på riksvegferger og fylkesvegferger og halvere prisen i løpet av perioden.
Avvikle eller utvikle?
Å skape nye jobber trekkes av Ap-leder Jonas Gahr Støre fram som det aller viktigste for en ny regjering.
I hundredagersprogrammet, som han la fram denne uken, kom følgende ambisiøse mål:
Norsk eksport, utenom olje og gass, skal økes med 50 prosent innen 2030. Og liberaliseringen av taxinæringen er det enighet på rødgrønn side om å stoppe.
At det kommer ny politikk her, som legger sterkere vekt på at staten skal være en aktiv eier og aktør i næringslivet, er de tre partiene enige om. Sp vil ha på plass et statlig grønt investeringsselskap og Ap vil også ha. Men SV vil gå lenger enn de to andre i å bruke statlig eiermakt.
Men i spørsmål om fremtiden til Norges største næring, nemlig olje og gass, er spriket stort. Der står SV med ryggen mot veggen, selv om det finnes en sterk klimaopposisjon også innad i Arbeiderpartiet.
Dette er de uenige om:
- Både Sp og Ap bidro sterkt til at Stortinget i fjor vår vedtok en tiltakspakke for å hjelpe olje- og gassnæringen. SV gikk imot.
- Både Ap og Sp vil «utvikle, ikke avvikle» oljenæringen. SV vil ha letestopp. MDG setter som ufravikelig krav for å støtte en ny regjering at oljeletingen må stoppe.
Skole, barn og helse
Forskjellene er store mellom Sp og de mulige regjeringspartnerne i familiepolitikken og i flere verdispørsmål. Stikkord er abort, foreldrepermisjon og kontantstøtte.
Men Ap, Sp og SV er også enige om å gjøre skoledagen mer praktisk rettet, med mindre målstyring, rapportering og testing samt innføre ett enkelt skolemåltid om dagen.
Innstramminger for private skoler og barnehager samt fjerning av firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningene, er det også enighet om.
Men partiene er slett ikke enige om alt. Sp har tradisjonelt mer til felles med KrF i verdispørsmål og er i disse sakene ofte SVs rake motsetning.
Dette er de uenige om:
- SV vil ha gratis skolefritidsordning for alle elever ut fjerde trinn, fjerne karakterer i ungdomsskolen og erstatte hjemmelekser med skolelekser.
- Verken Ap eller Sp vil fjerne lekser eller karakterer, og mens Ap vil ha gratis SFO for 1. trinn, går Sp kun inn for gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.
- Både SV og Ap vil fjerne dagens abortnemnder og utvide retten til selvbestemt abort, mens Sp vil beholde dagens abortlov.
- Men der SV i praksis vil ha selvbestemt abort til uke 22, går Ap inn for å avvikle nemndsystemet mellom uke 12 og 18 og «utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning».
- Sp og vil bevare dagens ordning med kontantstøtte for ettåringer, mens Ap og SV vil skrote ordningen.
- Sp vil redusere fellesdelen av foreldrepermisjonen til ti uker og øremerke barselstida på seks uker etter fødsel til mor. Iberegnet denne vil 21 uker forbeholdes mor og 15 uker far, mens ti uker altså settes av til fri fordeling. Ap og SV vil beholde dagens modell for tredeling.
Sikkerhet og samarbeid
Om Høyre har et favorittangrepspunkt mot de rødgrønne partiene, er det i spørsmål om Norges tilknytning til EU, EØS og NATO.
Men: disse spørsmålene er ikke så betente som de kunne vært, fordi både SV og Sp på bakrommet erkjenner at de ikke vil få fullt gjennomslag for sin politikk.
SV vil melde Norge ut av NATO og heller inngå en nordisk forsvarspakt, mens Sp og Ap mener NATO er selve garantisten for norsk sikkerhet. I synet på EØS-avtalen er det Ap som står alene. SV og Sp vil bli kvitt dagens avtale og utrede alternativer.
Samtidig har Aps Jonas Gahr Støre garantert at EØS-avtalen ikke vil bli sagt opp av en regjering der Ap inngår. Og å bryte ut av NATO har ingen realisme ved seg nå heller.
Partilederne Audun Lysbakken (SV, f.v.), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre møtte pressen sammen i Stortingets vandrehall før helgen.
Foto: Mats Rønning / NRKPartiene er også enige om å si nei til EUs fjerde jernbanepakke, som ble vedtatt i vår. Den innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet.
De tre partiene er også enige om å bygge opp et nasjonalt beredskapslager av medisiner og utstyr, samt sikre norsk beredskapsproduksjon av legemidler. Å gjeninnføre beredskapslagring av korn, er det også rødgrønn enighet om.
Asyl og innvandring står lavt på den politiske dagsordenen nå, men kan ha sprengkraft inn i et rødgrønt samarbeid.
Sp har nærmet seg Ap og SV i spørsmålet om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Samtidig vil Ap og Sp ha en strengere asyl- og innvandringspolitikk enn SV.
Dette er de uenige om:
- Om norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer er det strid. Sp og SV vil trekke Norge ut av samarbeidet, noe Ap kontant avviser. Acer skal skape et felles europeisk energimarked ved å samkjøre ulike regler og sørge for utbygging av strøm- og gassnett.
- Sp vil videreføre Andøya som flystasjon, opprette en ny Brigade Sør, øke kapasiteten i Heimevernet fra 40 0000 til 50 000 soldater og gå langt i å gjenopprette Sjøheimevernet. Også Ap og SV vil styrke Hæren og Heimevernet, men er på ingen måte like konkrete i sine løfter her.
- Og mens Ap har inngått forlik med regjeringen om politireform og langtidsplanen for Forsvaret, har Sp stått utenfor begge.
Politisk tyngdelov og felles plan
Så et skritt tilbake. Til Soria Moria 2005.
For første gang skulle Arbeiderpartiet gå i koalisjonsregjering. For første gang skulle SV inn i regjering. Og for første gang skulle Senterpartiet i regjering med partier til venstre for seg.
Husk at Askeladden kom til Soria Moria og til slutt fikk prinsessen. Så da må vi klare å danne regjering
Den rødgrønne regjeringen skulle sitte i åtte år. Og sommeren før valget la Aps Jens Stoltenberg, Sps Åslaug Haga og SVs Kristin Halvorsen fram 155 enighetspunkter i en politisk felleserklæring.
En slik plattform kommer ikke nå. I stedet skal partiene først etter valget sette seg ned og avklare hvordan en regjering skal se ut og hvilke av valgkampens løfter som skal inngå i en ny regjeringserklæring.
Her vil ulike saker holdes opp mot hverandre, og partiene må selv vurdere hvilke gjennomslag de skal kjempe hardest for.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier kjøttvekta vil påvirke det politiske gjennomslaget på rødgrønn side etter valget.
Foto: Vidar Ruud / NTBDa landsmøtet til Senterpartiet utropte partileder Trygve Slagsvold Vedum til statsministerkandidat la Vedum selv vekt på at valgresultatet avgjør:
I tillegg til hva kjøttvekta viser om Aps, Sps og SVs oppslutning etter valget, er det to partier til som vil ha mer enn ett ord med i laget: Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler ambisjonen om å gi landet en ny regjering, og de to partiene kan få avgjørende makt etter valget, dersom de havner på vippen.
To jokere i den rødgrønne kabalen: Rødts Bjørnar Moxnes og MDGs Une Aina Bastholm.
Foto: Vidar Ruud / NTB
