Derfor truer Meling PST med Spesialenheten: Oppdaget feil i oversettelse

– PST må svare. Og får jeg ikke det svaret, må jeg be Spesialenheten se på dette, sier mulla Krekars advokat Brynjar Meling til NRK samme dag som det ble klart at terrormistenkte Krekar kan utleveres til Italia.

I oktober kom Borgarting lagmannsrett til at de er enige med Oslo tingrett i at Najmuddin Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, kan utleveres til Italia for straffeforfølgelse.

Onsdag ble det klart at Høyesterett forkaster Krekars anke. Saken går dermed videre til Anders Anundsen (Frp) og Justis – og beredskapsdepartement, som skal fatte et eventuelt utleveringsvedtak.

Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling ser nå på flere muligheter for å hindre at Krekar blir sendt til Italia. Dette innebærer blant annet å sende en klage til Justisdepartementet, i tillegg til at han håper å få saken opp Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

Meling mener blant annet at viktige dokumenter i saken kan være oversatt feil.

– Vi søker etter svar på hvem som har stått for oversettelsene, om det er norsk PST som har oversatt dette og sendt sammendrag til Italia, eller om italienerne har fått råmaterialet og oversatt det selv.

– Hvis dette er oversatt i Norge, av PST, og de har sendt fra seg forfalskede dokumenter, eller uriktige dokumenter, så er det svært alvorlig. PST kan ikke gjemme seg bak at de har brukt en tolk, de er ansvarlige for at dette er riktig.

– Jeg har avlyttingsmateriale som viser at den oppfatningen som framkommer i det italienske materialet er feil. Noen har forledet norske domstoler eller noen har forledet italienske domstoler. Spørsmålet er hvem som har gjort det, sier Meling.

Oppdaget feil i tingretten

Materialet Meling sikter til er blant annet avlyttet skjulte lydopptak som ble gjort på cella til Krekar i Kongsvinger under besøk i 2012 og 2013. Dette materialet har blitt oversendt til italiensk politi, som mener Krekar har lederen for et internasjonalt terrornettverk, kalt Rawti Shax.

Materialet fra Italia har deretter blitt sendt tilbake til PST, som presenterte deler av dette i Oslo tingrett i juni i år. PST har selv innrømmet at håndteringen av materialet – som har gått tur-retur Norge-Italia, ikke er optimal.

I tingretten ble det også lagt frem en håndskreven lapp, som påtalemyndigheten mente viste at Krekar selv omtalte seg som «emir for Rawt».

Da Meling ba den rettsoppnevnte tolken se på lappen, kom han til at deler av oversettelsen ikke var korrekt. Tolkens vurdering var da at det i stedet for «Rawt-medlemmer», skulle stått «de som er tilknyttet Rawt», «tilhengere» eller «støttespillere».

Selv om feilen kan syntes marginal, har den betydning fordi Krekar har hevdet at Rawt ikke er en konkret organisasjon – slik italiensk påtalemyndighet hevder – men snarere en ideologi eller bevegelse.

– Oppfattelsen er feil

Meling mener feil som denne kan ha blitt avgjørende for norske domstolers vurdering av skyldspørsmålet, og ber derfor nå om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må redegjøre for hva som er oversendt italiensk politi – om det er råmaterialet eller ferdig tolket og oversatt materiale.

I tillegg mener Meling det blir aktuelt å se på hvordan materialet er oversatt.

– Vi har en avgjørelse fra tingretten, der de konkluderer med at det er skjellig grunn til mistanke, basert på italiensk domstols gjengivelse av samtaler foretatt i Norge. Jeg har avlyttingsmateriale som viser at den oppfattelsen som fremkommer i det italienske materialet, er feil.

PST: Vil ikke gå i detalj

NRK har vært i kontakt med PST, som opplyser at de ikke ønsker å kommentere saken, eller å gå i detalj på hvem som har oversatt materialet.

Politiadvokat i PST, Signe Aalling, har tidligere sagt til NRK at hun er enig i at det hadde vært lettere å ta stilling til innholdet i de avlyttede samtalene, dersom man hadde spilt av innholdet i sin helhet.

– Dette er deler av bevismaterialet som gjør at påtalemyndigheten mener det er skjellig grunn til mistanke. Jeg er enig i at vi ikke kjenner hele disse samtalene. Det er sammendrag og det er til dels delt opp. Det er ikke dialogsatt, så jeg forstår innvendingen, sier Aalling.

Hun mente likevel det som kommer frem i opptakene står på egne ben, og at dette var nok til å vurdere om det forelå skjellig grunn til å mistenke at Krekar var en del av et terrornettverk, og dermed kunne utleveres.

Dette var altså tingretten enig i, uten at det stilner kritikken fra Meling.

– Vi vet at Høyesterett vegrer seg for å gå inn på bevisvurderinger, men det er helt åpenbart at når vi kan dokumentere at når tingretten har lagt et feil faktum til grunn, så mener vi at det er en saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket utfallet, sier Meling.

Professor: Opp til forsvarer å dokumentere

I tillegg til det sivilrettslige sporet, har Meling også forhåpninger om å få stoppet Krekar-utsendelsen ved å gå til den Europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD).

Professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Kristian Andenæs, mener det finnes muligheter for at Krekar kan få komme tilbake til Norge, hvis han blir frikjent eller får en kort dom i Italia.

Andenæs har derimot liten tro på at EMD-vil behandle Krekar-saken.

– Sjansene er små, men det er det siste, desperate halmstrået han må klamre seg til, sier Andenæs, som likevel gir Meling en liten mulighet.

– I så fall måtte det ha vært store mangler ved det faktagrunnlaget som norske domstoler har tuftet sin avgjørelse på. I så fall blir dette en stor jobb for Krekars forsvarer. Det er han som må dokumentere som i sin klage må kunne dokumentere dette, sier Andenæs til NRK.

Justisdepartementet sier onsdag kveld at saken er til behandling i departementet, og at man derfor ikke ønsker å spekulere i om Krekar kan vende tilbake til Norge.

Ville legge fram lydopptak i lagmannsretten

Meling ønsket i utgangspunktet å legge fram lydopptak fra Kongsvinger-cella i lagmannsretten, etter å ha fått disse oversendt fra Italia.

Dette ble ikke anledning til da Borgarting lagmannsrett bestemte seg for å avgjøre saken i form av en skriftlig behandling, noe som innebærer at det ikke er anledning til ny bevisførsel.

Meling nekter likevel å anerkjenne at slaget om å unngå at Krekar kan bli sendt til Norge, er tapt.

– Det er det vi ser på, om det finnes rettsmidler, enten i Strasbourg, eller et sivilrettslig spor, som eventuelt kan stanse dette.

– Jeg har tenkt til å ta den saken så langt som det er nødvendig, om det så er i det offentlige rom, til vi har fått dokumentert den feil som er blitt begått i den saken.