Derfor står forsvarsforhandlingene bom fast

Det spøker for et bredt forsvarsforlik på Stortinget.

De siste dagene har de parlamentariske lederne i Ap, Høyre, Frp, Venstre, KrF og Sp forsøkt å komme til en løsning.

Men så langt har ikke den hektiske møtevirksomheten rundt langtidsplanen for Forsvaret ført fram.

En rekke faktorer gjør det ekstra vanskelig å lande en bred enighet i Stortinget:

• Forsinket: Langtidsplanen, som går 20 år fram i tid, starter i 2017. Men for første gang siden man startet med den type langtidsplanlegging i 1991, rakk ikke Stortinget vedta planen våren før den skal tre i kraft. Grunnen er at regjeringen la fram langtidsplanen flere måneder etter den opprinnelige fristen.
• Budsjettfloke: Forsinkelsen gjorde at regjeringens forslag til forsvarsbudsjett i 2017 kom før langtidsplanen var vedtatt av de folkevalgte. Dermed får forhandlingene om langtidsplanen også direkte konsekvenser for budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre.
• Uenighet om investeringer: Regjeringens langtidsplan legger opp til en plan for milliardinvesteringer i kampfly, overvåkningsfly og ubåter som binder opp forsvarsbudsjettene på en måte som sentrum mener rammer Hæren og Heimevernet fordi en rekke baser foreslått nedlagt. Ap støtter investeringsplanen, men krever samtidig mer til Hæren.
• Parallelle forhandlinger: Investeringsenigheten mellom Ap, Høyre og Frp provoserte sentrum, som i midten av oktober tok en timeout i forhandlingene. Dermed fortsatte de tre store forhandlingene om langtidsplanen uten Venstre, KrF og Sp ved bordet. Samtidig skal Høyre, Frp, KrF og Venstre enes om 2017-budsjettet.

Mandag morgen forlot Arbeiderpartiet møtet, med klar beskjed om at samarbeidspartiene måtte rydde opp i budsjettfloken før Ap ville komme tilbake til forhandlingsbordet.

Ap: Enighet om hovedtrekkene

Ap har hele veien krevd mer til hæren i 2017-budsjettet for å gi sin støtte til langtidsplanen.

Som NRK fortalte før helgen, skal regjeringspartiene og Ap være enige om å plusse på rundt 400 millioner kroner på forsvarsbudsjettet neste år.

Ap har blant annet fått regjeringen med på å beholde Kystjegerkommandoen. Samtidig skal Ap ha gått med på å legge ned Andøya flystasjon, fordi kostnadene med en delt løsning med Evenes blir for store.

– Ap og regjeringspartiene har kommet langt, og jeg tror vi ser enighet om hovedtrekkene i langtidsplanen. Vi har tatt ansvar for det, for det trenger landet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til pressen mandag.

• Les også: Fylkesrådsleder (Ap) – Jeg sitter med en ekkel følelse om Andøya
• Les også: Sterke følelser og uvisshet i Andøy kommune

Samtidig er både KrF og Venstre klare på at de ikke vil stemme for ekstra forsvarsmillioner neste år, uten å være med å bestemme hva pengene går til.

Sammen med Senterpartiet har de også gått inn i forhandlingene med en rekke krav som er tunge å svelge for de tre store partiene. Sentrum frykter at Hæren får for lite midler, og ønsker et stramt mandat for landmaktstudien, som er regjeringens planlagte utredning om Hæren. De vil blant annet:

• Beholde Heimevernet som egen forsvarsgren.
• Opprettholde 45 000 soldater i Heimevernet.
• At landforsvaret skal være basert på allmenn verneplikt.
• Beholde store deler av dagens struktur for Hæren og sikre at planlagte investeringer gjennomføres.

Mener sentrum har strukket seg langt

Ifølge parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, er et bredt forlik mulig dersom Ap, Høyre og Frp kommer sentrum i møte på to viktige punkter:

– Det ene gjelder garantier for at Hæren ikke blir en salderingspost i landmaktstudien som skal gjennomføres neste år, Det andre gjelder en utsettelse av beslutningen om Andøya og Evenes til man har fått kartlagt alle sidene ved saken, ikke minst kostnadsspørsmålene, sier hun til NRK.

– Sier du nå at det kan bli et bredt forlik så lenge sentrum får viljen sin?

– Nei, for sentrum har nå akseptert de viktige investeringsbeslutningene som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er opptatt av. Det som er viktig for oss er hensynet til Hæren og Heimevernet, svarer Arnstad.

Dersom begge parter står på sitt, kan det føre til at sentrum bryter og at Ap alene sikrer regjeringen flertall for langtidsplanen.

Dermed når ikke regjeringen målet om et bredt forlik. Nå fortsetter forhandlingene med kun regjeringspartiene og KrF og Venstre. Målet er å finne en enighet om forsvarsbudsjettet for neste år. Det de kommer fram til der, kan igjen få konsekvenser for Arbeiderpartiets støtte til langtidsplanen.