Bienes dag: – Norge har bedre grunnlag enn andre for å redde biene

Sommerfugler, fugler og flaggermus er alle pollinerende arter – men ingen er så effektive og arbeidsomme som biene.

20. desember 2017 bestemte FNs generalforsamling seg for at tiden var inne for en egen biedag, for å oppmuntre og skape oppmerksomhet rundt betydningen av å bevare bier og andre pollinatorene. Datoen ble 20. mai.

– Vi er ikke opptatt av dette bare fordi humler er søte og runde. Det er fordi de gjør en viktig oppgave i naturen. Har vi ikke humler og andre bier, blir det for eksempel ikke blåbær. Dette er grunnsteiner i økosystemet vårt, sier generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel.

I Norge står én av tre biearter på den norske rødlista, som betyr at de er i fare for å bli utryddet.

– Bienes situasjon er ganske ille, men i Norge har vi bedre grunnlag enn en del andre land for å klare å redde biene. Vi har fortsatt brukbare bestander og en del kulturlandskap igjen, men det haster, sier Steel.

Det er viktig å skille mellom villbiene og de tamme biene, også kjent som honningbia. Det er de ville biene som i størst grad er utrydningstruet.

• Hva med vinteren, lille dronning

Ny rapport: Situasjonen for humlene bedre enn fryktet

Varsellampene blinket for alvor i fjor. En omfattende internasjonal rapport viste at den totale mengden insekter har falt med 2,5 prosent årlig de siste 25- 30 årene.

«Verdens økosystem står overfor en kollaps, fordi insektene er i ferd med å utryddes», skrev forskerne bak rapporten. Det kan innebære at insektene har forsvunnet helt innen et århundre.

Årsakene er sammensatt og handler i korte trekk om at menneskene tar for stor plass – intensivt landbruk, utbredt bruk av plantevernmidler og forurensing.

Nå gir imidlertid en ny norsk rapport grunn til optimisme. Tilstanden for de mest truede humlene i Norge er betydelig bedre enn fryktet, er konklusjonen i rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Viken som ble sluppet for en uke siden.

I rapporten kommer det fram at selv de mest truede artene kløverhumle, slåttehumle og lundgjøkhumle har livskraftige forekomster i sine kjerneområder.

– Det ser ut til at veikanter, anleggsområder og grustak til en viss grad kompenserer for det gamle, varierte og artsrike kulturlandskapet som levested for disse artene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Øystein Røsok til Fylkesmannens nettsider.

– Er situasjonen mer håpefull i Norge enn vi kanskje har trodd?

– Ja, men vi vet ikke om disse områdene er bærekraftige for bier på sikt. Det blir dyrere å løse problemet jo lengre vi venter – gapet blir større å ta igjen, sier Steel i Sabima.

Han mener alle nordmenn bør ta i et tak for å bevare enger og slåttemarker, men at det er politikerne som sitter på hovedansvaret.

• Plutseleg var bikubene til Bjarte borte – titusenvis av bier stolne på Sotra

Koster penger å redde bier

Steel er kritisk til Miljødirektoratets plan mot insektdød som ble sluppet i all stillhet i mars. I planen kommer det frem at direktoratet selv tviler på at deres egen plan er egent til å redde biene og humlene.

• Miljødirektoratet slakter sin egen redningsplan for bier og humler

Tiltaksplanen er bestilt av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), og er kun et forslag til plan for å redde pollinatorene. Miljødirektoratet mente selv at planen var blitt svak fordi tiltakene skulle skje innenfor gjeldende budsjett.

– Det er oppsiktsvekkende at de sier selv sier at planen ikke er god nok, og det er naivt å tro at det kan skje uten ekstra penger. Rotevatn har sagt at det bare er forslag til plan – og at regjeringen skal komme med en bedre plan. Den håper vi kommer meget snart, sier Steel.

Generalsekretæren i Sabima mener det er på høy tid å få de store arealforvalterne på banen; både kommunene, landbruket og veiutbyggerne. Han viser til at Sverige bruker 70 millioner kroner de neste tre årene på sine pollinatorer. Mens Tyskland skal bruke 1 milliard kroner årlig på sine insekter.

– I Norge står kommuner, bønder og privatpersoner i kø med tiltak for å redde insektene, men Miljødirektoratet har nesten ingen penger å dele ut. Nå må Rotevatn begynne forfra for å få sektorene med på en ordentlig plan. Når de i utgangspunktet har laget en veldig puslete strategi, er jeg redd for dette tar tid. Her har de hatt andre prioriteringer og feil tankegang for å ivareta natur og økonomi, sier Steel.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er enig i at Norge trenger en god plan for å ta vare på insekter.

– Regjeringen legger til grunn at alle som forvalter et område, et areal eller en plass kan gjøre en forskjell for pollinerende insekter. Vi skal nå gå igjennom Miljødirektoratets utkast til tiltaksplan, og legge fram en endelig plan i løpet av 2020, sier Rotevatn.

Han mener det er for tidlig å si noe konkret om den nye planen vil innebære mer penger.

– Dette vil blant annet avhenge av hvilke tiltak regjeringen mener det er formålstjenlig å gå videre med. Jeg vil samtidig nevne at regjeringen allerede har satt i verk en rekke initiativ, for eksempel innført en egen tilskuddsordning for pollinerende insekter og at vi denne sommeren vil starte opp et nasjonalt overvåkingsprogram for insekter.

Slik kan du og jeg bidra til å redde biene og humlene i Norge

• Ikke klippe plenen to ganger i uken.
• Så en eng-frøblanding i en del av hagen og la det vokse til.
• La noen deler av hagen være litt rufsete.
• Dersom man ikke har plen kan man by biene på en verandakasse med varierte blomster.
• Ta initiativ til å la noen deler av nærmiljøet å være blomsterrike.
• Kanskje ha en skråning eller en del av fellesarealet som en slåttemark.
• La det gamle seljetreet stå, det er et viktig tre for insektene om våren.