Miljødirektoratet slakter sin egen redningsplan for bier og humler

Regjeringen bestilte plan mot insektdød fra Miljødirektoratet, uten å bevilge ekstra midler. Nå tviler direktoratet på om planen deres er egnet til å redde insektene våre.

Humle

Miljødirektoratet mener tiltaksplanen de har laget for å redde bier og humler, er lite ambisiøs og forpliktende.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Ikledd biedrakt har klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) tidligere snakket både høyt og lidenskapelig om bier, humler og blomsterfluer.

Og det med rette. For utryddelsen av insektene som pollinerer avlingene våre truer hele verdens matfat. Forskerne har advart mot total kollaps i naturens økosystemer dersom vi ikke klarer å redde dem.

Sveinung Rotevatn og Sondre Hansmark flyr rundt og taler bienes sak! 🙈Spre ordet og hjelp dem å redde biene 🐝

Publisert av Venstre  Lørdag 9. mars 2019

Men da Miljødirektoratet overleverte tiltaksplanen for å redde pollinatorene til oppdragsgiver Rotevatn i Klima- og miljødepartementet 23. mars, var det helt tyst.

Tiltaksplanen skulle være en oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi som kom for to år siden. Men vil du vite mer om hvordan biene skal reddes, finner du ingenting på myndighetenes nettsider.

Ikke publisert

Tiltaksplanen er et offentlig dokument. Miljøorganisasjonen Sabima har derfor etterspurt den. På sine nettsider ligger den nå ute med følgende budskap:

– Vi forstår godt at ingen offentlige myndigheter vil snakke høyt om denne. Planen er svært puslete. Insektene vil ikke merke noe til den. Dersom ikke regjeringen tar drastiske grep vil vi derimot merke fortsatt økt insektdød.

Den nådeløse dommen kommer fra generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel ligger i blomsterenga, men ligger ikke på latsiden i kampen for insektene.

Foto: Roger Brendhagen

Tviler på egen plan

Flere av formuleringene i tiltaksplanen er oppsiktsvekkende. Følgende er ført i pennen av direktoratet selv, i risikovurderingen som skal se på mulige fallgruver:

«Kombinasjonen av en strategi med relativt runde formuleringer om hva sektorene skal bidra med (...), og et sektorsamarbeid uten et klart mandat, bidrar til at det er usikkert om oppfølgingen av pollinatorstrategien blir tilstrekkelig til å sikre pollinatorenes levevilkår i et langsiktig perspektiv.»

Miljødirektoratet frykter tiltaksplanen ikke vil hjelpe insektene, og kaller sin egen plan «lite konkret, ambisiøs og forpliktende».

Miljødirektoratet mener likevel tiltaksplanen inneholder mange og gode tiltak.

– Dersom tiltakene gjennomføres i et tilstrekkelig omfang, vil dette gi gode bidrag til å nå målsetningen i strategien, sier seksjonsleder for truede arter og naturtyper ved Miljødirektoratet, Aina Holst.

Humle og sommerfugl

Blant de truede insektene er det flest biller og sommerfugler, men også 18 prosent av bieartene, som inkluderer humler, er truet i Norge. (T.v. mørk jordhumle, t.h. tiriltungeblåvinge i hage på Østlandet)

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Ingen ekstra penger

Tiltaksplanen er blitt så svak fordi det ikke følger med noe ekstra penger, mener Miljødirektoratet. Alt skal skje innenfor gjeldende budsjettramme.

– Det er absurd å tro at vi skal klare å redde insektene uten å bruke penger. Og meningsløst å bruke fem år på en pollinatorstrategi med en tiltaksplan uten et fnugg av satsing bak. En sånn respons hadde vi aldri sett mot trusler i andre sektorer, som samferdsel og forsvar, sier Steel i Sabima.

Han viser til en helt annen innsats i andre land vi liker å sammenligne oss med.

Sverige spanderer 70 millioner kroner de neste tre årene på sine pollinatorer. Mens Tyskland skal bruke 1 milliard kroner årlig på sine insekter.

Den tyske regjeringen skal styrke insektenes juridiske stilling, restaurere viktige habitater for insekter, lage grønne korridorer og redusere lysforurensningen.

Krever handling

Sabima får støtte av Une Bastholm i MDG.

Une Aina Bastholm

Une Bastholm, partileder i MDG.

– I Norge har regjeringen krevd at tiltaksplanen ikke skal koste ekstra penger overhodet. En er heller ikke villig til å sette av mer arealer som er viktig for insekter. Det er ikke bare pinlig, det er veldig skremmende.

Bastholm sier MDG har bedt klima- og miljøminister Rotevatn forsikre Stortinget om at tiltaksplanen blir kraftig skjerpet før den iverksettes.

Blomsterflue

Blomsterflue

Foto: Per Ole Hagen

Føler seg misforstått

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener hele saken beror på en misforståelse som har startet i Sabima og forplantet seg til Dagbladet og NRK.

– Vi har ikke noen tiltaksplan. Vi har en nasjonal pollenstrategi. I den ligger det at det skal lages en tiltaksplan. Den har Miljødirektoratet laget et forslag til. Den skal vi jobbe med, vi er ikke ferdig med det, sier Rotevatn.

Er det fordi planen som dere fikk fra direktoratet, er for dårlig?

– Det er fordi det er vi som vedtar planer og ikke Miljødirektoratet.

– Vi har selvsagt ikke misforstått, svarer Steel i Sabima.

Han sier Sabima aldri har kalt tiltaksplanen for noe annet enn et forslag. Og at det nettopp er derfor Sabima vil utfordre Rotevatn til gjøre den bedre.

– Det bør ikke ta to nye år, sier Steel.

Heller ikke Bastholm i MDG vil ha det på seg at partiet hennes har misforstått noe.

– Rotevatn kan ikke bortforklare at regjeringen har gjort altfor lite for å stanse insektdøden. Grunnen til at direktoratet har lagt frem et svakt forslag til tiltaksplan er jo først og fremst premisset som regjeringen har lagt i pollinatorstrategien: De vil gjerne redde insekter, men de er ikke villige til å bruke penger på det.