Slapp behandling i Stortinget: Bellona-sjefen setter en vinflaske på budsjettsprekk

Regjeringen har gitt klarsignal til utbygging av et nytt oljefelt i Nordsjøen. Breidablikk skal levere olje fram til 2044, skriver E24.

Det er anslått at det er mulig å utvinne 180 millioner fat olje fra feltet, med oppstart fra 2024. For at det skal gå med overskudd, må oljeprisen ligger på minst 31,7 dollar fatet, ifølge Olje- og energidepartementet.

Dersom verden klarer å gå ned til netto null utslipp, vil prisen per oljefat ligger rundt 28 dollar fatet fra 2040, anslår Det internasjonale energibyrået, IEA.

Totale investeringer i Breidablikk er anslått til 18 milliarder kroner.

Med et omfattende undervannsanlegg skal feltet kobles opp mot den allerede eksisterende plattformen Grane. Derfra sendes oljen i rør til terminalen Sture i Øygarden nord for Bergen.

Equinor har informert departementet om at rundt 70 prosent av kontraktene i prosjektet vil gå til leverandører i Norge.

– Spesielt gøy er det med prosjekter som Breidablikk, som både bidrar til å utnytte allerede etablert infrastruktur, opprettholder produksjon, verdiskaping og sysselsetting, samt øker utvinningsgraden på sokkelen, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) i en pressemelding.

Frykter bevisst spekulering

Onsdag ble det også kjent at oljefeltet Kristin Sør ble godkjent av regjeringen. Investeringene i første fase vil være 6,5 milliarder norske kroner. Heller ikke dette oljefeltet skal behandles i Stortinget.

Breidablikk er altså beregnet til å koste 18 milliarder kroner. Dermed slapp feltet å gå innom Stortinget for politisk behandling. Kun oljeprosjekter over 20 milliarder må innom Stortinget.

Dermed har regjeringen alene vurdert oljeprosjekter på over 145 milliarder kroner siden 2017 – uten at de har vært innom Stortinget først.

15 utbygginger er behandlet alene av regjeringen siden 2017, kun to var innom Stortinget. Det kaller opposisjonen et demokratisk problem:

– Vi frykter oljeselskapene bevisst spekulerer i å legge investeringskostnadene under 20 milliarder, for å slippe en grundigere demokratisk behandling i Stortinget, sier Lars Haltbrekken i SV.

Partiet har flere ganger foreslått å senke grensen, senest i vår, til 5 milliarder kroner.

SV får støtte fra Greenpeace:

– Alle statlige investeringer over én milliard skal kvalitetssikres eksternt. Men for oljeprosjekter er det unntak. Martin Linge-feltets budsjettsprekk på nesten 30 milliarder får stortingsgarasjen til å framstå som blåbær. Regningen havner hos skattebetalerne, sier Frode Pleym i Greenpeace.

– Vår skitneste olje

Også Bellona mener Equinor spekulerer under 20 milliarders grensen.

– Jeg vedder en flaske vin med Equinor-sjef Opedal om at Breidablikk ender over 20 milliarder kroner, sier Frederic Hauge i Bellona.

Det har å gjøre med den typen olje som Bellona mener befinner seg under bakken på Breidablikk. Den er ekstra seig og tung, vanskelig å få opp, og svært CO₂-holdig. Slik olje er det i de to nabofeltene Grane og Balder. Men siden Breidablikk ikke behandles i Stortinget, får hverken de eller vi vite noe om oljekvaliteten der.

Hauge peker også på gigantiske budsjettoverskridelser den senere tid, i Martin Linge, Goliat, Njord Future og Johan Castberg.

– Er det ett felt som burde vært elektrifisert, hvis man i det hele tatt skal holde på med den skitneste typen olje vi har, så er det dette, sier Hauge.

Men det er ingen signaler om at hverken Grane, Balder eller Breidablikk skal elektrifiseres.

Hauge tror Breidablikk kommer til å øke gjennomsnittsutslippet per produserte tonn olje på norsk sokkel.

Gir oljeskattepakken skylden

Breidablikk er del av en bølge petroleumsprosjekter på norsk sokkel, som har fått ekstra drahjelp av den midlertidige skattepakken til oljenæringen.

Den ble vedtatt av Stortinget i fjor sommer, primært for å sikre arbeidsplasser i oljeindustrien etter oljeprisfall og pandemi.

Selskaper som Equinor, Aker BP og Lundin melder alle om nye rekorder og et høyt aktivitetsnivå, blant annet takket være oljeskattepakken.

Opposisjonen bekymrer seg for at vi får langt mer enn arbeidsplasser igjen for skattepakken:

– Vi risikerer at oljeselskapene setter i gang utbygging av store klimabomber som i tillegg utvikler seg til de rene økonomiske tapsprosjekt for det norske fellesskapet, sier Haltbrekken i SV.

– Konsekvensene blir at Norge produserer nye millioner CO₂-tonn som klimaet ikke tåler. Det er som å kjøre mot kanten av et stup, og så gi full gass, sier MDGs Lan Marie Berg.

• Les: Tar klimasøksmålet til Strasbourg

Avviser påstandene

Petroleumsøkonom og rektor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, tror ikke noe på at oljeselskapene presser prisen ned for å unngå Stortingets lupe.

– Ja, jeg skjønner at man kan spekulere i det. Men jeg stiller meg tvilende til om det er tilfelle. Det ville være veldig risikabelt av oljeselskapene. Jeg legger til grunn at dette er de beste estimatene Equinor har, og at de ikke tar andre hensyn her.

Det sier Mohn, som selv har vært sjeføkonomi i Statoil, som Equinor het før.

Selv avviser Equinor påstandene fra Haltbekken i SV og Hauge i Bellona.

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at vi spekulerer i investeringskostnader for våre prosjekter, skriver Lise Andreassen Hagir, pressekontakt i Equinor, i en e-post til NRK.

Hagir legger til at selskapet arbeider systematisk for å redusere kostnader og bedre økonomien på alle prosjektene de har.

– Vi er svært godt fornøyd med å få kostnadsnivået på Breidablikk ned til 18 mrd. kroner, noe som betyr økt verdiskaping for Norge og eierne, skriver Hagir videre og opplyser at investeringene for feltet er på om lag 18,6 mrd. kroner.

• Les: Oljeselskapene investerer milliarder – sikrer tusenvis av arbeidsplasser på norske verft

– Lettere oljetype

Hagir understreker at de unngår en selvstendig plattform som følge av at Breidablikk er lokalisert i nærheten av Grane, og at de derfor kan bruke den allerede eksisterende Grane-infrastrukturen for utbyggingen.

– I tillegg vil Breidablikk produseres uten å øke kraftforbruket på Grane vesentlig, forteller hun.

Equinor avviser også at Hauge sin påstand at Breidablikk-oljen er seig og tung.

– Breidablikk-oljen er en lettere oljetype enn Grane-oljen. Isolert sett vil Breidablikk ha en CO₂-intensitet på 5 kilo per fat, hovedsakelig som følge av boring av nye brønner. Breidablikk vil imidlertid ikke øke kraftbehovet på Grane, noe som gjørt at det ekstra CO₂-bidraget fra feltet kun vil være på 1,1 kilo per fat, opplyser Hagir.

Det er nesten 16 ganger lavere en verdensgjenomsnittet for CO₂-utslippet per produserte fat, som er på 17 kg CO₂, oppgir Equinor.

Også olje- og energidepartementet mener kritikerne bommer.

– Breidablikk er et godt, lønnsomt og robust prosjekt som bidrar med sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter i mange, mange år fremover. Breidablikk tilfredsstiller også kriteriene til at departementet kan godkjenne prosjektet slik Stortinget har bestemt, sier statssekretær Tony Tiller til NRK.

Tiller er ikke overrasket over at det er SV som kritiserer det nye oljefeltet.

– Det store flertallet i norsk politikk har et helt annet syn, og de midlertidige skatteendringene for petroleumsvirksomheten ble også vedtatt med et bredt flertall i Stortinget. Dette har bidratt til å opprettholde aktivitet gjennom en krevende tid.