Da det begynte å komme inn nødmeldinger fra Utøya til Søndre Buskerud politidistrikt, tok de umiddelbart kontakt med operasjonssentralen i Nordre for å tilby sin hjelp.
Det var først da de selv insisterte, at ledelsen i Hønefoss takket ja til assistanse.
Reagerte på ordren fra operasjonsledelsen i Hønefoss
Flere polititjenestemenn reagerte på at de deretter ble beordret til å kjøre utrykningskjøretøyene til politistasjonen i Hønefoss, og eventuelt bli returnert hvis det ikke skulle være behov for dem.
Etter å ha blitt stående uvirksomme, valgte de likevel å kjøre videre til Storøya.
Ifølge kommisjonen kunne Søndre Buskerud politidistrikt ha vært på Utøya 29 minutter tidligere dersom de hadde latt være å følge ordre fra Nordre Buskerud Politidistrikts operasjonsleder.
– Det ble historien om ressursene som aldri fant hverandre, sier kommisjonslederen, Alexandra Bech Gjørv.
Hun påpeker at det fantes ressurser, men at disse aldri ble brukt.
– Kunne ha kommet 12 minutter før
Mandag kom 22. juli-kommisjonen med krass kritikk av politiaksjonen på Utøya.
Blant annet slår rapporten fast at massedrapsmannen kunne ha blitt pågrepet rundt 12 minutter tidligere dersom politiet hadde dratt ut på øya raskere.
Ifølge kommisjonen skyldtes mye av svikten en kombinasjon av underbemmaning, manglende kommunikasjon og dårlig dømmekraft.
Fungerte ikke som ledelse
Kun én person bemannet operasjonssentralen i Hønefoss og skulle blant annet vurdere mannskapssituasjonen, kalle inn personell, vurdere situasjonen, ta imot anrop til sentralene og ikke minst ha den operative ledelsen.
– Det ble umulig å løse alle disse oppgavene tilfredsstillende, sa kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv i sin presentasjon mandag ettermiddag.
Resultatet ble at operasjonssentralen i Nordre Buskerud ble «satt ut som ledelseselement», mener 22. juli-kommisjonen.
Hun sier tillitsvalgte i distriktet hadde skrevet «et skarpt brev» om denne sårbarheten og at politimesteren hadde satt i gang en vurdering av bemanningen.
Manglet oversikt over ressursene
Samtidig som nabodistriktenes tilbud om hjelp ble avslått, opplevde innsatslederen at han hadde for lite politimannskaper tilgjengelig i Utvika. Operasjonslederen derimot oppfattet på sin side ressurstilgangen som god.
Begge manglet imidlertid oversikt over hvilke ressurser de faktisk hadde for hånden, heter det i rapporten.
Dette gjaldt blant annet båter som allerede fantes i området.
- Les også: Politiet tok omvei til Utøya
- Les også: Beredskapstroppen fikk beskjed om at det ikke fantes båter
Overlastingen av den røde båten politiet benyttet for å komme seg til Utøya førte til at politiets ankomst til øya ble forsinket. Båten kunne vært lastet med seks personer, og uten motorproblemer vært på Utøya kl. 18.16, skriver kommisjonen.
Først omkring kl. 17.00 begynte innsatsledelsen å få oversikt over situasjonen. Til tross for den uavklarte situasjonen uteble flere viktige og nærliggende tiltak som kunne forberedt politiet og samfunnet mot nye anslag, skriver kommisjonen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TOK INN VANN: Politiets spesialstyrke forsøkte først å ta seg over til Utøya i en gummibåt, selv om det fantes andre og bedre båter i området.
Foto: Steinar FrøyshovVisste ikke hvor Utøya var
22. juli-kommisjonens undersøkelser viser at politiet i Nordre Buskerud politidistrikt ikke hadde noen beredskapsplaner knyttet til AUFs sommerleir på Utøya.
Politidistriktet har aldri gjort risikovurderinger av arrangementet, verken med hensyn til den store ansamlingen av ungdom eller faren for alvorlige hendelser som brann, ulykker og ordensforstyrrelser.
I tillegg visste ikke lokale tjenestemenn hvor Utøya lå, og hadde dermed heller ikke begrep om hvor lang båtturen ville bli. Troppens leder i båten trodde Geitøya, som var synlig fra oppmøtestedet, var Utøya, skriver kommisjonen.
– Beskjeden om hvor politiet skulle møte ble ikke lest over sambandet. I over 11 minutter kan man høre på lydloggen at det var forvirring over hvor politiet skulle møte for å dra over til Utøya, sier Gjørv.
– Usannsynlig dårlig samband
Gjørv påpeker også tekniske svakheter som førte til problemer i Nordre Buskerud politidistrikt. Politidistriktet hadde ikke utbygd nødnett, og benyttet derfor det analoge politisambandet.
Dette førte til at de lokale enhetene ikke var i stand til å kommunisere med mannskaper fra andre politidistrikt, skriver kommisjonen.
En tjenestemann beskriver sambandsforholdene under aksjonen som «usannsynlig dårlige».
– Manglende nødnett gjorde at lokalt politi ikke kunne kommunisere med kolleger fra Oslo, Asker og Bærum. det var også dårlig kapasitet i det lokale nødnettet, forklarte kommisjonslederen.
Dette var kjente problemer fra tidligere.
– Mye informasjon leses ikke ut, sier Gjørv, og legger til at det er oppsiktsvekkende at politiet er avhengig kun av muntlig informasjon. Både helse- og brannvesen har systemer hvor adresser kan legges ut skriftlig og som kart.
Observerte framfor å handle
Kommisjonen mener at første patrulje ut fra den selvstendige handleplikten og retningslinjene skulle ha forsøkt å skaffe seg båt for å gå til øyeblikkelig aksjon på Utøya selv.
De stiller også spørsmål ved om det var korrekt å sende en patrulje med ordre om å observere fremfor å aksjonere.
- Les også: Fulgte ikke «Skyting pågår-instruks»
«Det ligger i politiets samfunnsoppdrag å beskytte liv og helse. Når politiet er kjent med at skyting av mennesker pågår, må ordren som gis, være at første enhet framme gjør alt som står i dens makt for å stoppe dette, med mindre det framstår som åpenbart utjenlig. Patruljen ble likevel gitt ordre om å observere mot øya,» skriver kommisjonen.
Kommisjonen peker på at ordren ikke innskrenket tjenestemennenes selvstendige handleplikt.
Umiddelbart etter ankomst fikk patruljen bekreftet at det fremdeles pågikk skyting på øya, og at ungdommene der var i livsfare.
– Tidsbruken er uakseptabel
«Patruljens opptreden etterlater etter kommisjonens mening et entydig bilde av at den ikke var innstilt på å gå til øyeblikkelig aksjon,» skriver kommisjonen.
– Tidsbruken er uakseptabel, konkluderte kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv under pressekonferansen.
Hun påpeker imidlertid at tjenestemennene viste stort mot under aksjonen da de først kom seg over fra landsida og over på Utøya.
– Denne delen av politiaksjonen var svært effektiv og målrettet, sier hun.
Det er tiden som ble brukt fra politiet var framme på landsiden ved Utøya til de kom seg over vannet, som er kritikkverdig, ifølge henne.
SE VIDEO FRA PRESSKONFERANSEN: 22. juli- kommisjonens seks hovedfunn.
