Amnesty om Solberg: – Sender et farlig signal

– Det er veldig rart at en norsk statsminister mener menneskerettigheter bare er et av mange tema og at det ikke står på lista. Dette er jo fundamentet i alt, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord, og legger til:

– Når du diskuterer næringsliv må du også snakke om de som skal jobbe på bakken og deres rettigheter.

Fredag ble det kjent at statsminister Erna Solberg skal til Kina for å møte Kinas president i neste uke, etter seks år med isfront. Planen er å gjenoppta arbeidet med en frihandelsavtale mellom landene.

Vil skape tillit først

Solberg bekrefter at menneskerettigheter ikke står på agendaen for Kina-turen, og viser til at det ikke er naturlig å starte med de vanskeligste sakene.

– Dette er en del av det tillitsskapende arbeidet vi skal gjøre for å bygge broer mellom våre to land. Da er det ikke naturlig å snakke om alle de vanskeligste sakene første gang, men å bygge broen som gjør at vi faktisk kan ha mekanismer som gjør at vi kan ta opp spørsmål som menneskerettigheter, sier statsminister Erna Solberg til NRK.

– Kommer du til å ta opp situasjonen til fredsprisvinner Liu Xiaobo?

– Vi kommer til å jobbe med denne reisen for å skape tillit mellom våre land, å sørge for at vi har en plattform også for å snakke om vanskelige saker som den saken er.

Men det er ikke godt nok, ifølge Folkvord.

– Det er altfor tynt å si at man ikke tar det i denne omgang. Man sier «vi har latt oss skremme og lært leksen. Vi gir oss». Det sender et farlig signal.

Kina kommer til å se på det som at Norge endelig legger seg flat, mener han.

– Hvis Norge tenker at menneskerettigheter kommer i veien for næringsinteresser tar man et langt steg tilbake.

• LES OGSÅ: Menneskerettigheter blir ikke tema under Solbergs Kina-tur

– Viktig avtale

Å begrense diskusjonen om Norge og Kina til å handle om mulighetene for norsk næringsliv og menneskerettigheter blir for smått og ensidig, mener Kina-ekspert og seniorforsker ved NUPI, Hans Jørgen Gåsemyr.

– Det er viktig at vi har et normalt og oppegående politisk forhold til et av verdens aller viktigste land. Kina er et land som treffer Norge på stort sett alle de internasjonale interessene Norge fremmer, sier han, og fortsetter:

– Det gjelder miljø, internasjonal helse, internasjonale konflikter, energipolitikk og ikke minst frihandel.

• LES OGSÅ: Kina og Norge etter fredsprisen: Ett år med isfront

Menneskerettigheter på agendaen

Fredsprisvinner Liu Xiaobo sitter fortsatt fengslet, og har ikke mottatt Nobelprisen han fikk for sin demokrati- menneskerettskamp i Kina. Det kan bli et problem for politikerne.

– Men det kommer helt an på hvordan Norge og Kina forholder seg til det. Man må vurdere om man skal ta stilling til det på et profilert nivå, eller om man skal knytte det inn i en mer generell dialog om menneskerettigheter, sier Gåsemyr.

Kina-ekspert ved Norsk senter for menneskerettigheter, Cecilie Figenschou Bakke, mener Norge bør ha en ambisjon om å gjenoppta menneskerettighetsdialogen man hadde med Kina frem til 2010.

– Å kritisere Kina utenfra, eller kun å ta opp menneskerettighetsproblemer i politiske samtaler ikke nok. For å få til endring av menneskerettighetssituasjonen må det jobbes inne i Kina, sier hun.

Hun viser til at det er viktig å få til samarbeid med myndigheter, akademikere, justissektor og organisasjonslivet.

– Det handler om å bygge større kompetanse om menneskerettigheter internt i Kina, skape holdningsendring og å få til lovreformer som gir bedre beskyttelse. Norsk-kinesisk samarbeid kan bidra til dette.

• LES OGSÅ: – Full normalisering i forholdet med Kina