Amir får ikke bli i Norge – UNE tror ikke han er kristen

– Jeg kommer til å havne i fengsel, og i verste fall bli drept. Det er fordi jeg tror på noe annet enn iranske myndigheter vil, sier Amir Hossein Hosseinzadeh til NRK.

I 2010 kom den nå 28 år gamle mannen til Norge. Han var 17 år, helt alene og måtte flykte fra Iran fordi han hadde deltatt på demonstrasjoner mot det iranske regimet.

Etter et par år i Norge forlot han islam for kristendommen, som er forbudt i Iran.

– Det iranske regimet sprer hat, vold og frykt. I kristendommen fant jeg en kjærlighet og tilhørighet jeg aldri hadde opplevd før, sier Hosseinzadeh.

Like etter jul avslo Utlendingsnemnda (UNE) Hosseinzadehs søknad om opphold. De synes ikke det var sannsynlig at han var kristen, og mente det heller ikke utgjorde en fare for ham å bli sendt tilbake til hjemlandet.

Avgjørelsen har rystet Torshov og Lilleborg menighet i Oslo, som Hosseinzadeh har vært en del av i flere år.

– Begrunnelsen er helt urimelig. I gamle dager var det kirken som bestemte hvem som var kristen, mens nå er det plutselig opp til UNE. Det er bare helt feil, sier sogneprest i Oslo Hanne Kleveland.

Konvertering kan gi dødsstraff

Frafall fra islam, såkalt apostasi, er etter iransk tolkning av islamsk lov forbudt.

Det er ikke nedfelt i iransk straffelov, men ifølge Landinfo kan det gi dødsstraff for menn, og livsvarig fengsel for kvinner.

Også Amnesty vurderer at Iran driver aggressiv politikk for å slå ned på blant annet trosfrihet, og tortur i fengslene benyttes i stor grad.

Hosseinzadeh har gjentatte ganger søkt om opphold siden han kom til Norge, men aldri fått medhold. I tolv år har han levd som papirløs flyktning.

– Jeg har jo ikke noe annet valg enn å stå på og kjempe for livet mitt. Ingen lever et liv med så mye redsel og uvisshet frivillig, sier han.

Selv om han ikke har fått lov å jobbe eller studere, har han selv lært seg å snakke og skrive norsk. Han har norsk samboer, og norske venner.

Da han ble introdusert for menigheten på Torshov og Lilleborg i 2018, følte han seg for første gang hjemme på mange år, forteller Hosseinzadeh.

– Jeg synes det er veldig trist at ikke UNE tror på at jeg er kristen. Jeg kan heller ikke skjønne at de mener at konverterte kristne er trygge i Iran. Jeg er veldig redd for å bli sendt tilbake, og familien min sier det ikke er trygt å komme hjem, sier han.

I UNEs avslag står det at 28-åringen ikke har rett til beskyttelse, og at flertallet ikke finner det «noenlunde sannsynlig» at han er kristen.

Uavhengig av om han konvertert eller ikke, mener UNE også at han ikke risikerer forfølgelse eller umenneskelig behandling, ved retur til Iran.

– Hvordan vet du at iranske myndigheter pågriper deg hvis du reiser tilbake?

– Hvis jeg reiser tilbake etter tolv år, kommer jeg til å bli avhørt. Myndighetene vil undersøke hva jeg har gjort i utlandet i så lang tid. De kommer fort til å finne ut at jeg har konvertert og vært politisk aktiv, sier han.

Hosseinzadeh har deltatt på flere demonstrasjoner utenfor Stortinget og den iranske ambassaden, og er aktiv med sin tro og politiske ståsted på sosiale medier.

Sogneprest spurt om bilde var rigget

Hanne Kleveland er sogneprest i Oslo, og har kjent Hosseinzadeh i flere år.

Like før jul vitnet hun for Hosseinzadehs sak, og er sjokkert både over UNEs beslutning og behandling.

– Hvis ikke Amir er kristen, er ingen det, sier hun.

Under vitneavhøret ble Kleveland vist et bilde fra Hosseinzadehs Instagram-konto, hvor han deler ut nattverd. Kleveland forteller at UNE spurte henne om kirken hadde rigget det til, for å styrke Hosseinzadehs sak.

– Jeg ble bare helt sjokkert over at de kunne mistro både han og vår menighet på den måten. Jeg forklarte at bildet var tatt under en helt vanlig nattverd, sier Kleveland.

– Men bør ikke UNE ta høyde for at noen kan konvertere til kristendommen, i håp om å lettere få opphold i Norge?

– Absolutt. Derfor bør hver sak vurderes individuelt, og da må de høre på de enkelte vitnene og menneskene. Vår opplevelse er at UNE mistrodde oss fra start, sier Kleveland.

Torshov og Lilleborg menighet jobber nå med en klage på avslaget. De planlegger også å ta saken opp for norsk rett.

Biskop i Oslo Kari Veiteberg reagerer også kraftig på UNEs beslutning.

– Det kan se ut som UNE har utdatert kompetanse på hva det vil si å tro og konvertere. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan UNE vurderer kristen tro, og hvordan de mener at Amir ikke vil bli utsatt for vold og hets i hjemlandet, sier hun, og legger til:

– Vi i Den norske kirke vil derfor gjerne tilby UNE samtaler og opplæring. Hva skal til for å bli trodd på, dersom ikke Amir blir det?

De færreste iranske konvertitter får opphold

Ifølge UNEs hjemmesider var det mellom 2018 og 2020 rundt 110 iranske konvertitter som søkte om opphold i Norge. 35 prosent av dem har fått opphold.

Holder en kristen konvertitt lav profil, regner UNE med at personen vil leve med liten risiko for å bli pågrepet. Hvor aktiv personen vil være med sin tro, er derfor en avgjørende faktor i returspørsmålet.

NRK har fått se UNEs avslag. Her understreker de også at de først fikk opplysninger om at Hosseinzadeh hadde konvertert først etter at han hadde fått endelig avslag i 2015.

NRK har lagt frem kirkens kritikk for nemnda, som ikke kunne stille til intervju. I en e-post skriver de at konvertering til kristendom i seg selv ikke medfører en fare for forfølgelse i Iran.

– Om konverteringen er troverdig beror på en helhetsvurdering av alle sakens opplysninger, skriver avdelingsleder Terje Østraat.

– Vi er godt kjent med engasjementet fra kirkesamfunnet, og kirkelige ansattes erfaringer og vurderinger av om en person har konvertert vektlegges av nemnda i en helhetsvurdering. Søkerens tanker og refleksjoner rundt konverteringen er også et sentralt moment.

Hosseinzadeh er glad for all støtten han får fra trossamfunnet, og er klar for å ta opp saken sin i norsk rett.

– Flere har spurt meg om jeg ville lagt fra meg min tro om jeg ble sendt tilbake. Svaret på det er aldri. Jeg vil praktisere min tro, og være aktiv, selv om det kan koste meg livet, sier han.