NRK Meny
Normal

Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale

Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien.

Basketak med Erik Are Stedt på Oslo legevakt i 2012

BASKETAK: Et fatalt halsgrep ble holdt i 58 sekunder da Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse på Oslo legevakt i 2012. Saken er henlagt som intet straffbart forhold bevist.

Foto: Overvåkingskamera

Advokat Øyvind Bratlien, som har hatt flere nødvergesaker i rettssystemet, setter spørsmålstegn ved henleggelsen av den såkalte legevaktsaken:

Advokat Øyvind Bratlien

KRITISK: Advokat Øyvind Bratlien.

– Det må være åpenbart for alle som praktiserer strafferett ukentlig for domstolene, at dette ikke er noen nødvergesituasjon. Ni av ti dommere ville ikke bedømt det som det, hevder Bratlien til NRK.

Bratliens meninger står dermed i direkte motstrid til vurderingene til universitetsprofessor Johan Boucht, som har sett videoen og lest henleggelsesvedtakene til Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten. Boucht mener det var nødverge.

Også ambulansearbeiderens forsvarer, advokat Christian Hjort, reagerer på Bratliens uttalelser.

– I en sak av denne karakter bør det vises adskillig varsomhet med å trekke sikre konklusjoner uten å kjenne hele hendelsesforløpet og hvordan dette ble opplevd av de tilstedeværende. Jeg reagerer derfor sterkt på at noen kan få seg til å felle en dom alene på grunnlag av videoopptaket. Særlig gjelder dette når ytringen kommer fra en praktiserende advokat som burde vite at man må kjenne hele bildet for å kunne felle en dom, sier Hjort.

Bratlien, som også har lest henleggelsesvedtakene, vurderer det annerledes:

– Dersom det hadde vært en vanlig person som hadde vært i de mistenktes sko i denne saken, ville ingen dommere engang vurdert nødverge, hevder Bratlien.

Fikk annet inntrykk da han så videoen

Men saken er jo endelig henlagt Riksadvokaten mener det ikke har skjedd noe straffbart?

– Det er en skandale. Det gir et dårlig signal internt i politiet, men også utad, dersom påtalemyndigheten mener dette er akseptabel nødverge. Det er ingen vilkår for nødverge slik jeg ser det, og om det hadde vært det, går nødvergen altfor langt, sier han og legger til:

– Det var sjokkerende å se videoen. Når jeg leste om saken i media tidligere, fikk jeg inntrykk av det var nødverge. Nå når jeg har sett videoen, er det helt umulig å forstå. Maktbruken går altfor langt, og filmen viser ingen nødvergesituasjon. Det kan det ikke være noen tvil om.

– Du er til vanlig forsvarsadvokat – er ikke jobben din da å tale de mistenktes sak?

– Jo, men jeg reagerer på det urettferdige i denne saken.

Strafferettsadvokat: – For jævlig å tiltale en ambulansesjåfør

Advokat Bent Luther, som blant annet har vært forsvarer i Tranby-saken, er enig med Bratlien. Både Bratlien og Luther har lest vedtakene til Spesialenheten og Riksadvokaten om å henlegge saken.

– Jeg stiller meg tvilende til om det i hele tatt var en nødvergesituasjon, og dersom det var det, er maktbruken en meget klar overskridelse av hva som er tillat i nødverge, sier Luther til NRK.

– Men saken er henlagt Spesialenheten og Riksadvokaten har vurdert det annerledes enn deg?

– Henleggelsen fremstår som helt uholdbar. Det har nok sneket seg inn hensyn ved vurderingen her som slett ikke skal tas. Svaret på henleggelsen synes enkelt nok å være at man øyensynlig mener det er for jævlig at en ambulansesjåfør som uoppfordret handler i beste mening for å bistå politiet, skal tiltales for en alvorlig straffbar handling, sier Luther og legger til:

– Dersom en hvilken som helst person uten psykiatrisk eller strafferettslig rulleblad hadde vært offer her, ville en henleggelse nok ha sittet adskillig lengre inne.

Politiet trodde at Stedt var et kriminelt gjengmedlem. Han var kroppsvisitert, og han hadde ingen farlige gjenstander på seg. Stedt var paranoid schizofren – en diagnose han hadde hatt i 20 år.

Et fatalt halsgrep ble holdt i 58 sekunder og var årsaken til at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse på Oslo legevakt.

LAGT I BAKKEN: Denne videoen viser hvordan Erik Are Stedt ble lagt i bakken ved hjelp av et halsgrep. 58 sekunder senere slipper ambulansemedarbeideren grepet rundt Stedts hals. NRK publiserer videoen i forståelse med Erik Are Stedts etterlatte.

Professorer uenige om nødverge

Professor Johan Boucht ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo mener det framstår som at politikvinnene ble angrepet og at de involverte handlet i nødverge. Boucht mener Stedt tilsynelatende utøver vold mot polititjenestemennene.

Erik Are Stedt

DØD: Erik Are Stedt (35)

Foto: Privat

– Det vil si at de ble utsatt for et angrep, og dermed oppfylles kriteriene for nødvergebestemmelsen i straffeloven, sa Boucht til NRK tirsdag.

Boucht har blant annet bakgrunn fra den finske politihøgskolen og har maktmiddeljuss og strafferett som to av sine spesialområder.

Boucht mener videoen i seg selv ikke viser så mye, men at han tar utgangspunkt i det samlede materialet og etterforskningen når han uttaler seg.

– Ambulansearbeideren oppfattet det videre som at mannen slo politibetjentene, og det er denne subjektive oppfatningen og de faktiske forholdene som må legges til grunn for vurderingen.

Professor Alf Petter Høgberg, også ansatt på samme fakultet på Universitetet i Oslo, er derimot svært kritisk til maktbruken som Stedt ble utsatt for.

– Hvordan noen kan komme til at dette er innenfor hva nødvergeretten tillater, finner jeg uforståelig, sa Høgberg til NRK onsdag.

– Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sa han.

Ambulansearbeideren holdt halsgrep i 58 sekunder

Stedt døde på gulvet på Oslo legevakt 29. november 2012. I tre år har NRK jobbet for å få utlevert overvåkingsvideoen som viser hendelsen, men både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten har ikke ønsket å frigi videoen.

NRK gikk til sak mot Riksadvokaten, og fredag bestemte Høyesterett at videoen skulle utleveres. NRK har valgt å publisere videoen fra legevakten, i forståelse med Stedts etterlatte.

– Jeg forstår at de hindret utlevering. For de må ha forstått at de ville få kritikk for avgjørelsen, hevder advokat Øyvind Bratlien.

Overvåkningsvideoen viser hvordan en ambulansearbeider tar et dødelig halsgrep på Stedt. Halsgrepet blir holdt i 58 sekunder. Han grep inn i basketaket mellom Stedt og de to kvinnelige politibetjenter.

– Politibetjentene har forklart at de hadde dødsangst, og ambulansearbeideren har sagt at han var redd for at Stedt skulle slå politikvinnene i hjel. Skal ikke deres forklaring være avgjørende?

– Jo, den subjektive opplevelsen skal tillegges vekt. Men det er en troverdighetsvurdering. Dette fremstår som en helt ordinær situasjon som operative tjenestemenn opplever daglig. Det er ingenting ekstraordinært i dette. De utsettes for langt meg alvorlige situasjoner enn dette, sier Bratlien.

– Hadde en dørvakt gjort det samme hadde det garantert ført til en tiltale. Loven får en annen vurdering når det gjelder myndighetspersoner, enn andre.

– Burde vært overlatt til domstolene

Luther mener det ser ut som at Stedt forsøkte å slite seg løs og unnslippe politiets anholdelse – ikke at han gikk til angrep på dem.

– En påtaleunnlatelse i en sak som denne fremstår som svært problematisk. Det skaper inntrykk av at politi og påtalemyndighet beskytter sine egne og andre man har et nært samarbeid med. Saken er dessuten spesiell fordi det nå neppe er noen i påtalemyndigheten som vil uttale seg kritisk om henleggelsen, sier Luther.

– Poenget er ikke å mane til straff. Hensynet til likhet for loven taler imidlertid for at den endelige vurderingen av straffbarheten i det fatale halsgrepet og unnlatelsen av å stanse dette, burde vært overlatt til domstolene.

Et fatalt halsgrep ble holdt i 58 sekunder og var årsaken til at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse på Oslo legevakt.

Forsvarerne: – Fortjener en annen omtale

Politikvinnenes advokat, Jens-Ove Hagen, vil ikke kommentere saken ytterligere, men onsdag sa han at Høgbergs utspill tar utgangspunkt i feil gjengivelse av det som skjedde på legevakten.

– Etter en grundig etterforskning har både Spesialenheten for politisaker, og dernest Riksadvokaten i etterkant av de pårørendes klage, funnet at saken må henlegges som intet straffbart forhold bevist, understreket Hagen.

– Fra min posisjon som forsvarer for de to tjenestekvinnene, finner jeg det ikke naturlig å delta i en offentlig polemikk i en sak der landets øverste påtalemyndighet har truffet et påtalemessig vedtak med endelig virkning, uttalte advokaten.

Ambulansearbeiderens forsvarer, advokat Christian Hjort, reagerer på professorens «tilsynelatende sikre» slutninger om hva som skjedde den skjebnesvangre kvelden, og mener at en professor i strafferett burde «vite bedre».

– Ambulansemedarbeideren tilsiktet overhodet ikke å påføre Stedt livstruende vold, men forsøkte å holde ham i ro til politiet fikk festet håndjernene. Det er utrolig at Høgberg kan få seg til å si at politiet satt rolig og så på at Stedt ble kvalt til døde. Det som skjedde var dypt tragisk. Det fortjener en annen omtale enn lettvinte, sikre slutninger basert på deler av etterforskningsmaterialet, sier Hjort til NRK.

Hjort sier ambulansemedarbeideren forsøkte å hjelpe til med å forebygge skade i en situasjon som var kommet ut av kontroll, og at han opptrådte så skånsomt han kunne under de rådende forhold.

– Videoopptaket gir ikke et fullstendig bilde av hendelsesforløpet. Det gjengir ikke styrken og karakteren av det politiet og ambulansemedarbeideren oppfattet som et angrep fra Stedts side. Ei heller hvordan tjenestekvinnene forgjeves søkte å bringe situasjonen under kontroll. Opptaket gjengir heller ikke på fullgod måte når og hvordan ambulansemedarbeideren grep inn og hva som passerte mens Stedt ble holdt nede, sier Hjort.

Advokaten mener at det ikke fremgår noen detaljer om hvilket grep som ble holdt, eller om styrken i dette. Han sier at disse og andre forhold av vesentlig betydning for vurderingen belyses gjennom det øvrige etterforskningsmaterialet og at det samlede materialet ga grunnlag for å henlegge saken som intet straffbart forhold.

Bistandsadvokat: – Overdreven maktbruk

De etterlattes bistandsadvokat, Mortens Engesbak, sier det er bra at overvåkingsvideoen er frigitt. Han sitter på de usladdede originalopptakene, men de har han ikke lov til å vise til andre enn sine klienter.

– Det er veldig viktig for de etterlatte at videoen er frigitt. Det er noe de har ønsket. Men de synes videoen som Spesialenheten har utlevert er altfor mye sladdet, seier Engesbak til NRK.

Da Spesialenheten for politisaker henla saken 3. oktober 2013 klaget Engesbak til Riksadvokaten. Både Engesbak og hans klienter mener Stedt ble utsatt for mer vold enn nødvendig.

– Jeg reagerer på maktbruken. Jeg reagerer på at det brukes et halsgrep som man vet er livsfarlig, og at halsgrepet holdes i så lang tid. Fra de etterlattes ståsted fremstår det som en veldig overdreven maktbruk, sier Engesbak.

Morten Engesbak

BISTANDSADVOKATEN: De etterlattes bistandsadvokat, Mortens Engesbak, sier det er bra at overvåkingsvideoen er frigitt. – Det er veldig viktig for de etterlatte at videoen er frigitt. Det er noe de har ønsket, sier han.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Både Spesialenheten og Riksadvokaten har henlagt saken. Hva tenker du da om at det blir gått videre med saken, når alle tre er frikjent?

– De er ikke frikjent, men det er konkludert med at de ikke har begått straffbare forhold. Jeg forstår at dette er en belastning for dem – men samtidig er det viktig for mine klienter, som har mistet sin sønn, at saken blir nærmere belyst og gjennomgått, sier Engesbak.

– Med den anonymiseringen som er gjort i videoen, er hensynet til de involverte ivaretatt på en god nok måte etter min oppfatning, sier Engesbak.

– Hva mener du om at det er konkludert med nødverge, og at situasjonen også var ute av kontroll da Stedt var lagt i bakken?

– I klagen argumenterte vi blant annet med at situasjonen ikke var ute av kontroll. Videoen viser objektivt sett ikke noen nødvergesituasjon. Vi anførte at de involverte hadde flere handlingsalternativer, og at det ikke var nødvendig å gå til et så drastisk skritt som å bruke halsgrep, sier Engesbak.

– Hva annet kunne de ha gjort?

– Det kunne for eksempel brukt pepperspray.

– Gjør Stedt motstand når han ligger nede?

– Ikke så vidt jeg kan se på videoen.

Et fatalt halsgrep ble holdt i 58 sekunder og var årsaken til at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse på Oslo legevakt.

Politilærer: – Pepperspray ikke hensiktsmessig

Høgskolelektor Anders Lohne Lie, som er ansvarlig for arrestasjonsopplæringen på Politihøgskolen, har sett overvåkingsvideoen fra Oslo legevakt. Han sier pepperspray ikke er en god løsning i et basketak.

– Vi trener ikke på å bruke pepperspray i basketak. Pepperspray har et virkefelt med avstand på et par meter. Når det er så tett og så uoversiktlig, fremstår ikke det som et hensiktsmessig maktmiddel. Det er ikke presist nok og kan ramme kollegaen like ille. Da er bruk av hender mer hensiktsmessig, sier Lie til NRK.

– Er alt av maktmidler da brukt opp?

– I nødverge må man vurdere flere personer, eller andre maktmidler. Vi trener også på slag og spark. Men om det er hensiktsmessig her, vil jeg ikke si noe om.

På overvåkingsvideoen fra legevakten kan man se at en annen ambulansearbeider enn han som tar det dødelige halsgrepet på Stedt, ser på det som skjer. Det er også flere andre ansatte ved legevakten som er vitne til deler av basketaket.

Rundt ti sekunder etter at Stedt er lagt i bakken kan man se at en vekter kommer løpende til. Litt senere kommer også to andre vektere løpende.

Spesialenheten for politisaker ønsker ikke å kommentere saken og viser til at beslutningen er fattet av Riksadvokaten. Heller ikke Riksadvokaten har ønsket å kommentere saken, og viser til henleggelsesvedtaket.

Overvåkingsvideo fra Oslo legevakt - døsfallet til Erik Are Stedt

FLERE RUNDT: Da Stedt ligger nede kommer tre vektere til. På opptakene kan man også se at flere helsepersonell er på stedet.

Foto: Overvåkingskamera

STERKT GJENSYN: – Han har ikke dødd forgjeves. Det er veldig viktig for rettssikkerheten at pressen har fått innsyn i dette, både for denne saken og fremtidige saker, sier Stedts foreldre.

Leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Dietrichson sier situasjonen ville vært en annen dersom det var politikvinnene som utførte halsgrepet.

– ANNEN SITUASJON: Leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, sier situasjonen ville vært en annen dersom det var politikvinnene som utførte halsgrepet.

SAVNER SØNNEN: Erik og Vivi Stedt synes det er ubegripelig at deres sønn, Erik Are Stedt (innfelt) døde under tragiske omstendigheter på Oslo legevakt høsten 2012. De mener den involverte ambulansesjåføren som tok kvelertak, og to politibetjenter, burde blitt tiltalt i saken. Sjefen for Spesialenheten for politisaker henla saken. Foreldrene har påklaget vedtaket til Riksadvokaten.

SØRGER: – Han var en veldig god gutt som vi var veldig glad i, og som vi savner utrolig mye. Det sa Erik Are Stedts foreldre, Erik og Vivi Stedt, da NRK intervjuet dem i 2014.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger