Professor: Ser ut som de handlet i nødverge

NRK publiserte i dag overvåkingsvideoen fra Oslo legevakt som viser halsgrepet som førte til at Erik Are Stedt mistet livet 29. november for tre år siden.

Foreldrene har ønsket at pressen skal få tilgang til videoen slik at uhildede eksperter kan komme med en objektiv vurdering av det som skjer i basketaket.

Riksadvokaten har slått fast at ambulansesjåføren og de to politikvinnene handlet i nødverge, og mener derfor at ingen av de tre har gjort noe straffbart.

• Les også: Her er videoen som viser da Erik Are Stedt ble kvalt til døde

Mener de ble angrepet

Det mener også professor i strafferett og politirett Johan Boucht ved Universitetet i Oslo. Boucht har blant annet bakgrunn fra den finske politihøgskolen og har maktmiddeljuss som ett av sine spesialområder.

NRK har vist videoen til Boucht i dag. Han har også gått gjennom avgjørelsene til både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten – som begge har henlagt saken. Boucht mener det framstår som at Stedt utøver vold mot polititjenestemennene.

– Det vil si at de ble utsatt for et angrep, og dermed oppfylles kriteriene for nødvergebestemmelsen i straffeloven, sier Boucht til NRK.

Boucht mener videoen i seg selv ikke viser så mye, men at han tar utgangspunkt i det samlede materialet og etterforskningen når han uttaler seg.

– Rett til å gripe inn

Det var en ambulansearbeider som grep inn i basketaket som holdt 35-åringen rundt halsen i 58 sekunder, slik at han senere døde av skadene.

Bouch sier at selv om han ikke ble angrepet, hadde ambulansearbeideren likevel anledning til å gripe inn.

– Ambulansearbeideren oppfattet det videre som at mannen slo politibetjentene, og det er denne subjektive oppfatningen og de faktiske forholdene som må legges til grunn for vurderingen.

– Selv om angrepet var rettet mot politibetjentene, så har man rett til å avverge vold rettet mot en tredjeperson, sier Boucht.

• Les også: Foreldrene til Erik Are Stedt: – Vår sønn har ikke dødd forgjeves

– Nødvergesituasjonen over når angrepet er over

Men det at halsgrepet ble holdt i 58 sekunder er problematisk, mener professoren.

– Man kan diskutere hvor lenge man kan holde noen i et slikt grep. I prinsippet er nødvergesituasjonen over når angrepet er over og man kan diskutere om det fortsatt er et angrep når Stedt ligger nede, sier Boucht.

Bouch mener også man etter denne saken bør se på opplæringen av ambulansepersonell:

– Kanskje de burde lære hvilke grep som er farlige og hvilke grep som ikke er det – og hva man ikke har lov til å gjøre i slike situasjoner, sier han.

Forsvareren til politikvinnene sier at de mistet kontrollen over situasjonen og ikke kunne gjort noe annerledes. Ambulansearbeiderens forsvarer Christian B. Hjort sier at hans klient hadde samme vurdering.

– Han ønsket å gripe inn for å forhindre skader på pasienter og andre som satt i venterommet på legevakta, sier Hjort.

– Kunne fått annet utfall

Leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, sier situasjonen ville vært en annen dersom det var politikvinnene som utførte halsgrepet.

– Da ville det ikke vært gitt at saken mot dem hadde blitt henlagt. De vet at et halsgrep er farlig og er instruert om å være tilbakeholdne med det. Men om tredjepersonen visste om det, er det helt umulig å si for meg. Det eneste man kan stille spørsmål ved er om politiet burde ha stanset vedkommende på et tidspunkt, sier Dietrichson.

Han mener videoen er et godt bevis på at ambulansemedarbeideren handlet i nødverge.