– Vi står foran en skandale av utrolig store dimensjoner, fordi det blir avkledd hva som virkelig skjer i den vestlige verden, sier Eva Joly, som er en av flere advokater som de siste tre månedene har jobbet for den islandske varsleren Jóhannes Stefánsson.
Onsdag meldte det islandske nettstedet Stundin at fiskerigiganten Samherji på Island skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis. Samherji skal ha overført mer enn 70 millioner dollar gjennom et skallselskap til flere skatteparadis, blant annet Marshalløyene.
Disse overføringene skal ha gått gjennom kontoer i DNB, ifølge dokumenter fra Wikileaks. DNB har opplyst til NRK at de avsluttet kundeforholdet til to selskaper i 2018. Banken vil ikke opplyse hvilke selskaper det gjelder eller hvilken dialog de har med politiet.
Stefánsson, som tidligere ledet Samherji Namibia stod denne uken frem som varsler. Han har innrømmet at han selv brøt loven på vegne av selskapet. Han har gitt Wikileaks dokumenter som viser at konsernet skal ha betalt myndighetspersoner i Namibia store summer under bordet.
– Her har vi en fiskeriindustri som skulle bygges opp for å komme namibierne til gode og så ser vi hva som skjer, gang på gang. De internasjonale selskapene får tak i ressursene ved å bestikke lederne. Det er alltid den samme historien, sier Joly, som er på ferie i Japan.
Les også: Islandske medier: Fiskerigigant skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis
Samherji skuffet over varsler
Stefansson sluttet i Samherji på Island i juli 2016.
Joly har jobbet med en rekke korrupsjonssaker tidligere og sier det er helt klassisk at selskapet kritiserer troverdigheten til varsleren.
– Vi har dokumenter. Vi har 30.000 dokumenter som ligger på Wikileaks. Alle kan gå inn og se. Alle kan se hvordan pengeoverføringene gikk fra Kypros til Dubai, og ingen påstår at min kunde hadde myndighet til å overføre 70 millioner dollar, sier Joly.
NRK har lagt frem uttalelsene til Joly for Samherji og har fått følgende svar på e-post:
– Den interne etterforskningen i datterselskapets påståtte ugjerninger i Namibia, som er bistått av det norske og internasjonale advokatselskapet Wikborg Rein, er pågående og vil rapportere direkte til styret i Samherji. Inntil etterforskningen har konkludert, kommer vi ikke til å kommentere anklagene, og selskapet har ikke flere kommentarer på dette stadiet.
I en pressemelding tidligere denne uken skrev Samherji:
« Vi er skuffet over å bli informert om at Jóhannes Stefánsson, en tidligere daglig leder for Samherjis operasjon i Namibia, tilsynelatende har vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens kan ha trukket Samherji inn i ulovlige aktiviteter. Vi er dypt sjokkert over at Johannes Stefánsson ikke bare innrømmer ulovlige operasjoner, men også kommer med anklager mot kolleger, sier Thorsteinn Már Baldvinsson».
Torsdag trådte Baldvinsson midlertidig til side som administrerende direktør, i påvente av den interne etterforskningen av selskapets datterselskaper. Samtidig åpnet islandske myndigheter etterforskning av saken.
Kritisk til DNBs rutiner
Joly er også svært kritisk til norske DNBs rolle i saken, hvor dokumentene fra Wikileaks viser pengeoverføringer fra kontoer i Norges største bank.
– Jeg synes dette er så tydelige tegn på hva vi har sett i årevis, at reglene i DNB er ikke gode nok. Vi så det under Panama Papers, sier Joly.
I 2016 ble det kjent at DNB Luxembourg hadde bistått kunder med etablering av 42 selskaper på Seychellene i perioden 2006 til 2008. En granskingsrapport konkluderte med at DNBs etiske retningslinjer var brutt, men det ble ikke påvist lovbrudd.
Nå mener Joly at DNBs rolle i pengeoverføringene knyttet til det islandske fiskeriselskapet bør etterforskes.
– Læreprosessen i DNB har pågått i alt for lang tid. Nå er det tid for oppgjør og det er tid for etterforskning, sier Joly.
– Du skal vite hvem du overfører penger til. Man overfører ikke penger om man ikke vet hvem mottakeren er, når mottakeren her i Dubai er en politisk utsatt person og pengene kommer fra en filial i et skatteparadis, av et fiskeselskap basert på Island, så kan man jo lure på hvorfor i all verden går de pengene gjennom DNB. Det bør man få svar på.
DNB skriver til NRK i en e-post at de hvert år rapporterer mistenkelige betalinger til politiet. I 2018 sendte DNB 1496 saker til Økokrim.
DIALOG MED ØKOKRIM: Kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, sier banken har løpende dialog med Økokrim.
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK– Vi skjønner at mange lurer på hva vi har gjort i akkurat denne saken, men det har vi altså ikke lov til å si noe om i henhold til loven, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
Han er enig i at bankene har en viktig rolle når det gjelder å forebygge kriminalitet, og opplyser at DNB har satset store ressurser på det de siste årene.
– DNB har kunder over hele verden i norske næringer som olje, sjømat, shipping. Noen av disse har også tilhørighet i såkalte skatteparadiser. Det er på ingen måte unormalt. Bare på Oslo Børs så er det flere titall selskaper som er registrert i disse landene, sier Westerveld.
