Fiskerigiganten Samherji på Island skal ha brukt DNB for å sluse penger via skatteparadis, ifølge det islandske nettstedet Stundin. Den islandske kringkasteren Ruv sendte også en tv-sak om dette tirsdag kveld.
Fiskeribladet omtalte saken først i Norge.
Samherji skal ha overført mer enn 70 millioner dollar gjennom et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene fra 2011 til 2018. Samherji overførte pengene gjennom bankkontoer i DNB, ifølge Stundin.
Varsler forteller
I den islandske dokumentaren som ble vist på tv-programmet Kveikur er varsleren Johannes Stefansson sentral.
Varsleren forteller i detalj hvem som betalte hvem og hvilke metoder som ble benyttet i det kompliserte nettverket av selskaper i flere skatteparadis.
Tirsdag publiserte Wikileaks 30.000 dokumenter, hvor det blant annet fremkommer opplysninger om at Samherji skal ha brukt DNB til å overføre millionbeløp i bestikkelser via skatteparadis til tjenestemenn i Namibia, for å sikre seg fiskerettigheter utenfor Namibia.
Ifølge Fiskeribladet opplyser Wikileaks at flere dokumenter vil lekkes i løpet av to-tre uker. Datalekkasjen til Wikileaks inkluderer tusenvis av dokumenter og e-postkommunikasjon fra Samherjis ansatte.
En av dem, Jóhannes Stefánsson, bestemte seg også for å stå frem og fortelle alle. Han var prosjektleder for Samherji i Namibia til 2016.
– Vi er skuffet
Samherji har valgt å ikke kommentere saken overfor de islandske mediene, men skriver følgende i en pressemelding:
– Vi er skuffet over å bli informert om at Jóhannes Stefánsson, en tidligere daglig leder for Samherjis operasjon i Namibia, tilsynelatende har vært involert i tvilsom foretningspraksis og muligens kan ha trukket Samherji inn i ulovlige aktiviteter, sier administrerende direktør Thorsteinn Már Baldvinsson.
Stefánsson har på sin side anklaget kollegaer som fortsatt sitter i selskapets ledelse for å ha vært korrupte for å få tilgang til fiskeriområdet utenfor Namibia.
Ministre i Namibia trakk seg
Namibiske fiskeriminister Bernhard Seau og Sacky Shanghala, landets justisminister, trakk seg i dag, ifølge namibiske medier. De gjør det etter avsløringen at de og deres tilknyttede selskaper har mottatt utbetalinger fra Samherjis datterselskaper for å betale for selskapene for å få en kvote.
Samherji er Islands største fiskeindustriselskap og eier også 40 prosent i det norske fiskeriselskapet Nergård, som både eier trålere og industribedrifter i Norge.
Direktøren i den islandske fiskerigiganteen Thorsteinn Már Baldvinsson, opplyser at Samherji har engasjert det internasjonale advokatfirmaet Wikborg Rein i Norge for å undersøke aktivitetene i Namibia.
Baldvinsson forteller ifølge Fiskeribladet at funnene i undersøkelsen vil bli gjort tilgjengelig, så snart de foreligger.
DNB avsluttet kundeforhold
Det islandske nettstedet Stundin skriver at DNB i 2018 avsluttet en konto i skallselselskapet Cape Cod FS på Marshalløyene i mai 2018.
DNB bekrefter overfor NRK at de har avsluttet flere kundeforhold.
– Islandske medier fremsatte i går påstander om at fiskeriselskaper basert på Island har bedrevet korrupsjon og at penger skal ha blitt overført via konti i blant annet DNB. Som det fremgår av dekningen i islandske medier avsluttet DNB kundeforholdet til to selskaper i 2018, opplyser kommunikasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, i en epost til NRK.
På oppfølgingsspørsmål fra NRK om hvilke konkrete selskaper det er snakk om, er imidlertid Westerveld ordknapp.
– Vi kan dessverre ikke gå inn på detaljer når det gjelder enkeltselskaper eller hvilken dialog vi har med norsk politi.
Westerveld opplyser videre at DNB ble kjent med det islandske TV-programmet i går, og undersøker påstandene.
– Tynnslitt tillit
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge, mener saken viser at DNB ikke har gjort et grundig nok anti-korrupsjonsarbeid:
– Etter Panama Papers lovet DNB bot og bedring. Dette viser at de ikke har gjort jobben sin og ryddet opp, skriver Jacobsen i en epost til NRK, og legger til:
– Kundeforholdet ble avsluttet i 2018, men det ser ikke ut som det er DNBs kontrollrutiner som har fanget opp dette - offboardingen skjedde fordi Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en transaksjon.
Jacobsen mener der grunn til å stille spørsmål om dette ville blitt fanget opp av DNB selv, og om de har gode nok rutiner.
– Tilliten til DNB er nå tynnslitt, og vi er bekymret for hvilke andre slike forhold som kan skjule seg på DNBs kundeliste
– Pålagt å gjøre risikovurderinger
Westerveld understreker at DNB tar arbeidet mot korrupsjon og hvitvasking på stort alvor, og at DNB de siste årene har forsterket deres innsats mot økonomisk kriminalitet kraftig.
– Det er politiets ansvar å etterforske og eventuelt avdekke om betalinger gjennom bankenes systemer medfører brudd på loven, skriver Westerveld videre, og legger til:
– Regelverket pålegger banker å gjøre gode risikovurderinger av kundene, og bankene kan iverksette tiltak overfor enkeltkunder. I noen tilfeller avslutter vi også kundeforhold og stenger konti.
