– Tenk deg om før du tar sluttpakke i Statoil

President i NITO, Trond Markussen, er krystallklar i sin oppfordring til medlemmene:

– Vi anbefaler at de tenker seg godt om. Det er et stramt arbeidsmarkedet. Mange bedrifter omstiller og nedbemanner, og det blir en del ingeniører ledige. Man skal være litt bevisst før man takker ja til eller søker på en sluttpakke. Det som kan virke lukrativt med en gang kan vise seg å ikke være så bra, eller så positivt. Man kan oppleve at det blir vanskelig å finne en ny jobb, advarer Markussen.

• Les også: Oljepris i fritt fall utfordrer norske felt

– Tror ikke mange slår til

Han ber medlemmer som vurderer sluttpakke om å ta kontakt med tillitsvalgte for å forsikre seg om at de har forstått innholdet i sluttpakkene riktig.

– Det kan tid og være litt krevende å komme ut i ny jobb. Den sist ansatte vil også være den som sitter nærmest døra når det skal omstilles og nedbemannes.

Også han tviler sterkt på at ansatte vil takke ja til ledelsens pakker.

– Jeg tror ikke at mange slår til på dette, men at mange ønsker å stå i stillingen lengst mulig. Grunnen til det er at arbeidsmarkedet er så tøft nå. Statoil har et ønske om å nedbemanne. At de nå går bredt ut kan tyde på at det ikke har vært mange nok som har søkt om sluttpakker, mener Trond Markussen.

• Les også: Statoil: – Fortsatt behov for satsing i nord

– Folk vil ha sikkerhet

– Det er trist det som skjer. Det går ikke så bra for Statoil. De har redusert allerede med flere tusen, sier Statoil-pensjonisten Stein Bredal.

Den tidligere YS-lederen og tidligere styremedlemmet i Statoil tror en søknad om sluttpakke vil sitte langt inne hos mange Statoil-ansatte.

• Les også: Alle ansatte i Statoil tilbys sluttpakker

– Jeg tror de fleste vil tenke seg godt om og være sikre på at de har jobb et annet sted. Folk vil ha sikkerhet. Med så mange overtallige i ingeniørbransjen, spesielt på vestlandet, og tildels sørlandet, med enormt mange oppsigelser i mange selskap, tror jeg det skal bli vanskelig å få folk til å ta disse sluttpakkene frivillig, sier Stein Bredal.

• Les også: Tøff dag for mange Statoil-ansatte

– De beste tar sluttpakke

Per Helge Ødegård, leder i Norges ledelsesorganisasjon Lederne, tror at nøkkelpersonell i Statoil vil forsvinne. 1300 Statoil-ansatte er i dag medlem av Lederne.

– Folk vil ha trygghet i stedet for å ta en risiko med å ta en pakke uten å ha fått jobb. Det som skjer nå er at de beste kommer til å ta disse sluttpakkene. Det er ingen som kommer til å ta sluttpakker om de ikke får jobb en annen plass, og da mister vi kompetanse som vi mangler da prosjektene tar seg opp igjen, sier Ødegård.

Han var ikke forberedt på at samtlige Statoil-ansatte ville bli tilbudt sluttpakke.

– Jeg er litt overrasket om at dette kom nå, selv om målet på nedbemanning ikke var nådd. Det bedriften sier er at man skal nå tallet på 1100. Det som er vår bekymring her er at vi mener at de pakkene blir brukt for å få ned antallet ansatte bør være på sliterne. Det er de som er 58-61 år, sier Per Helge Ødegård.

Han tror markedet kommer til å ta seg opp igjen, og at oljeprisen skal opp på sikt.

– Hvis vi da har sagt fra oss den kompetansen, at vi kvitter oss med de beste folkene, så bekymrer det oss, sier lederen i Lederne.

• Les også: Statoil-tilsette overraska over sluttpakkar

– Det er veldig unorsk

Statoil-pensjonisten Stein Bredal trekker frem spørsmålet om utbytte og høye lederlønninger som spesieløt i en tid hvor oljeprisen synker og bemanningen kuttes.

– Det er mange som reagerer på at man opprettholder et stort utbytte i en tid med lav oljepris. Vi ser amerikaniseringen med høyt utbytte og lederlønninger som ikke reduserers. Det er veldig unorsk det som skjer nå, konstaterer Bredal.

Forrige gang Statoil måtte gjennom en kraftig omstilling, kostet det selskapet dyrt.

– Når man stadig nedbemanner er det ikke noe man synes særlig om. Det gjaldt også for fem år siden. Da kostet det Statoil flere milliarder kroner. Dette er på grunn av en svært mislykket utenlandssatsning. Det har skjedd store tap, spesielt i USA, med store nedskrivninger. Senest i forrige uke solgte man norske andeler for å dekke opp tapet, forteller Stein Bredal.

• Les også: Oljeprisen fell til nytt botnnivå

– Ingeniører er trygghetssøkende

Trond Markussen, president i NITO, tror det først og fremst er gründerne som vil ta sats og prøve seg på egenhånd.

– Det hadde vært morsomt om det kom noen oppsider i dette, men jeg tviler på at det skjer. Det kan være at det sitter en luring et sted og har en god ide, og som ser muligheten til å realisere en produktidé. Dette kan gjøre det mulig å realisere det, påpeker Markussen.

Han tror mange foretrekker det trygge fremfor det utrygge, og at det vil påvirke hvor mange som søker om sluttpakke.

– Ingeniører er gjerne trygghetssøkende. De er gjerne de som går med både belte og bukseseler. De liker å ha en fast jobb med til dels kjente oppgaver. Å skulle være den som takker ja til en sluttpakke og går ut i det ukjente, tror jeg ikke det er så mange av. Det finnes noen gründere, men det finnes ikke mange nok av dem, innser NITO-presidenten.

• Les også: Julebord-kutt i kriseramma oljebransje

– Vinningen opp i spinningen

Per Helge Ødegård, leder i Lederne, ber Statoil-ledelsen tenke seg om.

– Hva skjer når det blir bånn gass igjen. Da må vi ut på markedet og leie inn arbeidskraft. Da går vinningen opp i spinningen. Jeg mener at det ikke er overtallige i selskapet sett i forhold til de prosjektene vi har tilgjengelige, men jeg skjønner at de ikke blir startet opp, sier Ødegård.

Han mener myndighetene må legge til rette slik de gjør i Storbritannia.

– Der går myndighetene inn og stimulerer, blant annet ved hjelp av lavere skattesats hvis de åpner prosjekter som i dag ikke er lønnsomme. Poenget er å opprettholde sysselsetting. Det ligger en verdi i det også, sier Per Helge Ødegård, som legger til at «det er nok av folk som er utslitte i Nordsjøen».

Han er spesielt bekymret for situasjonen for skipsindustrien og leverandørindustrien på vestlandet.

– Der har det vært alt for mange oppsigelser, så mange at myndighetene burde vært inne og gjort noe med det for lenge siden. Osloregionen forstår rett og slett ikke at verdiskapningen skjer på vestlandet. Det som bekymrer meg er at det er et generasjonsskifte. Industripolitikeren, som var opptatt av sysselsetting, er det ikke så mange igjen av, mener Per Helge Ødegård.

• Les også: Frykter enda flere Statoil-jobber går til Polen