Hopp til innhold

– Neppe mye kraft å hente i vernede vassdrag uten å gå inn i indrefileten av norsk natur

Norge vil få et mye større behov for strøm i framtida. Et av forslagene for å løse problemet får miljøbevegelsen til å se rødt.

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Mange formål, spesielt innenfor grønn omstilling, kommer til å trenge kraft fremover.

Elektrifisering av oljesokkelen, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon kommer til å trekke mye strøm.

Hvis produksjonen av kraft ikke øker nok, vil det påvirke strømprisene, slår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fast.

– Med alt annet likt, vil mer elektrifisering føre til høyere strømpriser, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Møte om kraftsitusjonen

Kjetil Lund (t. h.) er direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Foto: Stig Storheil / NVEFoto: Terje Bendiksby / NTB

Dyrere strøm i Europa

I Porsgrunn planlegger én fabrikk å bruke mer strøm enn hele Bergen.

I dag produserer vi ikke nok kraft til å møte denne etterspørselen. Dermed må vi importere mer.

– Da vil kraftprisene vil bli noe likere de europeiske, sier Kjetil Lund.

Oseberg feltsenter

Elektrifisering av oljesokkelen er et hett tema. Det vil kreve mye strøm.

Foto: Øyvind Sætre, Aibel Foto: Øyvind Sætre, Aibel

Tradisjonelt sett har land utenfor Norden hatt høyere strømpriser enn Norge.

Her er det viktig ikke å glemme at de ekstreme strømprisene de siste månedene skiller seg ut fra tidligere. De ser heller ikke ut til å synke med det første.

Vi må regne med å ha høyere priser enn det vi er vant med en god stund framover, sier Lund.

Strømprisene påvirkes av hvor mye kraft vi produserer, og hvor mye vi bruker.

Selv om flere kraftprosjekter er under utvikling, vil det ta tid før norske forbrukere merker det. Europeiske priser kan dermed bli normalen fram til 2030.

Et stadig aktuelt spørsmål er derfor: Skal vi produsere mer kraft nå?

Enormt kraftbehov

Hvert år produserer norske vannkraftverk omtrent 140 terawatttimer (TWh). Vindmøllene våre produserer omtrent 10 TWh årlig.

Av dette har Norge et typisk kraftoverskudd på 10 Twh. Det selges ofte til utlandet.

Men behovet for kraft og strøm vil bli langt større i fremtiden. Med alt som skal elektrifiseres tror NVE-sjefen at vi kommer til å trenge rundt minst 40 nye TWh innen 2040.

Hvordan vi skal løse dette er et politisk spørsmål, ifølge Lund.

Og en aktuell løsning som diskuteres nå er en av grunnpilarene i norsk kraftproduksjon: Vann.

Ny kraft i gammel debatt

De siste ukene har en gammel debatt gjenoppstått. Det har igjen blitt aktuelt å snakke om utbyggingen av norske vannkraftverk.

Noe av årsaken har nettopp vært de rekordhøye strømprisene.

Mange ordførere vil ta vernede elver i bruk. Representanter fra både Arbeiderpartiet og Høyre har snakket om ny teknologi og «skånsom kraftutbygging».

Det har fått miljøbevegelsen til å se rødt. De frykter at politikerne skal kaste seg over uberørt natur for å produsere ny kraft.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er sjokkert over at politikerne debatterer muligheten for å bygge ut vernede vassdrag.

Foto: Naturvernforbundet Foto: Naturvernforbundet

Uansett teknologi blir naturverdiene påvirket når man tar bort vann der det er naturlig, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

For over 20 år siden slo statsminister Jens Stoltenberg fast at tiden for store vannkraftutbygginger var forbi.

Nå mobiliserer miljøbevegelsen, for kanskje å kjempe gamle kamper om igjen.

– Det viser hvor utrolig desperate noen politikere er for å vise handlekraft i kraftdebatten, sier Gulowsen.

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Flere hundre mennesker har slått leir ved nullpunktet i Stilla for å hindre anleggsarbeidet  og kraftutbyggingen. Parolen

Miljøbevegelsen har kjempet for vassdragene tidligere. Kampen om Alta-vassdraget skapte engasjement, sinne og debatt på 1970- og 80-tallet.

Foto: Erik Thorberg / NTB
HISTORISKEBILDER

Miljøbevegelsen har kjempet for vassdragene tidligere. Kampen om Alta-vassdraget skapte engasjement, sinne og debatt på 1970- og 80-tallet.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Kommende stormer

Vinterstormen «Gyda» er årets første. Denne uken herjet flom og uvær i flere fylker. I fremtiden vil regnflommene i Norge bli større og kommer oftere, ifølge en klimarapport.

Derfor diskuterer politikerne om flomdempende tiltak også kan brukes til kraftproduksjon.

Spørretime i Stortinget

Statsminister Jonas Gahr Støre deltok i debatten om vannkraft i Stortinget onsdag denne uken.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTBFoto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vassdragsvernet skal ligge fast. Tematikken flom og flomdemping er løftet som en mulighet for kraft også, men da skal ikke verneverdiene settes i spill, sa statsminister Jonas Gahr Støre i spørretimen på Stortinget onsdag.

Naturvernforbundet holder fast på at all inngripen i norske vassdrag må unngås, også forebygging mot flom.

– Fram til nå har ingen vernede vassdrag blitt bygget ut som flomdempende tiltak, og det bør det heller ikke bli i tiden som kommer, sier Gulowsen.

Solnørelva

«Gyda» traff store flere fylker med stor kraft denne uka. Her fra Solnørelva på Vestlandet.

Foto: Øyvind Sandnes
Ekstremværet Gyda

E39 ved Vinjeøra i Trøndelag ble stengt på grunn av skader fra vinterstormen.

Foto: Svein Stavås / NTB
Store vassemengder på Brautaset i Ørsta kommune under ekstremvêret Gyda.

Store vannmengder på Brautaset i Ørsta kommune.

Foto: Arne Flatin / NRK

Vil satse på energisparing

Så hvordan skal man møte fremtidens kraftbehov?

Gulowsen er ikke i tvil om hva han mener.

Det aller viktigste er å bruke mindre energi. Satsing på energisparing kan hjelpe på god vei. Når vi har klart det, står ny teknologi klar til å ta over, sier han.

Energieffektivisering er et tema også NVE har troen på.

– Det er nok et område vi kan og bør gjøre mer i årene fremover, sier direktør Lund.

Han forklarer at aktiv energisparing i for eksempel norske bygninger er et godt og veldig miljøvennlig tiltak.

Men alene vil det neppe være nok. Ifølge NVE har energisparing i bygg et potensial på 10–15 TWh i 2040.

Lund vil ikke si hva han syns norske politikere bør gjøre.

NVE anslår at produksjon av vannkraft vil øke noe framover. Da har de ikke regnet med utbyggingen av vernede vassdrag.

Hvis man vil ha en betydelig økt effekt av norsk vannkraft må man regne med å gjøre omfattende naturinngrep, tror han.

– Det er neppe mye kraft å hente i vernede vassdrag uten å gå inn i indrefileten av norsk natur, sier Lund.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger