Se, Norge lekker!

Oppdatert 14.05: Vi har lagt inn mer presise bilder tatt med varmesøkende kamera.

– Det er jo fra krigens dager dette bygget her. Det var ikke all verdens godt med isolasjon rundt vinduer og slikt den gang, sier Pål Snoen i eiendomsavdelingen i NRK, og peker på en 80 år gammel vinduskarm.

NRKs ikoniske hovedkontor på Marienlyst lekker. Det er ikke bare sendelampene som lyser rødt.

Hele bygget gløder.

Vårt varmekamera viser at det tyter varme ut av de historiske veggene. Forholdene var ikke optimale da bildene ble tatt. Likevel viser de mørkerøde områdene på veggen der hvor varmetapet er størst.

De gamle byggene bidrar til at NRK har en gigantisk strømregning. Det er nesten bare sjukehus som bruker like mye energi per kvadratmeter.

Men NRK er ikke alene om å fyre for kråkene. Det gjør de fleste av oss. Vi nordmenn sløser med energien.

For det er bare finnene som bruker mer energi per person enn nordmenn når vi varmer opp husene og næringsbyggene våre (se graf).

For å sikre at vi har nok strøm bygger vi vindturbiner, til massive protester. All strømmen skal gå til det grønne skiftet: Bilene, bussene, ferjene og industrien vår må bruke elektrisitet i stedet for bensin, diesel og gass.

Og hvis vi i tillegg ønsker at ny industri som datasentre og batterifabrikker skal etablere seg her, trengs det mye mer fornybar kraft.

Men kanskje løsningen på dette ikke er vindturbiner?

NRK fikk drøssevis av reaksjoner da vi skrev om hvordan Norge skal skaffe nok strøm i årene framover:

Folk er fortvilet over at vi ikke snakker mer om strømsparing. For hvis vi klarer å spare mer, vil det bli mindre behov for å bygge vindturbiner.

Møter veggen

– Disse har vi skifta.

Pål Snoen gjør så godt han kan for å spare.

Vi har fulgt etter ham gjennom de lange, smale gangene på Marienlyst, og stoppet ved en blå neonlampe formet som P3s logo.

Men Snoen peker på ei lyspære i taket.

– Vi skal skifte denne fra 36 watt til 12 watt. Da sparer vi to tredjedeler. Det hører kanskje litt lite ut, men når du har noen tusen sånne, så blir det noen kWh i året som vi sparer i strømforbruk.

Det er også installert varmepumpe og vannbåren varme i de gamle byggene, og så blir det brukt overskuddsvarme og fjernvarme.

– Disse tiltakene har gjort at strømbruken har gått stødig nedover de siste ti årene, sier han.

Men enkelte steder møter Snoen og kollegene veggen. Nærmere bestemt tre av veggene på Kringkastingshuset – den eldste av dem fra 1938.

Veggene er freda og kan ikke etterisoleres.

Norge i rødt

Vi flytter varmekameraet vekk fra NRK-bygget og bort til et vanlig boligstrøk i Oslo.

De mørkerøde områdene er de varmeste. Dette kan tyde på dårlig isolasjon, men det kan også skyldes andre ting. Det var ikke optimale forhold da bildet ble tatt.

Nordmenn elsker å pusse opp, men vi gjør ikke all verden for å isolere og stoppe varmetapet i husene våre.

Totalt pusset vi opp hus og hytte for nesten 100 milliarder kroner i 2020, ifølge Prognosesenteret. Det er 4 milliarder mer enn året før.

Likevel ble summen fra Enova som gikk til energieffektiviseringstiltak i norske boliger, halvert i den samme perioden, fra 335 millioner kroner i 2019 til 156 millioner i 2020.

– Vi bruker enormt mye penger på å pusse opp i Norge, men vi har ikke greid å vri disse investeringene til energieffektive løsninger, sier Guro Hauge i miljøorganisasjonen Zero.

Vi treffer henne utenfor det såkalte Fjernsynsbygget på Marienlyst.

Bygget er fra 1960-tallet og er like dårlig isolert som Kringkastingshuset, selv om det er en del nyere.

Guro Hauge har kjempet for energisparing en god stund. I 2010 gav hun råd til politikerne om hva som burde gjøres med energibruken i norske bygg, gjennom noe som het Arnstad-utvalget.

Fjernet sparetiltak

Etter det har ting gått i feil retning.

En gjennomgang som NRK har gjort, viser at regjeringen det siste tiåret har latt være å følge opp en rekke råd og vedtak når det gjelder energieffektivisering, som for eksempel:

• Energikrav når vi pusser opp bygg.
• Premiere utbyggere som bygger mer energieffektivt enn det som er standard.
• Nasjonal strategi og måleinstrument for energieffektivisering.
• Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ble vedtatt av Stortinget i 2012, men er fortsatt ikke innført.
• I 2017 vedtok Stortinget at regjeringen måtte komme med en plan på hvordan vi skal nå et mål på 10 TWh energisparing i norske bygg innen 2030. Dette har ikke regjeringen fulgt opp.

I tillegg har klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) nettopp endret mandatet til Enova:

I stedet for å støtte energieffektivisering, skal det statlige foretaket støtte klimatiltak mer generelt. Resultatet er at tiltakene til å spare energi i alle bygg bortsett fra privatboliger, kuttes ut.

Næringsbygg og borettslag får dermed ikke lenger støtte fra Enova hvis de vil gjøre tiltak.

– Energieffektivisering er et område som politikerne dessverre ikke har brydd seg veldig mye om. Regjeringen har til og med avskaffet den viktig ordningen vi hadde for energieffektivisering, sier Hauge.

– Støtter ikke lønnsomme tiltak

Statsråd Sveinung Rotevatn påpeker at regjeringen har gjort en del når det gjelder energieffektivisering. Blant annet stilles det strenge krav til nybygg.

Han sier den nye avtalen med Enova skal sørge for at vi bruker mer penger, ikke mindre, til energieffektivisering.

– Men det betyr ikke at alle ordningene vi har hatt før skal vare til evig tid. Når teknologien har blitt konkurransedyktig er vi nødt til å la teknologien stå på egne bein.

– Og så må vi rette inn støtta der den virkelig trengs, og det er på enda nyere teknologi som skal gi oss enda bedre energieffektivisering, blant annet i husholdningene, sier ministeren til NRK.

Les hele tilsvaret fra regjeringen nederst i saken.

Enova støtter altså fortsatt folk som gjør strømsparende oppgraderinger hjemme.

Problemet er bare at pengene ikke når ut til de tusen hjem i den grad de skal.

Ifølge pressesjef i Enova, Eiliv Flakne, stemmer det at de ikke delte ut så mye penger som de hadde budsjettert med i 2020.

– Årsaken til det er mangesidig. Oppslutningen rundt Enovatilskuddet i 2019 var særdeles høy på grunn av det nært forestående forbudet mot oljefyr, strømprisen var lav i store deler av året, noe som ofte gir en lavere aktivitet for energitiltak i hjemmet, det var kanskje noe usikkerhet knyttet til koronasituasjonen samt andre faktorer, sier han.

Få med håndverkeren

Guro Hauge kikker på alle de forskjellige NRK-byggene på Marienlyst.

Et lite stykke norsk arkitekturhistorie.

Fordelen med NRK og andre selskaper, er at de ofte vet hva som må til for å spare strøm i byggene sine.

Det er verre for folk flest.

Hauge mener det er svært viktig at boligeiere som skal pusse opp, får gode råd om hva de kan gjøre for å kutte i strømregninga.

Løsningen er kunnskapsrike håndverkere som kan «reklamere» for energieffektive løsninger og vet hva som kan gi støtte fra Enova.

– Håndverkere er en viktig rådgiver for boligeiere, og kan bli en «salgskanal» for energitiltak. I dag er det få insentiv for håndverkere til å selge inn disse tiltakene, sier Hauge.

Ser vi utover landegrensene, er renovering og energisparing blant de aller viktigste klimatiltakene.

Særlig i EU. EU-kommisjonen har blant annet laget en strategi for å «pusse opp» hele EU for å kutte klimautslippene fra bygg.

Samtidig har det gått tregt her hjemme. Norge har ennå ikke implementert den forrige versjonen av EU energieffektiviseringsdirektiv, som ble vedtatt i EU i 2012.

– Innholdet i direktivet er allerede i stor grad utdatert, sier Bård Baardsen, som er rådgiver i Norsk varmepumpeforening.

Ikke håp for Marienlyst

Vi er flinkere på å tenke strømsparing når vi bygger nytt i Norge, ifølge ekspertene.

Der er vi langt framme. De norske byggekravene er strenge når det gjelder energibruk, sammenlignet med andre land.

Men det har ikke all verdens betydning i den store sammenhengen. For nybygg utgjør bare i gjennomsnitt 1 prosent av bygningsmassen hvert år.

Skal vi derfor få resultater, må vi gå løs på byggene som allerede finnes.

På Marienlyst blir imidlertid det for dyrt.

Vi har fulgt etter Pål Snoen fra det grå Kringkastingshuset, gjennom ganger og dører til den såkalte G-fløya.

Dette bygget er fra 80-tallet. Mye nyere enn resten altså, men også da kunne de lite om energisparing. Trappesjakta vi står i er berykta: Her må NRK-medarbeidere hutre seg gjennom på vei til kantina vinterstid.

– Denne trappesjakta er bygget i glasstein for å få inn lys, men isolasjonsevnen er ikke all verden, sier Snoen.

Nå har han og kollegene sluttet å gjøre så mye for å spare strøm.

Det går an å gjøre det meste av Marienlyst til et energieffektivt bygg. I teorien. Da må alt – minus den freda fasaden – bli strippa helt ned til bare bjelker og reisverk står igjen. Og så må vegger og alt bli bygget opp fra bunnen.

– Da er det vesentlig billigere å bygge helt nytt, sier Snoen

NRK har solgt tomta på Marienlyst og skal om noen år flytte inn i flunkende nytt bygg. Den skyhøye strømregninga er noe av grunnen. NRK kan fort spare 50 prosent i strøm i nybygget.

Så nå er det noen andre som må overta de freda fasadene og vinduskarmene.