Slik vil Yara kutte et av Norges største utslippspunkt

Yara ønsker å gå fra gass til strøm på ammoniakkanlegget i Porsgrunn. Det vil kutte utslipp tilsvarende 300.000 biler – men forutsetter offentlig støtte.

Yaras anlegg i Porsgrunn i Telemark.

Yaras anlegg på Herøya å Porsgrunn er et av Norges aller største fabrikkområder.

Foto: Yara
CO₂ i atmosfæren
415 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Vi ser nå på muligheten for å elektrifisere hele ammoniakkproduksjonen på Herøya, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara til NRK.

Konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara

Konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

På Herøya i Porsgrunn ligger ett av Norges største industriområder – og en av Norges aller største «klimasyndere».

Yaras anlegg på Herøya slipper årlig ut over 800.000 tonn CO₂. Til sammenlikning er utslippene fra hele Oslo om lag 1,3 millioner tonn i året.

Mesteparten av utslippene fra Herøya kommer fra produksjonen av hydrogen som så brukes til å lage ammoniakk. I dag lages hydrogenet av gass. Hvis man legger om til strøm i stedet, vil man gå fra såkalt «grå» til «grønn» hydrogenproduksjon (se faktaboks).

– Mye av teknologien finnes i dag, men det handler om å skalere opp, sier Holsether.

Ifølge Yara kan et pilotanlegg komme i drift i løpet av 2023. Et fullskala ombygd anlegg kan tidligst stå ferdig i 2026.

Vil bruke mer strøm enn Bergen

Et fullskala ammoniakk-anlegg på Herøya vil trenge relativt heftige mengder med strøm.

Yara anslår selv effektbehovet til 450-500 megawatt. Dette tilsvarer rundt 2.000 av Teslas nyeste superchargere på 250 kilowatt.

Årsforbruket er sitipulert til rundt 5 terawattimer (TWh). Til sammenlikning var strømforbruket i Bergen i fjor 3,7 TWh.

Klimaløsning for skip

Ammoniakk har en rekke bruksområder utover produksjon av kunstgjødsel. Blant annet er det blinket ut som en viktig klimaløsning når det gjelder drivstoff til skip.

For mens en del ferger kan gå på strøm og batteri, er dette uaktuelt for større skip som skal langt. På «mellomdistanse» er hydrogen aktuelt, men for de virkelige lange seilasene er ammoniakk mer praktisk.

Om lag halvparten av ammoniakken som lages på Herøya selges på verdensmarkedet.

– Det handler å bidra til at hydrogenindustrien får skala, for skala vil være med å drive kostnadene ned, sier Holsether.

Ber om offentlig støtte

Samtidig legger ikke Holsether skjul på at det vil bli vanskelig å gjennomføre planene uten en viss grad av offentlige støtte.

Å lage utslippsfri ammoniakk i dag er mer enn dobbelt så dyrt i forhold til den tradisjonelle metoden med gass.

– Her vil jeg dra paralleller til solindustrien og hvordan den ble utviklet hvis du går 15–20 år tilbake, sier Holsether.

Han sikter til at solcelleanlegg i mange år mottok store land subsidier i land . Men etter hvert som produksjonen av solcellepaneler økte, falt kostnadene dramatisk. I mange land er nå solkraft den billigste energiformen – uten støtte.

– Nå har vi en tilsvarende mulighet for Norge å ta et lederskap og drive fram en hydrogenindustri.

Han sier det er for tidlig å komme med et anslag på hvor mye et anlegg vil koste. Derfor vil han heller ikke si hvor mye støtte det er aktuelt å søke om.

Jubel fra klimahold

Natur og Ungdom mener Yaras planer om å legge om til strøm på Herøya er svært gledelige nyheter.

Morten Hansen er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Morten Hansen sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom.

Foto: Jørgen Næss Karlsen / Natur og Ungdom

– Dette er et stort punktutslipp og absolutt et sted der det har vært stort forbedringspotensiale rent klimamessig, skriver sentralstyremedlem Morten Hansen til NRK i en e-post.

Han etterlyser samtidig at flere industriaktører tar liknende grep.

– Når vi står midt i en global klimakrise er det merkelig at vi ikke ser flere store industriaktører gjøre som Yara og tilpasse driften til å kunne fortsette også etter 2030 og 2050 når utslippene våre skal være langt lavere enn i dag.

Marius Gjerset, Zero

Marius Gjerset er teknologiansvarlig i Zero.

Foto: Zero

Også hos miljøstiftelsen Zero er det glede å spore over Yaras planer. Teknologiansvarlig Marius Gjerset mener staten bør ta en del av regningen.

– Dette er et viktig klimagjennombrudd i en industri med høye utslipp. Regjeringen må nå sørge for at Enova støtter prosjektet slik at det kan realiseres, skriver han i en e-post til NRK.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger